Vin- og brennevinskyndig. Foreldre: Fabrikkeier, overrettssakfører Johan Arndt Svensson (1868–1937) og Sigrid Monsen (f. 1883). Gift 1937 med Nelly Maria Johansson (f. 23.12.1905).

Med sine inngående bransjekunnskaper om vin og brennevin og sin dype respekt for alkoholkulturen skulle Haakon Svensson – også takket være sin sentrale posisjon som innkjøpssjef i Vinmonopolet gjennom mer enn 25 år – komme til å øve sterk innflytelse på forståelsen for og betydningen av vin i Norge. Mange gir ham æren for at vi etter hvert har fått en vinkultur her i landet.

Svensson vokste opp i Kristiania som sønn av en tønnefabrikant. Etter eksamen fra Oslo Handelsgymnasiums høyere avdeling 1924 og examen artium på engelsklinjen som privatist 1925 hadde han kortvarig kontorpraksis i tre ulike Oslo-fimaer, før han 1927 ble ansatt i det nyopprettede statlige A/S Vinmonopolet, hvor han ble værende til sin død. Han var sekretær ved hovedadministrasjonen i Oslo 1930–37, deretter kontorsjef ved avdelingen i Trondheim og fra 1945 igjen ved hovedadministrasjonen i Oslo, som innkjøpssjef og senere innkjøpsdirektør. Som nyansatt gjennomførte han i utdannelsesøyemed en lang rekke opphold i vin- og brennevinsdistriktene i Europa, og ved hyppigere, senere besøk nøt han stor respekt for sine inngående varefaglige, språklige og kulturelle kunnskaper.

Svenssons klare oppfatning av at rimelig vin også måtte være av høyverdig kvalitet, gikk som en rød tråd gjennom hele hans yrkeskarriere. Her i landet ble han i første rekke kjent som mannen bak “sekskroners rødvin”, det gode tilbudet av velutvalgte “små” bordeauxviner og det rike utvalget av portvin. (Under forbudstiden i 1920-årene var Norge nødt til å legge opp store lagre av sherry og portvin som ledd i handelsavtalene med produsentlandene Spania og Portugal, som ellers ville nekte å kjøpe vår klippfisk. Etter at det 1923 på ny ble tillatt å selge hetvin – mens brennevinsforbudet bestod til 1927 – ble lagrene solgt ut og skapte på få år nye drikkemønstre i Norge.)

Den populære “sekskroners” hadde sin forløper i det store lageret av franske og italienske viner som de tyske okkupasjonsstyrkene etterlot seg i Norge ved frigjøringen 1945. Disse vinene ble blandet sammen til to standardprodukter, kalt henholdsvis “Rødvin” og “Hvitvin”, som ble lagt ut for salg 1. januar 1946. Beholdningen på flere hundre tusen liter ble solgt ut i løpet av et år, og suksessen gav opphavet til ideen om å komponere en ny blandingsvin som kunne selges til en rimelig pris. Samtidig ønsket man å dreie forbruket bort fra brennevin, som da var den foretrukne alkoholvarianten i Norge (det ble konsumert 10 ganger så mye brennevin som vin).

Svensson fikk i oppdrag å gjøre avtaler om kjøp av større partier som kunne blandes til det nye produktet, og til den første blandingen valgte han viner fra regionen Midi i Frankrike, fra Valencia-området i Spania og fra Algerie; etter hvert ble innslaget av spansk vin økt opp mot 80 prosent. Rødvinen, som på folkemunne raskt fikk klengenavnet “Château Hasle”, ble introdusert 1. januar 1950, til en utsalgspris på 6 kroner per flaske (av dette var 2 kroner et såkalt “krisetillegg”); prisen holdt seg på dette nivået til 1968. Salget økte jevnt og trutt gjennom 1950-, 1960- og 1970-årene til en topp med 3,8 millioner liter 1981. Senere har salget gått tilbake, men så sent som 1997 var “sekskroners” fortsatt det mest solgte enkeltmerke av rødvin på Vinmonopolet. Totalt er det siden 1950 solgt mer enn 120 millioner liter “vanlig rødvin”, som under navnet Arcus Rødvin nå (2004) koster 73 kroner per flaske (hvilket tilsvarer 4,76 kroner i 1950-kroner). 2003 ble det solgt 233 000 liter Arcus Rødvin, dvs. 0,7 prosent av det samlede rødvinssalg.

Svensson var en usedvanlig begavet foredragsholder, og han skrev to bøker innenfor sitt fag: det omfattende verket Vin og brennevin, som var overdådig illustrert av Gösta Hammarlund, og som også ble utgitt i Sverige og Danmark, og den noe mindre Fransk vin. For mange er fortsatt Vin og brennevin den store klassikeren innen norsk vinlitteratur.

Med alkoholkultur forstod Haakon Svensson både folks frihet til å velge om de ville drikke eller ikke, og det å ikke misbruke alkoholen. Han understreket ved alle anledninger at overalt, på restauranter og i selskaper, skulle alkoholfrie varer kunne serveres uten noen kommentarer eller vennlig press.

Haakon Svensson var hedret med franske og portugisiske ordener.

  • Vin og brennevin, 1953 (4. utg. 1992; dansk utg. 1954)
  • Fransk vin, 1956
  • Stud. 1925, 1950
  • O. Hamran og C. Myrvang: Fiin gammel. Vinmonopolet 75 år, 1998
  • S. Glendrange: “Polets lille røde”, i Dagbl. 6.5.2002