Kjøpmann, skipsreder, verftseier og assuransedirektør. Foreldre: Kjøpmann og skipsreder Hans Eleonardus Møller (1780–1860) og Inger Aall (1774–1856). Gift 21.9.1827 med sin kusine Amborg Laura Aall (20.2.1803–3.10.1889), datter av jernverkseier og politiker Jacob Aall (1773–1844) og Louise Andrea Stephansen (1777–1825). Sønnesønn av Hans Møller (1736–96; se NBL1, bd. 9); søstersønn av Niels Aall (1769–1854), Jørgen Aall (1771–1833) og Jacob Aall (1773–1844).

Hans Eleonardus Møller var en foregangsmann innen norsk skipsassuranse og sentral ved etableringen av klassifiseringsselskapet Det norske Veritas 1864. Han var også en betydelig kjøpmann, reder og verftseier i Porsgrunn.

Møller vokste opp på gården Åkre i Gjerpen. Han tok examen artium 1820 og anneneksamen året etter. Deretter oppholdt han seg noen år i utlandet for å utdanne seg innen handel, før han slo seg ned som kjøpmann og reder i Porsgrunn. 1821 overtok Møller og broren Nicolai farens to hus og en tomt i Storgata i Porsgrunn, der de startet forretning, foruten to sjøboder, to materialhus samt en skipskran på Osebakken mot Porsgrunnselva.

Møller bygde opp en betydelig rederivirksomhet, til dels med skip bygd på eget verft på Osebakken. Her ble det 1839–47 sjøsatt fem skip. Etter hvert baserte han rederidriften på innkjøpte brukte fartøyer fra utlandet.

Møller var muligens den første rederen ved Langesundsfjorden som satset på emigrantfart. Briggen Washington ankom New York første gang 30. juli 1842 med “...63 teledøler i god behold”. Det gikk ikke alltid så bra. Under overfarten 1861 i Møllers Maple Leaf omkom 21 av passasjerene. Skipet hadde 65 passasjerer for mye. Episoder som dette førte til at Stortinget 1863 vedtok den første norske lov om offentlig kontroll med emigrantskip.

Møllers største innsats er knyttet til utviklingen av skipsassuransevesenet i Norge. Hans egen næringsvirksomhet og nære familietilknytning til Jacob Aall, som tidligere hadde virket for opprettelse av gjensidige assuranseforeninger, la trolig grunnlaget for hans interesse for assuransesaken. Han var blant de første innmeldte rederne i den første gjensidige skipsassuranseforening i Norge, Langesundsfjordens Assuranceforening (1837). Selv om Møller, etter eget utsagn, ikke var blant foreningens stiftere, fikk han avgjørende innflytelse på dens videre utvikling. Initiativtaker var kjøpmann og skipsreder Jacob Müller fra Porsgrunn, mens Møller var medlem av direksjonen fra 1838, det meste av tiden som formann. Foreningen ble først drevet fra Skien, men ble 1839 flyttet til Porsgrunn og omdøpt til Den første Norske Assuranceforening, med H. E. Møller d.e. som kasserer og bokholder. Foreningen skulle primært betjene seilskipsrederne i Grenlandsområdet, men 1852 ble den åpnet for alle norske redere.

I 1840-årene planla Møller å etablere et forsikringsaksjeselskap ved siden av foreningen. Han fikk ikke nødvendig tilslutning, men ideen gav støtet til etableringen av Christiania Søforsikringsselskab 1848. Sammen med sin svoger, amtmann H. J. C. Aall, stiftet han 1853 Porsgrunds Søforsikringsselskab, som i motsetning til de gjensidige foreningene også dekket last og frakt. Selskapet samarbeidet den første tiden nært med Første Norske.

Møller ledet Første Norske med stor fremgang, og mot slutten av 1850-årene var han blant Norges høyest gasjerte menn. Ved farens død 1860 foreslo han seg selv som bestyrer med sine to sønner som kasserer og assistent, alle på fast lønn. Han skulle selv forestå disponeringen av personalet innen kontorvirksomheten, som også omfattet hans eget rederi. Selv om Møller møtte velvilje fra foreningens representantskap, valgte han samme år å opprette assuranseforeningen Det norske Lloyd, hvor han ble direksjonens formann. Han tilbød lavere premier enn konkurrenten og innførte provisjonslønnede agenter i stedet for faste kommisjonærer, noe som raskt gav resultater.

Møller gjorde en stor innsats innen besiktigelsesvesenet. Første Norskes seksdelte klasseinndeling ble fra 1840-årene allment akseptert av de andre foreningene. De første spor av organisert fellesopptreden finnes fra 1850, da Møller fikk alle interesserte foreninger til å vedta felles krav for skip i trelastfarten på St. Lawrence, som var åpnet samme år. Den andre sentrale personen innen oppbyggingen av et norsk besiktigelsesvesen, Grimstad-rederen Morten Smith Petersen, ville 1856 at man skulle ta skrittet fullt ut og få selve bygningsreglene felles. 7 foreninger gikk 1859 inn for dette. 1861 la Møller frem et utkast til lover for opprettelse av felles besiktigelsesvesen for gjensidige assuranseforeninger. Han utgav fra 1862 Klassefortegnelse over norske Skibe, en oversikt over skip innmeldt i de samarbeidende foreninger. Under Møllers ledelse ble assuranseforeningene i mai 1863 enige om å danne et uavhengig felles besiktigelsesvesen.

Møllers lovutkast ble, med små endringer, vedtatt ved etableringen av Det norske Veritas 1864. Han var blant de sterkeste drivkreftene bak etableringen, utarbeidet instruks for selskapets direktør og var formann for Veritas' representantskap fra starten og frem til sin død 1867.

H. E. Møller engasjerte seg også i det lokale bank- og kredittvesen. Allerede 1843 foreslo han i et formannskapsmøte i Gjerpen å opprette en sparebank i sognet, og året etter ble han varamann i den nyopprettede Porsgrunds Sparebanks første direksjon. Han var også medlem av komiteen som utarbeidet planene for Gjerpen Sparebank, opprettet 1848, og var styreformann i banken 1848–53. 1850 foreslo han overfor Finansdepartementet å opprette kredittforeninger. Departementet fant da ikke å kunne gå inn for planen. I stedet ble Kongeriket Norges Hypothekbank opprettet 1851. Kredittforeningstanken ble først realisert 60 år senere.

Møller var en initiativrik, fremsynt og vidtskuende person. I hjembygda var han medlem av forlikskommisjonen, valgmann og ordfører. Han var stortingsrepresentant for Bratsberg amt 1845, 1851, 1857 og 1858, samt vararepresentant 1848. Ved valget 1847 ble han i skiensavisen Correspondenten skildret som “…en frisindet, sjelden dannet og uavhængig Handelsmand med hvem ingen af de i dag udkaarede Repræsentanter kan maale sig i Intelligents”. Hans motstandere kalte ham “revolutionær”.

H. E. Møller skal også ha vært svært musikalsk og en habil amatørfiolinist. Den allsidige forsikringsmann, verftseier, reder og politiker spilte dermed bokstavelig talt på flere strenger.

  • Klassefortegnelse over norske Skibe, Skien 1862
  • Den 2den aarlige Klassefortegnelse over norske Skibe, Porsgrunn 1863
  • Den 3die aarlige Klassefortegnelse over norske Skibe, Porsgrunn 1864
  • A. L. Coll: Skiensfjordens industri i tekst og billeder, 1902
  • C. Lund: Porsgrund 1807–1907 – et hundreaarsminde, Porsgrunn 1907
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • W. Klaveness og K. Lorange: Sjøforsikringens historie, bd. 3:2 i Den norske sjøfarts historie, 1929
  • J. O. Egeland: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • F. C. Knudsen: Gjerpen–Porsgrund, Porsgrunn 1948
  • J. N. Tønnessen: Porsgrunns historie, bd. 2, Porsgrunn 1957
  • K. Færden: Forsikringsvesenets historie i Norge 1814–1914, 1967
  • T. Christensen: Gjerpen bygds historie, Skien 1978
  • A. Thowsen: Den norske Krigsforsikring for Skibe, del 1, Bergen 1988
  • H. B. Bystrøm: Gatelangs i Porsgrunn, Porsgrunn 1993