Artikkelstart
Filosof. Foreldre: Sagbrukseier Ivar Fløistad (1900–74) og Thordis Renskaug (1905–54). Gift med lektor Kirsten Kathrine Kaspersen (17.4.1943–), datter av gårdbruker Håkon Kaspersen og Astrid Winther Pedersen.
Guttorm Fløistad tilhører en gruppe filosofer som har valgt å kaste blikket like mye fremover i tiden, som bakover. I erkjennelsen av at livet i seg selv er en stor læreprosess, valgte han å reise, lytte og snakke med folk – ved siden av å skrive så vel tunge filosofiske artikler som populærvitenskapelige bøker.
“All klassisk filosofi er i realiteten en moralfilosofi. Den sier noe om hvordan vi bør leve og noe om hvordan samfunn bør innrettes som betingelse for et godt liv og et rettferdig samfunn,” hevder Fløistad.
Etter examen artium 1949 gikk Fløistad på Infanteriets befalsskole 1950–51 og deretter på matematikk- og fysikklinjen ved Krigsskolen 1952–54. Som offiser var han nestkommanderende i kompani og adjutant i 2. bataljon i Skjold i Troms. Det fortelles at han tok med seg sine rekrutter i teateret og leste Spinoza for dem på frivakten. Filosofen Arne Næss, som var Fløistads lærer og senere kollega ved Universitetet i Oslo, har sagt: “Hvis jeg noen gang skulle komme i krig, ville jeg ha Guttorm Fløistad som overordnet. Hans syn ligger så langt opp til Gandhis lære som det går an å komme.”
Etter avtjent plikttjeneste studerte han ved Freie Universität Berlin 1956–58 og gikk inn i filosofien på heltid. Han tok magistergraden i filosofi ved Universitetet i Oslo 1963 og studerte videre ved King's College, University of London, hvor han 1967 fikk Ph.D.-graden på avhandlingen The problem of understanding in Spinoza's Ethics. Han var vitenskapelig assistent for Arne Næss ved Universitetet i Oslo 1962–64, forskningsstipendiat ved British Council 1964–65 og universitetsstipendiat i Oslo 1966–71. I årene 1972–75 var han dosent i filosofi ved Universitetet i Oslo, og 1975–97 var han professor i idéhistorie samme sted.
Fløistad har alltid vært en fengslende underviser, universitetslærer og foredragsholder. Han benytter seg bevisst av humor i sin undervisning og griper det vi i beste mening forstår med uttrykket edutainment – en kombinasjon av education (utdanning) og entertainment (underholdning). “Å møte mennesker uten humor er en etisk påkjenning,” sier han.
Gjennom hele sitt yrkesaktive liv og senere har Fløistad drevet en utstrakt forfatter- og foredragsvirksomhet i både inn- og utland. Siden 1981 har han også vært redaktør for et tibinds internasjonalt bokverk om samfunnsfilosofi, Contemporary philosophy. Fra 1998 har han vært medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe.
Guttorm Fløistad har gjennom sin undervisning og sitt forfatterskap maktet å gjøre filosofien mer tilgjengelig for allmennheten. På sett og vis har han trukket filosofien nærmere menneskene og virkeligheten – og skapt en forståelse for kompleksiteten i det å være menneske. Selv uttrykker Fløistad det slik: “Hvis jeg skal trekke sammen hva som har vært viktigst i mitt liv, så må det bli møtet med mennesker. Jeg ble tidlig klar over at jeg ikke kunne sitte på mitt kontor og skrive spesialartikler for noen få intellektuelle. Derfor begynte jeg å reise for å fortelle. Store deler av den moderne filosofi og vitenskap er deskriptiv; den tar ikke standpunkt. Dante sier det slik: 'Det varmeste stedet i helvete er reservert for den som i moralske krisetider forholder seg nøytral.' – Dette kan gi noen og enhver noe å filosofere over.”