Arvelighetsforsker. Foreldre: Lektor (overlærer) Wexel Hansen Wexelsen (1862–1931) og Bertha Margrethe Kvenild (1864–1942). Gift 1) 30.6.1928 i Hamar med Ruth Agnes Gordon (30.8.1895–17.5.1945), datter av Henry Clay Gordon (1862–1951) og Mary Amanda Frye (1861–1943); 2) 29.8.1950 i Drøbak med Gudrun Elisa Næss (26.1.1916–12.11.2001), datter av gårdbruker Torleif Larsen Rime (1892–1960) og Berit Julsdatter Nes (1894–1978). Søstersønns sønnesønn av Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866); brorsønns sønn av Marie Wexelsen (1832–1911); brorsønn av Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909); fetter av Per Kvist (1890–1947).

Håkon Wexelsen var en internasjonalt kjent plantegenetiker, som etter å ha ledet en bedrift for praktisk planteforedling og frøavl i mer enn 20 år avsluttet sin karriere med en like lang periode som professor i genetikk og planteforedling ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Wexelsen vokste opp i Holmestrand. Etter examen artium ved Drammen latinskole 1917 gikk han på Storhove landbruksskole ved Lillehammer 1920–21 og tok eksamen ved NLH 1924. Etter eksamen ble han ansatt som assistent hos dr. Werner Christie, som på den tiden drev omfattende genetiske studier og planteforedling på sin gård Vidarshov i Vang, Hedmark. Etter to år hos Christie fikk Wexelsen Rockefeller-stipend og studerte 1926–28 genetikk ved University of California, hvor han tok M.Sc.-graden på avhandlingen Chromosome Number and Morphology in Trifolium.

Christie døde 1927, og etter hjemkomsten til Norge tok Wexelsen over ledelsen av den virksomheten Christie hadde startet, og som 1922 var blitt overtatt av Felleskjøpet i Kristiania/Oslo. Han hadde stillingen som forsøksleder til han 1947 ble utnevnt til professor ved NLH. Hans oppgave på Vidarshov var i første rekke å drive elite- og stamsædavl av jordbruksvekster, samt lede institusjonens praktiske gårdsbruk.

Årene på Vidarshov ble meget produktive, både rent vitenskapelig og på andre måter. 25 vitenskapelige avhandlinger og 80 populærartikler kom fra Wexelsens hånd i denne tiden. Blant de vitenskapelige arbeidene må særlig nevnes hans studier over kvantitative karakterer i bygg. I spaltende populasjoner kunne han vise en klar sammenheng mellom en kvantitativ og en kvalitativ karakter. En slik sammenheng var vist før, men Wexelsen viste at sammenhengen kunne brytes ved “crossing over”. Et annet interesseområde var kløverartene, som han arbeidet mye med i hele sitt yrkesaktive liv. Gjennom 1930-årene utførte han i viltvoksende og dyrkede populasjoner av denne vekstgruppen grunnleggende studier over blomstring, bestøvning, fertilitet, innavl, heterosis og nedarving av en rekke karakterer. En del av resultatene er publisert i hans avhandling Studies on Fertility, Inbreeding and Heterosis in Red Clover, som han forsvarte for den landbruksvitenskapelige doktorgrad 1946.

Virksomheten på Vidarshov ble ellers til betydelig støtte for jordbruket. Wexelsen drev en omfattende opplysningsvirksomhet, både skriftlig og muntlig, og 1940 sendte han ut en ny byggsort, Varde, som ble dyrket i mer enn 30 år, til dels i stort omfang.

Da Wexelsen ble professor ved NLH, kom han til et institutt som var nesten blankt, både med hensyn til utstyr og personell. Undervisningen i både generell genetikk og planteforedling måtte bygges opp fra grunnen. Litt etter litt fikk han ansatt vitenskapelige medarbeidere og teknisk personale. Bedre arbeidsrom, teknisk utstyr og jord til forsøk ble det også etter hvert. 1964 gav Wexelsen ut læreboken Genetikk. Prioriterte forskningsområder ved instituttet i den tiden han var leder, var induserte mutasjoner, polyploidi, kvantitative karakterer og populasjonsgenetikk.

Håkon Wexelsen ble mye brukt i komiteer og styrende organer, bl.a. var han formann i Statens såvareråd 1962–69 og i Rådet for jordbruksforsøk 1954–57. Som rektor ved NLH 1957–60 hadde han en krevende periode med store forandringer. Han hadde også internasjonale verv, bl.a. som medlem av Verdens matvareorganisasjons faste komité for landbruksproduksjon og -forskning 1946–49. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1950 og æresmedlem av Sveriges Utsädesförening. 1959 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

    Et utvalg

  • Chromosome Number and Morphology in Trifolium, M.Sc.-avh., i Agricultural Sciences 2, 1928, s. 355–376
  • Linkage of a quantitative and a qualitative character in barley, i Hereditas (Lund), bd. 17, 1933, s. 323–341
  • Arv og foredling hos våre dyrkede planter, 1935
  • Size Inheritance in Pigeons, i Journal of Experimental Zoology (Philadelphia) 1937, s. 161–186
  • Studies on Fertility, Inbreeding and Heterosis in Red Clover, dr.avh., DNVA Skr. I 1945 nr. 1, 1945
  • Genetikk, 1964 (2. utg. 1969)
  • Stud. 1917, 1947
  • Rådet for jordbruksforsøk (utg.): Festskrift til professor Dr. Håkon Wexelsen på hans 70 års dag 29.8.1968 (med bibliografi), 1968
  • HEH 1973
  • minneord i DNVA Årbok 1980, s. 235–237
  • K. Aastveit: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • Maleri av Håkon Stenstadvold, 1970; NLH