Billedkunstner. Foreldre: Knut Guttormsgaard og Ingeborg Stenstad. Gift med Karin Eie (28.11.1940–), datter av Ragnar Eie og Cathinka Due, ekteskapet oppløst; samboer med Beth Wyller (5.12.1947–), datter av lege Thomas Christian Wyller (1917–) og Monna Hald (1921–), forholdet avsluttet.

Guttorm Guttormsgaard har arbeidet med en rekke medier, med hovedinnsats innen grafikk på den ene side og utsmykninger på den annen. Innen begge felt bærer hans verk preg av en ukonvensjonell og oppfinnsom utnyttelse av materialer og metoder underbygd av så vel håndverksmessig som estetisk innsikt og ferdighet. Hans produksjon er teknisk og uttrykksmessig variert, like fullt er kunstnerens personlige grep tydelig til stede. Energisk engasjement er karakteristisk for Guttormsgaards virksomhet, det være seg som billedkunster, som lærer eller som talsmann for sitt fag og sin stand.

Guttormsgaard gikk på reklamelinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1958–62 og hospiterte samtidig noen semestre hos Chrix Dahl i radérklassen. Han studerte ved Kunstakademiet i København under Niels Leergaard 1962–63 og arbeidet deretter som assistent for Sigurd Winge 1963–65. Allerede 1962 deltok han på Høstutstillingen, og 1963 holdt han sin første separatutstilling, som innbrakte ham Aktuell Kunsts Grafikerpris og invitasjon til å være med i Norsk Forening for Grafisk Kunsts årsmappe for 1964. På sin neste separatutstilling, i Kunstnerforbundet 1965, ble han innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Samtidig gikk han over fra de unge lovendes til tidens fremtredende utøveres rekker. Sentrale manifestasjoner i hans karriere som grafiker var en stor utstilling i Kunstnerforbundet 1976 og en retrospektiv mønstring i Nasjonalgalleriet 1988.

De første årene med plate og presse fant Guttormsgaard seg best til rette med koldnålsteknikken. Den direkte kontakten og kontrollen med arbeidet i metallplaten tiltalte og utfordret hans drevne håndlag. Med artistisk sans utnyttet han koldnålens begrensede, men nyanserte register fra gradens flossete til det polerte rissets spinkle strek. Fra begynnelsen av 1970-årene var det særlig etseteknikkens forskjelligartede strek- og flatevirkninger, gjerne med islett av andre dyptrykkteknikker, som særlig opptok ham. Samtidig fikk farge større innpass, men svart-hvitt stod fortsatt sentralt.

Utnyttelsen av dyptrykkteknikkenes varierte muligheter er én side av Guttormsgaards aktivitet i 1970- og 1980-årene, det motiv- og uttrykksmessige mangfold en annen. Stemningsregisteret spenner fra vare menneskelige sinnsstemninger og idylliske landskapsinntrykk til dirrende følelsesmessige utladninger. Som grafiker har Guttormsgaard vært opptatt av de følelser og reaksjoner som de nære opplevelser setter i sving, det være seg allmenne, eksistensielle erfaringer eller aktuelle, politiske hendelser. Hans uttrykksform har vært dels veggbilder, dels serier og bøker – kunst som kan og bør oppleves i hånden, som ikke kan passeres i forbifarten. På denne måten har han vært med på å videreføre en gammel tradisjon.

Etter 25 år med hovedvekt på grafikk har Guttormsgard vært mest opptatt av ulike utsmykningsoppgaver, som han har fullført med material- og idémessig oppfinnsomhet. Også på dette feltet har hans virksomhet vært preget av et sterkt engasjement i ulike relevante håndverk – både rent faglig og i deres tradisjon og kultur.

Guttormsgaards hovedfase som grafiker falt sammen med en generelt sett meget aktiv periode i norsk grafikk, og han bidrog ikke bare ved sin rike produksjon, men også som iherdig talsmann for grafikkens særpreg og særlige muligheter. Ikke minst gjorde han en betydelig innsats som leder av grafikkavdelingen ved Kunstakademiet i Oslo 1979–86, fra 1980 som professor. Guttormsgaard er fyldig representert med grafikk og tegninger i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

    Grafiske blad (et utvalg)

  • De som ikke har skygge, 1966
  • Sommernatt, 1968
  • Mann – løpende, 1972
  • Natur å høre til i. Ti landskap fra Tanumplatået, 1975
  • Sneyr, 1976
  • Franceso. Hører du. Vi dreper fortsatt Bico hver eneste dag, 1977
  • Finn, en venn, 1979
  • Stillheten – etterpå, 1977
  • Norsk Forening for Grafisk Kunsts jubileumsmappe, 1983

    Utsmykninger

  • Havet og livshistorien, veggfrise (elektronisk), Norges paviljong, Verdensutstillingen i Sevilla, 1992
  • Labyrinten (stein), Universitetsplassen, UiTø, 1989–93
  • fasade (tegl) (sm.m. Søren Ubisch), Oslo Spektrum, 1988–94
  • glassmalerier, Johan Throne Holsts Institutt for ernæringsfysiologi, Oslo, 1995
  • fasade (tegl), Domus Athletica, UiO, 1996
  • J. F. Heyerdahl: “En samtale om noen grafiske blad”, i Kunsten idag, hf. 100, 1972
  • A. Nyquist: “Guttorm Guttormsgaard. Langt borte/Nær ved”, i Kunst nr. 2, 1978, s. 12–21
  • S. Helliesen: “– å samarbeide materialene og verktøyet med opplevelsen og prosessen. Grafikeren Guttorm Guttormsgaard”, i Samtiden nr. 2/1980, s. 72–77
  • Guttorm Gutttormsgaard, utstillingskatalog, med tekst av K. Berg og H. Koefoed, 1988
  • S. Helliesen: “Grafikk”, i Norges malerkunst, bd. 2, 1993, s. 438–440
  • d.s.: Norsk grafikk gjennom 100 år, 2000, s. 254–259
  • avisartikler (klipp i NGs dokumentasjonsarkiv)
  • samtaler med den biograferte
  • Selvportrett med sløyfe (tegning, stift og akvarell), u.å.; NG
  • Blyanttegning (Guttorm Guttormsgaard på vei til Kina) av Arne Bendik Sjur, 1980; NG