Kringkastingsmann og forfatter. Foreldre: Pianist og klaverpedagog Inge Rolf Ringnes (1894–1971) og Anne Johanne (“Hanna”) Prior Bergh (1899–1965). Gift 1960 med sosionom Betty Frisak (9.2.1933–), datter av dr.ing. Arvid Frisak (1885–1978) og Astrid Brinchmann (1895–1983). Sønnesønn av Ellef Ringnes (1842–1929); sønnedatters sønn av Johannes Bergh (1837–1906; se NBL1, bd. 1).

Haagen Ringnes var gjennom NRK Fjernsynets første 35 år en av Norges ledende fjernsynsjournalister og en pioner innenfor nye formater.

Ringnes vokste opp i Oslo og tok examen artium på Riis gymnas 1946. Deretter begynte han å studere ved Universitetet i Oslo, og han hadde også et års opphold ved Trinity College of Music i London. Ved siden av studiene arbeidet han i pressen, og etter cand.mag.-eksamen 1955 (med fagene engelsk, historie og musikk) var han ansatt i Associated Press 1956–59.

Haagen Ringnes kom til NRK 1959 som programsekretær i Dagsnytt radio og gikk derfra til fjernsynets Dagsrevyen 1962, hvor han snart ble kjent som en pågående og kreativ, men aldri overdrevent anmassende reporter og intervjuer. Hans spesialitet var de uventede spørsmål. “Hvordan har De sovet i natt?” spurte han Einar Gerhardsen på Slottsplassen den morgenen under Kings Bay-krisen 1963, da Gerhardsen hadde vært hos kongen og anbefalt John Lyng som sin etterfølger. Folk omkring lo overrasket av den uventede replikken, men Gerhardsen visste å turnere: “Takk jeg har sovet godt, fordi jeg har god samvittighet,” forsikret han. Sammen med Per Øyvind Heradstveit og Mette Janson var Ringnes den reporter som fra tidlig i 1960-årene gjorde Dagsrevyen til fjernsynets i særklasse mest sette programpost.

1966 gikk Ringnes over til Opplysningsavdelingen og la som programleder for programserien I bokhylla grunnlaget for bokmagasinformatet, som siden har vært en gjenganger i NRK Fjernsynet. 1969 introduserte han programformen talkshow, et den gang uprøvd format i Norge, med det elegant gjennomførte lørdagsmagasinet Her og nå. Hvor nytt og friskt dette virket, viste seg især lørdag 1. mars 1969, da hans to gjester, universitetslektor Erling Nielsen og popsangeren Arne Bendiksen, i løpet av fem minutters konfrontasjon drog i gang det som ble årets store tema, debatten om populærkulturen og dens eventuelt fordummende virkning.

I årene 1967–69 gjennomførte Haagen Ringnes, som selv var overbevist humanetiker, programserien Tanker om tvil og tro, ettertenksomme samtaler med i hovedsak agnostikere; samtalene kom senere i bokform under samme tittel. Favorittobjektet var i denne som i andre sammenhenger den rasjonelle og karismatiske Karl Evang, som gjennom Ringnes' formidling også ble en fjernsynspersonlighet.

1975 ble Ringnes, ved det han selv har kalt en tilfeldighet, ansvarlig for Opplysningsavdelingens satsing på et i særklasse brennbart tema: en programserie om de straffedømte NS-medlemmene og deres syn på okkupasjonen og rettsoppgjøret. Arbeidet med I solkorsets tegn ble meget krevende for Ringnes og produksjonslederen Hanne Hoel og producer Jan Størseth, ikke minst fordi så mange av de gjenlevende NS-ledere vegret seg mot å medvirke, eller trakk seg på grunn av krav fra familien etter først å ha sagt ja. Boken Ringnes utgav etterpå viser til fulle hvor ekstremt sensitivt landssviket var, og hvor komplisert det var å få til en saklig dokumentasjon av rettsoppgjøret, selv over 30 år etter frigjøringen.

Da serien ble vist i fire deler 1981, vakte den voldsomme kontroverser. Noen dager før premieren 25. februar skjedde de såkalte Hadelandsdrapene, som på en dramatisk måte satte nazismen/nynazismen i relieff. Opinionsledere på venstresiden, fra Arne Skouen til Jon Michelet, advarte NRK mot å sende serien. Politikere og seere reagerte spontant bare på tanken om at NS-folk skulle få lov å si sin mening. “Til å spy av,” sa en kjent parlamentariker. Men Ringnes og NRK stod fast ved programideen – å gi rom for de straffedømtes egen versjon. “Serien er ment som et korrektiv og et supplement til det som tidligere er skrevet om denne dramatiske epoke,” sa programlederen til en avis. “Historien skrives jo nesten alltid av seierherrene.” De omfattende reaksjonene viste at store deler av norsk opinion ennå ikke var enig i dette. Debatten er senere gjort til gjenstand for analyse av etnologen Anne Eriksen i hennes bok Det var noe annet under krigen.

Haagen Ringnes leverte gjennom årene en rekke innslag i fjernsynets forskjellige kulturmagasiner, bl.a. portretter av Jens Bjørneboe, Peter Wessel Zapffe og Torborg Nedreaas. I 1990-årene var han ansvarlig for serien Der og da, som gav gjensyn med noen av 1960-årenes høydepunkter fra det han nå omtalte som “opplysningstiden” i norsk fjernsyn, epoken da det lisensfinansierte NRK uten konkurranse kunne bestemme hva publikum burde se.

Av Ringnes' mange litterære bidrag fremstår boken om Johan Borgen, med undertittelen “Har vi ham nå? Bruddstykker av et portrett”, som verdifull, både som kildeskrift og som beretning. Samtaler med Dronningen gir innblikk i dronning Sonjas liv og historie, men når ikke samme dybde.

Haagen Ringnes var styremedlem i Human-Etisk Forbund, og han mottok Humanistprisen (1995) og Xantippeprisen (1998).

  • Her og nå. Utdrag av en fjernsynsserie, 1969
  • Tanker om tvil og tro. 9 fjernsynsintervjuer, 1969
  • Hans i Halvorstua. Arbeiderveteranen Hans Johansen forteller, 1975
  • I skyggen av solkorset. Notater fra en fjernsynsserie, 1981
  • Johan Borgen – har vi ham nå? Bruddstykker av et portrett, 1993
  • Samtaler med Dronningen, 1997
  • Reflekser i trylleglass. Stemmer fra vårt århundre, 1998
  • Klipparkivet, NRK
  • HEH 1994
  • opplysninger fra Haagen Ringnes, 2003
  • Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl. 26.2.1966
  • Tegning av d.s.; gjengitt i Dagbl. 21.3.1981
  • Tegning av Ulf Aas; gjengitt i Aftenp. 22.6.1996