Forfatter. Foreldre: Høyesterettsadvokat, statsråd Håkon Martin Evjenth (1865–1934) og Martha Backer (1867–1906). Gift 1923 med lærer Solveig Bjerve (26.5.1900–19.2.1990), datter av kjøpmann Sigvart Christian Bjerve (1875–1911) og Christina Frederika Brækstad (1877–1957).

Håkon Evjenth var jurist og friluftsmann, samt skribent og formidler innen så vel naturvitenskap som kulturstudier. For ettertiden er han best kjent for sitt forfatterskap for barn og unge, særlig gutter. Han gav ut en rekke bøker som har miljø og handling knyttet til Nord-Norge, og der kjennskap og kjærlighet til naturen alltid står sentralt.

Evjenth vokste opp i Bodø, der faren var sakfører og politiker. Etter examen artium 1913 begynte han å studere jus og ble cand.jur. 1917. Etter noen år i Kristiania flyttet han til Vardø 1921 og drev sakførerpraksis der til 1925, deretter i Bodø.

Evjenths samfunnsengasjement viste seg i hans store interesse for nordnorsk natur og kultur. Spesiell oppmerksomhet viet han samekulturen. 1927–30 hadde han stipend fra Institutt for sammenlignende kulturforskning og bodde fire år med sin kone i en selvbygd gamme i Suonjo på Varangerhalvøya.

Kunnskapen og fascinasjonen omkring samekulturen og naturen den hører til i, gav stoffet til Evjenths første bokutgivelser. Han debuterte som sakprosaforfatter med Finnmarks-jakter 1927. Året etter kom novellesamlingen Folk under fot. I fremstillingen av den samiske nomadekulturen, som Evjenth satte høyt, vil en i ettertid se spor av et romantisk syn på naturfolk og tanker om rasesegregering som var utbredt tidlig på 1900-tallet.

Det skjønnlitterære gjennombruddet kom 1935 med gutteboken 3 på to og 2 på fire. Boken er både villmarksberetning og reiseskildring. En far med to sønner drar med hunder og slede fra Sulitjelma til Varangerfjorden. Levende kultur- og kunnskapsformidling er et sentralt aspekt ved boken, og slik plasserte den seg i en verdsatt barneboksjanger i samtiden. Intensitet og spenning i beretningen formidler forfatteren gjennom personlig kjennskap til natur og landskap og til det å takle strabaser under barske forhold. Boken ble umiddelbart fulgt opp med På to og fire i Suonjo og Over kjølen i kano, der persongalleriet er det samme. Faren er knyttet til vitenskapelig arbeid, og guttene deltar med liv og lyst. Gleden ved å lære og utforske er et motiv i personskildringen og en drivkraft i forfatterens rause formidling av allsidig naturkunnskap.

I En fiskergutt i sameland fra 1939 står skildringen av samisk kultur og levemåte mer sentralt enn i de foregående bøkene. Handlingen er lagt til midten av 1800-tallet. Miljøet er forsøksvis sett innenfra ved at forfatteren skildrer hvordan en norsk unggutt etter et forlis blir tatt hånd om av samisk ungdom av nomadeslekt, og så langsomt vender tilbake til livet innenfor det samiske samfunnet. Boken kan leses som et kampskrift for samenes gamle kultur og rettigheter. På langferd i grenseland fra 1940 er en fortsettelse og skildrer hovedpersonen på reisen tvers over Nordkalotten tilbake til det norske samfunnet. I denne boken knytter forfatteren historisk og politisk kunnskap til reiseruten.

Etter neste bok, Falkefengeren fra 1941, med historisk handling fra 1600-tallet, fulgte en pause i forfatterskapet. Bøkene fra 1935 til 1941 utgjør kjernen i Evjenths forfatterskap. De inngikk tidlig i Gyldendals populære serie, GGG-bøkene, og kom i mange opplag til inn i 1970-årene.

Under krigsårene var Evjenth aktiv i motstandsarbeid og satt som fange først i Bodø og Trondheim og deretter på Falstad og Grini 1943–45. 1945 gav han ut Krig i kvitt, som regnes som den første romanen om krigen i Nord-Norge. Den er dokumentarisk og bygger på tre dagbøker ført av krigsdeltakere under krigshandlingene ved Narvik våren 1940. Krig i kvitt ble gitt ut på nytt i serien Nordlandsbiblioteket 1995, som en litterær markering av 50-årsjubileet for frigjøringen 1945 og for å gjøre Evjenth kjent for nye generasjoner. Evjenth var også tidlig interessert i økologi og deltok aktivt i kulturvernarbeid i Nord-Norge.

    Et utvalg

  • Finnmarks-jakter, 1927
  • Folk under fot, 1928
  • 3 på to og 2 på fire, 1935
  • På to og fire i Suonjo, 1936
  • Over kjølen i kano, 1937
  • En fiskergutt i Sameland, 1939
  • På langferd i grenseland, 1940
  • Falkefengeren, 1941
  • Femtiårsskrift. Bodø & omegns idrætsforening. 1894–1944 (red.), Bodø 1944
  • Han som reddet verden. Winston Churchill, 1945
  • Krig i kvitt, 1945
  • Trollbotn, 1946
  • Hytta i fjellet, 1948
  • Stud. 1913, 1938, 1963
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974
  • G. Hovdenak: “Nordnorsk barne- og ungdomslitteratur. Frå Petter Dass til Arvid Hanssen”, i Tromsø lærerhøgskoles skriftserie nr. 3/1989, Tromsø 1989, s. 94–115
  • G. Hovdenak: Håkon Evjenth – en nordnorsk nybrottsmann, Narvik 1995
  • F. Stenstad: “Håkon Evjenth – en foregangsmann i nordnorsk litteratur”, forord i nyutgivelse av Krig i kvitt, Bodø 1995