Faktaboks

Jacob Aall
Født
27. juli 1773, Porsgrunn, Telemark
Død
4. august 1844, Næs Jernverk i Holt (nå Tvedestrand), Aust-Agder, begr. på Holt kirkegård
Virke
Jernverks- og godseier, politiker, historiker og litterat
Familie
Foreldre: Trelasthandler og godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–98) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Gift 6.12.1799 i Helligaands Kirke, København med Lovise Andrea Stephansen (30.10.1779–30.5.1825), datter av bokholder, justisråd Lauritz Nyeland Stephansen og Anna Sejersløv. Bror av Niels Aall (1769–1854) og Jørgen Aall (1771–1833); fetter av Severin Løvenskiold (1777–1856); far til Jørgen Aall (1806–94) og Jacob Aall (1809–79; se NBL1, bd. 1); svigerfar til Otto Vincent Lange (1797–1870; se NBL1, bd. 8) og Hans Eleonardus Møller (1804–67).

Jacob Aall var utdannet teolog, men etablerte seg som jernverkseier i Nedenes og gjorde en viktig innsats for forsyningssituasjonen i distriktet i nødsårene under Napoleonskrigene. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann. Ved siden av sitt politiske og næringsmessige virke utfoldet han også et betydelig økonomisk og historisk forfatterskap.

Aall vokste opp i Porsgrunn som nest eldste sønn i en rik og kultivert kjøpmannsfamilie. Oppdragelsen var streng, og utdannelsen ble overlatt til en serie huslærere, hvorav den første var drikkfeldig, den annen udugelig, den siste begge deler og dertil en hyppig bruker av korporlig avstraffelse. Det myke og beskjedne guttesinn ble på denne måte tilført en følelse av usikkerhet og mistillit til egne evner som han bevarte livet ut. 15 år gammel ble han sendt til den ansette Nyborg skole på Fyn. Herfra ble han etter tre år dimittert, med sølvmedalje som beste elev, og bestod examen artium ved universitetet i København 1791. Studentertiden var lykkelige år, som vakte hans interesse for mange fag, bl.a. landbruksøkonomi. Men hans far hadde bestemt ham for prestegjerningen, og pliktoppfyllende studerte han flittig og ble cand.theol. 1795.

Usikkerheten hadde imidlertid ikke forlatt ham; hans prøvepreken hjemme i Telemark bestod i en fort og nesten uhørlig opplesning som overbeviste både ham selv og faren om at en geistlig løpebane neppe var naturlig. Tilbake ved universitetet 1796–97 fulgte han forelesninger i kjemi, fysikk og mineralogi, og 1797–99 fortsatte han i dette spor ved universitetene i Leipzig og Göttingen og ved bergakademiet i Freiberg i Sachsen, supplert med besøk ved de saksiske gruver og schlesiske jernverk.

Faren var død 1798, og ved tilbakekomsten til Norge brukte Aall sin del av farsarven til å kjøpe Næs Jernverk ved Tvedestrand. Dette var på den tid en vanskjøttet bedrift, i behov av så vel store og kostbare investeringer som radikalt endrede forhold både til de ansatte og til egnens bønder. Aalls faste ledelse og faglige dyktighet snudde etter hvert jernverket til en mønsterbedrift, og med sin varme menneskelighet og sin like respekt for høy og lav ble han snart elsket ikke bare av verkets ansatte, men hele egnens befolkning. De gode konjunkturer som varte frem til 1807, gjorde Aall til en formuende mann og gjorde det mulig for ham å innføre en ny støpningmetode som bidrog til å berge bedriften gjennom de harde krigsår som fulgte.

Krigsutbruddet 1807 rammet Norges eksport hardt og lammet korntilførselen som de foregående misvekstårene hadde gjort totalt livsnødvendig for landet. Aall overlot to malmskuter til regjeringen som kanonbåter og satset selv for fullt på arbeidet med å skaffe forsyninger til Arendal, Risør og Tvedestrand. Han kjøpte store mengder korn for lån og egne midler og solgte det i Norge til lav pris og på kreditt. I tillegg hadde han store tap ved forlis og oppbringelser. Den norske regjeringskommisjonen, under prins Christian Augusts ledelse, hadde uklare fullmakter og fikk liten hjelp fra regjeringen i København, og den ble gjenstand for heftig kritikk fra den ellers så saktmodige Jacob Aall (som senere karakteristisk nok angret sine skarpe ord). Ikke desto mindre mottok han kommisjonens “største Anerkjendelse for Mod og Virksomhed”.

Gjennom provideringsarbeidet kom Aall i nær kontakt med grev Wedel, som hadde det overordnede oppdrag som leder for den nedsatte provideringskommisjon, og august 1809 ble Aall sammen med sin bror Nils, som stod i spissen for provideringsvirksomheten i Porsgrunn, invitert til Bogstad for overlegninger om den politiske situasjon. Skjønt begge brødrene var dypt misfornøyd med krigen og Danmarks norske politikk, avviste de bestemt å slutte seg til Wedels planer om å bryte unionen med Danmark – Jacob Aalls “andet Fædreland” – og søke tilknytning til Sverige. September samme år hadde Aall en lang samtale med Christian August og utviklet i klare ord sitt syn på forholdene. På prinsens oppfordring fulgte han opp med en skriftlig utredning som han mot slutten av året i noe avdempet form offentliggjorde i skriftet Fædrelandske Ideer. Han reiste her bl.a. også krav om forbedret folkeundervisning, egen norsk bank og universitet.

Lisensfarten (transport av varer med nøytrale staters fartøyer mellom krigførende stater) på Storbritannia, som kom i gang mot slutten av året, betydde en midlertidig slutt på Aalls politiske virksomhet, men da den nye stattholderen, prins Christian Frederik, 1813 besøkte ham på Nes for å drøfte bankspørsmålet med ham, ble han igjen trukket inn. Han deltok i bankmøtet i desember samme år og lot seg velge inn i en komité som utarbeidet planene for en privat låne- og diskonteringsordning. Da han oppholdt seg i Christiania og således ikke var valgmann, var han egentlig ikke valgbar til Riksforsamlingen på Eidsvoll året etter, men amtets valgmenn valgte ham likevel enstemmig, og med prinsregentens samtykke ble valget godkjent.

Til tross for medlemskap i sentrale komiteer synes ikke Aall å ha spilt noen større rolle under Riksforsamlingen. Han manglet frimodighet i større forsamlinger og led dessuten sterkt under den hensynsløse personforfølgelse som ble drevet mot selvstendighetspartiets motstandere, og som også rammet ham selv. Tross sin kjærlighet til Danmark og klare egeninteresse som jernverkseier av fortsatt tilknytning til nabolandet i sør, kombinert med en nedarvet motvilje mot Sverige, hadde han innsett at Norge etter mange års krig, blokade og misvekst var uten kraft til å stå imot stormaktenes krav om union med naboen i øst. Det smertet ham dypt å måtte følge Wedels politiske linje og forsvare den overfor hatske angrep fra selvstendighetspartiets menn. Dette var hans ulykkeligste tid som offentlig mann.

På grunn av sin tvil om at Norges selvstendighet lot seg opprettholde, ble Aall ikke valgt til det overordentlige Storting høsten 1814, og etter at unionen var besluttet, avslo han Wedels tilbud om å foreslå ham til en plass i regjeringen. Heller ikke ville han la seg oppnevne som kommissær ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Først 1815 hadde han overkommet sin motvilje mot unionen tilstrekkelig til å la seg velge til stortingsrepresentant, og med unntak av 1818 og 1824 var han medlem av alle Storting frem til 1830.

Som stortingsrepresentant gjorde han en betydelig innsats som medlem og til dels formann i en rekke komiteer. Han satte seg, som han selv skrev, alltid på stortingsbenken “med et rolig og beskjedent Sind, fri for enhver Tanke om at spille en Rolle, og Miskjendelse og Misgunst faldt sjelden paa min simple Vei”. Selv om han i større saker gjerne fulgte regjeringen, var han ingen partimann. I økonomiske spørsmål var han liberalist, men med sin vilje og evne til å se sakene fra alle sider var han en politisk brobygger som i både form og innhold søkte å forsone partiene. Det ble trukket store veksler på hans innsikt i landets økonomiske stilling og hans inngående kjennskap til landbruk, skogbruk, industri og bergverk. Han hadde bl.a. hovedæren for at det ble gjenopptatt begrenset drift ved Kongsberg sølvverk og igangsatt undersøkelser som ledet til store, nye funn 1831. I strid med sin egeninteresse som verkseier stilte han også forslag om opphevelse av de leveranseforpliktelser som skogeierne var pålagt av hensyn til bergverkene.

Med stortingssamling bare i noen måneder hvert tredje år fikk Aall tid til å bringe Næs Jernverk på fote igjen etter krigsårene, gjenvinne de tap han hadde lidd ved provideringsvirksomheten og overvinne virkningene av at den tollfrie adgang til det danske marked var bortfalt. Etter hvert ble han igjen en meget velstående mann og kunne overlate den daglige ledelse av bedriften til sine sønner.

Med sitt milde og fredsæle gemytt var Jacob Aall en hjemmets mann, og tapet av en elsket hustru sammen med en svekket helse var årsakene til at han etter 1830 stilte seg utenfor politikken. Han konsentrerte seg isteden om sine vitenskapelige og litterære interesser. Hans tidlige skrifter om åkerbruk, kornhandel og jerndrift ble i 1830-årene fulgt av en rekke større artikler i serien Nutid og Fortid om økonomiske emner, påvirket av Adam Smith, men temperert av egne, praktiske erfaringer. Fra ungdommen av hadde han vært interessert i oldtidens historie, og han hadde senere lært seg det norrøne språk. I tidsskriftet Saga, som han var medstifter av, offentliggjorde han flere sagaoversettelser. Hans oversettelse av Snorres kongesagaer, som han utgav på egen bekostning, fikk stor betydning for den nasjonale reisning i 1840-årene. Hans viktigste verk er imidlertid Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815, et uvurderlig, innsiktsfullt kildeskrift som har bevart sin verdi til i dag, og som på tross av sitt snirklete språk fortsatt er sjarmerende lesning.

Aall var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (fra 1822), Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og Samfundet til utgivelse af handlingar rörande Skandinaviens historia. Han var innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull (1821), kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.

Jacob Aalls siste år var preget av sykdom og store smerter, som han bar uten bitterhet og i vissheten om å være i “Fred med al Verden”. Han døde på Næs 1844 og ble gravlagt der.

Verker

Et utvalg

  • Om Jernmalmleier og Jernvirkning i Norge, i Det Skandinaviske Literatur-Selskabs Skrifter 1806, hf. 1, s. 1–76 (også som særtrykk, København s.å.; faksimileutg. Trondheim 1963)
  • Fædrelandske Ideer, Kristiansand 1809
  • Om Kornmangelen i Norge, med Hensyn paa Misvæxten 1812, Kristiansand 1813
  • Lovforslag angaaende Saugbrugsprivilegier i Fremtiden, 1815
  • Nutid og Fortid. Et Hæfteskrift, 3 bd., Arendal/Christiania 1832–36
  • overs. Snorre Sturlasons Norske Konge Sagaer, 3 bd., 1838–39
  • Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800–1815, 3 bd., 1844–45 (2. utg. i 1 bd., 1859)
  • Se også verkliste i NFL, bd, 1, 1881, s. 11–13

Etterlatte papirer

  • Dagbog fra Eidsvold, trykt i Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie 1814, bd. 1, 1882
  • Jernværkseier Jacob Aalls optegnelser 1780–1800, utg. av Historielaget for Telemark og Grenland, Skien 1939
  • Jacob Aalls Stockholmsreise 1823. Brev til hjemmet fra stortingsdeputasjonens reise til kronprins Oscars bryllup mai-juli 1823, red. av W. Munthe, 1944
  • enkelte brev, og manuskript til 2. utgave av Erindringer, i Håndskriftsamlingen, NBO
  • brev i Aust-Agder Museums personaliasamling (boks 18)

Kilder og litteratur

  • J. Aalls egne utgivelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • H. J. C. Aall, biografi i J. Aalls Erindringer, 2. utg., 1859
  • NFL, bd. 1, 1885
  • H. Krog Steffens: Slægten Aall, 1908 (og tillegg 1, 1927)
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsårene, 1918
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • P. Aamlid: biografi i Aust-Agder–Arv, 1963–64
  • A. Bergsgård: “Jacob Aall. Tale på høgtidsdagen 26. febr. 1949”, i DKNVS Forh., bd. 22, Trondheim 1950, s. 28–49
  • A. Jakobsen: Jacob Aalls kongesagaoversettelse, DKNVS Skr. 1980 nr. 3, 1980
  • J. J. Hyvik: “Fædrelandske Ideer”. Jacob Aalls nasjonsforståelse 1799–1814, Bergen/Kristiansand 2003

Portretter m.m.

  • Miniatyr av Jens Juel, 1799; p.e
  • Pastell av Jens Juel, 1802; Nes Verk
  • Kobberstikk (brystbilde) av Andreas Flint, ca. 1810; UiO
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, 1821; NF
  • Maleri (brystbilde) av Johannes Flintoe, 1828; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Johan Gørbitz, 1839; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Adam August Müller, 1836; Nes Verk
  • Maleri (brystbilde, kopi etter ovenstående maleri av A. Müller) av Knud Bergslien; Eidsvollsbygningen
  • Maleri av Johan Carl Richardt, 1842; p.e
  • Portretthode (marmor) av J. O. Middelthun, 1871, NG
  • Maleri (brystbilde) av Christian Krohg, 1914; Stortinget
  • Tallrike litografier i Billedsamlingen, NBO