Arkitekt og antikvar. Foreldre: Kapellan, senere prost og stortingsmann Hartvig Caspar Christie (1893–1959) og forfatter Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977). Gift 1949 med kunsthistoriker og antikvar Sigrid Marie Bing Refsum (1923–2004; se Sigrid Christie . Sønnesønns sønn av Hartvig Caspar Christie (1826–73; se NBL1, bd. 3).

Håkon Christie og hans hustru Sigrid Christie arbeidet fra 1950 med bokverket Norges kirker. Sammen arbeidet de utrettelig for å spre kunnskap og økt forståelse for våre kulturminner og for bedre vern av vår kulturarv.

Christie vokste opp på Holter kapellangård i Nannestad og fra 1937 i Østre Bærum, i en familie med interesse for kulturhistorie og folkeopplysning. Faren skrev bl.a. boken Den norske kirke i kamp, om kirkens motstand mot nazismen under den annen verdenskrig, og tallrike artikler i tidsskrift og dagspresse; moren skrev et firebinds verk med tittelen Prestegårdsliv. Minner fra norske prestegårder.

Håkon Christie tok examen artium 1942. Han deltok i hjemmestyrkene under den annen verdenskrig, og 1945 begynte han på arkitektlinjen ved NTH i Trondheim, der han tok eksamen 1949.

I studietiden arbeidet han som assistent for arkitekt Gerhard Fischer med undersøkelser, oppmålinger og utgravninger av middelalderbygninger og -anlegg i Bergen og Trondheim. Diplomoppgaven var oppmåling og forslag til restaurering av Kinsarvik kirke i Hardanger. 1944 var han i en periode engasjert av Riksantikvaren og ble gjennom dette kjent med miljøet og arbeidsoppgavene der. Dette og de bygningshistoriske undersøkelsene og de arkeologiske utgravningene han utførte for Fischer, ble avgjørende for valg av yrke.

Christie fortsatte som assistent for Fischer til han 1950 ble ansatt som bygningshistorisk konsulent/forskningsstipendiat i NAVF, i prosjektet Norges kirker, med arbeidssted hos Riksantikvaren. Fra 1970 var han antikvar samme sted og førsteantikvar fra 1978 til han gikk av med pensjon 1991. Som pensjonist fortsatte han sitt arbeid som forsker hos Riksantikvaren, fra 1994 i Norsk institutt for kulturminneforskning.

Hans hovedvirksomhet var fra 1950 arbeidet med Norges kirker, en landsdekkende bokserie inndelt etter fylker. De enkelte kirkebygninger med inventar er grundig registrert og beskrevet etter arkivundersøkelser, nedtegning av muntlig tradisjon, oppmålinger og annen dokumentasjon, samt bygningshistoriske undersøkelser og arkeologiske utgravninger. For hvert fylke er det gitt en sammenfattende fremstilling av områdets kirkearkitektur og kirkekunst. Sammenholdt har utgravninger, grundige bygningsarkeologiske undersøkelser og arkivundersøkelser, oppmålinger, foto og beskrivelser av de enkelte kirker bidratt til økt kunnskap og ny forståelse for utviklingen av kirkebygninger og dessuten for kirkebyggere og håndverkere i Norge. Særlig når det gjelder stavkirkeundersøkelser, gjorde Christie en banebrytende innsats og regnes som en av Nordens aller fremste stavkirkeforskere.

Ved siden av arbeidet med bokserien ledet eller deltok Christie i bygningshistoriske undersøkelser og arkeologiske utgravninger i norske kirker. Kirkearkeologien har vist at det forut for stavkirkene har eksistert en generasjon av trekirker med sine veggstolper satt ned i jorden. I samarbeid med utenlandske forskere deltok Christie i lignende undersøkelser på Færøyene, Grønland og Island.

Han skrev en sammenfatning av stavkirkeforskningen i kapitlet Stavkirkene i Norges kunsthistorie, bd.1, og dessuten en rekke artikler om særskilte stavkirker og om stavkirkenes konstruksjon og utvikling. Videre skrev han flere artikler om utgravninger og utforskning av Oslo i middelalderen, middelalderske steinkirker og dessuten om kirkebygging i Norge på 1600- og 1700-tallet. Han holdt utallige forelesninger og foredrag på universiteter, i kirker, historielag og andre lag og foreninger. Han tok seg alltid tid til ut fra sine omfattende kunnskaper å samtale med, gi faglige råd og veiledning til forskere og studenter, saksbehandlere hos Riksantikvaren, kirkeverger, menighetsråd og andre interesserte.

Håkon Christie ble 1976 innvalgt i Det norske Videnskaps-Akademi, og 1995 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og 2005 ble han tildelt Grosch-medaljen.

  • Fullstendig bibliografi finnes i G. H. K. Bakken: “Sigrid Marie Christie og Håkon Christies bibliografi”, i Kirkearkeologi og kirkekunst. Studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie, Øvre Ervik 1993

    Trykt materiale

  • Håndverkerne og kirken, i Håndverksliv 1958
  • Urnes stavkirkes forløp belyst ved utgravninger under kirken, i FMF Årbok 1958
  • Norges kirker. Østfold (sm.m. S. Christie), 2 bd., 1959
  • Kinsarvik kirke og dens restaurering, i FMF Årbok 1961
  • Det gamle Oslo mellom fortid og fremtid, i St. Hallvard 1963
  • Norges kirker. Akershus (sm.m. S. Christie), 2 bd., 1969
  • Stavkirkene i bygningshistorisk sammenheng, Reykjavik 1970
  • Stavkirkene. Arkitektur, i Norges kunsthistorie, bd.1, 1981
  • Murerfaget i Oslo. Et tradisjonsrikt håndverk, i Murmesterne, 1984
  • Norges kirker. Buskerud (sm.m. S. Christie), 3 bd., 1981–93
  • Kirkebygninger i Norge i 1600 - og 1700-årene, i FMF Årbok 1991
  • Til felts mot forfall. Med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste, 1994

    Ikkepublisert materiale

  • Oppmålingstegninger, rapporter, fotografier i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Oslo
  • H. og S. Christie: Norges kirker (se ovenfor)
  • H. Christie: Slekten Christie i Norge, 1964
  • E. Seip: “Røtter og skudd: En samtale med Arne Berg og Håkon Christie om norsk byggforsknings historie”, i Arkitektur i Norge 1998
  • samtaler med Håkon Christie