Maler, grafiker og scenograf. Foreldre: Maleren Per Krohg (1889–1965) og Cécile Marie (“Lucy”) Vidil (1891–1977). Gift 1) 1940 med Lilian(e) Smith (3.10.1918–), datter av gullsmed Jacob Smith og Magna Pedersen, ekteskapet oppløst; 2) 1949 med skuespiller Sossen Schjelderup f. Anker Olsen (1923–; se Sossen Krohg). Sønnesønn av Christian Krohg (1852–1925) og Oda Krohg (1860–1935).

Guy Krohg var en av våre ledende scenografer, men han var også maler, grafiker, illustratør og plakatkunstner og utførte flere utsmykkingsoppgaver.

Krohg var halvt fransk gjennom sin mor og arvelig belastet som medlem av malerdynastiet Krohg. Han ble født i bestefarens hus i Halvdan Svartes gate i Kristiania, men vokste opp i farens atelier i Paris, hvor også Oda og Christian Krohg i sin tid hadde bodd sammen med Per.

Mens Per malte, tegnet Guy og lærte tidlig om farger og maleteknikk. Familien levde i et internasjonalt kunstnermiljø preget av utstillinger, teater, opera og sirkus. Allerede som guttunge tegnet han fra Tolvskillingsoperaen, en forestilling han senere kom til å arbeide med på Studioteatret i Oslo. Om somrene drog familien som regel med tog til Antwerpen og Fred Olsen-båt over Nordsjøen til besteforeldrene i Norge, med glade sommermåneder i Bjelkeviken ved Kragerø, hvor Christian Krohg var pater familias over voksne, barn, høns, gjess og sauer.

Guy Krohg ønsket opprinnelig å bli journalist. “Guy blir nok maler,” sa bestemor Oda, og etter fransk artium kom han hjem til Oslo og begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med sin far som lærer. Han debuterte på Høstutstillingen 1937, samme år som han hadde sitt første oppdrag som teatermaler med dekorasjonene til Shakespeares Kjøpmannen i Venedig på Oslo Nye Teater. 1937–39 var han elev av Axel Revold på Kunstakademiet.

1940 vant han konkurransen om utsmykkingen av Stavanger krematorium og bodde i Stavanger under arbeidet med den store fresken i korbuen. Glassmaleriet og det store trekorset med kobber og 10 emaljefelter foran katafalken ble ferdig 1949. Utover i 1950-årene hadde han flere utsmykkingsoppgaver, med maleri, freske og emaljearbeider. Da Studioteatret ble startet etter krigen, gjorde Guy Krohg seg snart bemerket ved oppsetninger av en rekke minnerike forestillinger. Med allsidighet, fantasi og fransk ésprit skapte han gatebilder og interiører fra fransk provins- og parisermiljø, bl.a. til Brechts Tolvskillingsoperaen og Sartres Den anstendige skjøgen, og fra 1950 til bl.a. Giraudoux' Den gale frå Chaillot og Pagnols Kona til bakeren for Det Norske Teatret. 1956 ble han ansatt som scenograf ved Nationaltheatret og hadde store suksesser med en rekke symbolpregede, utsøkte løsninger som bakgrunnsbildene av hav, strand, rullestein og fiskegarn til Ibsens Fruen fra havet, gobeliner som scenebilde til Shakespeares Hamlet og dagligstuen med preg av polstret celle til Edward Albees Balansegang. Han malte også dekorasjoner til Folketeatret og Den Norske Opera, Centralteatret, Teatret på Torshov og til scener i Stavanger, Bergen og Trondheim. Han har dessuten hatt oppgaver som scenograf ved Det Kgl. Teater i København og Vasateatern og Dramaten i Stockholm.

Gjennombruddet som maler kom 1950 med en utstilling i Galleri Per i Oslo. Guy Krohg valgte og velger helst motiver fra Paris, med torgene, blomsterselgerskene, butikkene og kafeene, menneskemylderet på Metroen – det miljø han har ferdes i fra barnsben av. Han maler dessuten familien, barn og barnebarn, teatermodeller, stilleben og interiører. Han gjengir også landlige motiver fra Spania og sommerlige inntrykk fra Hvaler, både figurbilder og enkelte rene naturbilder. En asketisk fargeholdning og et sosialekspresjonistisk formspråk var fremtredende i tidlige bilder. Han hadde også en kort periode 1959–60 med abstrakte naturopplevelser, men har senere vist fargesterke og spontant malte bilder med en forsiktig detaljforenkling, fulle av malerisk uttrykk og visuell uro. Han har også laget raderinger, litografier og enkelte plakater til sine teaterforestillinger. Bildene er like ofte preget av lun humor som av medfølelse i skildringen av mennesker i gateliv og interiører. Det er stadig fransk ånd og miljø som besjeler Guy Krohgs bilder.

1978 drog Krohg til Paris for bl.a. å arrangere flere utstillinger med etterlatte arbeider av den bulgarsk-franske maleren Jules Pascin, som hadde et forhold til Guys mor Lucy. Da Pascin tok sitt eget liv 1930, etterlot han atelier og innhold til Lucy, som i sin tid etterlot alt til Guy. Guy Krohg har også arrangert flere utstillinger med familien Krohg som tema (“4 Krohger”) og scenografiutstillinger, bl.a. av egne teaterdekorasjoner. 1993 laget han for Oslo Nye Teater scenografien til Ketil Bjørnstads musikal over Christian Krohgs roman Albertine, og 1997, nesten 80 år gammel, fikk han oppdraget med dekorasjonene til barneforestillingen Trollspeilet på Nationaltheatret.

Krohg holdt opp gjennom årene en rekke kåserier om sine barndomsminner knyttet til far og bestefar, og han fortalte om sin far i boken Per Krohg 1995. Sammen med sin kone Sossen utgav han barneboken Tankenes reise, en original og festlig kunstbok for barn med bilder fra familiens fotoalbum, barnetegninger og kunstverk med Sossens småvers og Guys fortellinger og minner. Litografiserien over alfabetet, ABC de ma vie, påbegynt av Per Krohg, ble avsluttet av den aldrende sønn. Han illustrerte også flere bøker.

Både Guy og Sossen hadde to sønner hver fra første ekteskap, og de fikk tvillinger sammen. For Guy Krohg var familie, barn og barnebarn like livsbetingende som å male. Somrene ble tilbrakt på Hvaler-øya Lauer, men store deler av året bodde familien i utkanten av Paris, hvor Guy malte, hvis han ikke var sammen med barnebarn hos en av sønnene i Sør-Frankrike. I Oslo var hjemmet i Halvdan Svartes gate, hvor Christian Krohg i dag sitter i bronse ved porten.

  • André Marchand, i Kunsten idag 1946–47, hf. 1, s. 38–45
  • Tankenes reise (sm.m. S. Krohg), 1991
  • Per Krohg. Guy Krohgs minner gjennom sin fars kunst, 1995

    Utsmykkingsoppgaver (et utvalg)

  • Freskomaleri, glassmaleri og kors i kobber og emalje, Stavanger krematorium, 1940–49
  • maleri i røykesalongen, K/S Norge, 1948
  • dekorasjoner i kino- og teatersal, Ruseløkka skole, Oslo, 1948–49
  • utsmykking i Folketeatret (nå Den Norske Opera), Oslo, 1952

    Scenografi (et utvalg)

  • Kjøpmannen i Venedig, Oslo Nye Teater, 1937
  • Tolvskillingsoperaen, Studioteatret, Oslo, 1947
  • Den anstendige skjøgen, sst., 1947
  • Den gale frå Chaillot, Det Norske Teatret, Oslo, 1950 og 1973
  • Kona til bakeren, sst., 1951
  • Lille Eyolf, Nationaltheatret, Oslo, 1956
  • Nederlaget, Folketeatret, Oslo, 1958
  • Hamlet, Nationaltheatret, 1959
  • Mordet på Marat, sst., 1966
  • Balansegang, sst., 1967
  • Fruen fra havet, sst., 1968
  • Et dukkehjem, sst., 1971
  • Krohgs egne utgivelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • S. Krohg: “Guy Krohg”, utstillingskatalog Galleri Tysken, Kongsvinger 1996