Faktaboks

Gustav Peter Blom
Født
4. juli 1785, Holmsbu i Hurum, Buskerud
Død
28. oktober 1869, Drammen
Virke
Jurist, politiker og topografisk forfatter
Familie
Foreldre: Kammerråd og kjøpmann Peter Blom (1743–1825) og Fredrikke Juliane Marie Stoud (1758–1833). Gift 1) 1805 med Anne Cathrine Collett Müller (1787–21.6.1812), datter av sorenskriver Johan Collett Müller (1751–1813) og Anne Cathrine Flor (1758–1837); 2) 1813 med Valborg Marie Ørn (1783–1859), datter av kjøpmann Hans Ørn (1741–1803) og Else Dorothea Bang f. Ramshart. Far til Hans Ørn Blom (1817–85); fetter til Christian Blom (1782–1861) og Gustava Kielland (1800–89).

Gustav Peter Blom var eidsvollsmann, men er i ettertid mest kjent for sitt mangesidige forfatterskap og sin dagbok fra Eidsvoll.

Da Blom var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg hans ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til Forchammers institutt i Slesvig for å lære språk, senere til Kiel og København. 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men oppdaget snart at han manglet interesse for handel. I stedet forberedte han seg til preliminæreksamen og tok 1807 dansk juridisk eksamen med beste karakter. Alt året etter ble han adjungeret av svigerfaren, sorenbirkeskriver Müller, som med tillatelse fra grev F. A. Wedel-Jarlsberg avstod embetet til ham.

Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene. Hans motstand mot selvstendighetspolitikken kommer desto klarere til uttrykk i hans dagbok. Jacob S. Worm-Müller omtaler Bloms dagbok fra Eidsvoll som et av “de mest sprudlende og levende kildeskrifter fra 1814, og den gir et fornøielig billede av den kaate og uvørne unge eidsvoldsmand”. Worm-Müller er her utvilsomt fanget av sin penn, og hans karakteristikk av Bloms dagbok trenger til å modifiseres. Mange av unionsmennene på Eidsvoll førte dagbok; ingen er så bitter og så hatsk mot selvstendighetspartiet som Blom.

Ved valget til det overordentlige storting høsten 1814 fikk Blom like mange stemmer som J. C. Berg, som vant ved loddtrekning. Blom ble andre suppleant til Stortinget i 1815 og 1818, men først 1830 ble han valgt til stortingsmann fra Drammen, som han senere representerte 1833, på det overordentlige Storting 1836–37, 1839, 1842 og 1848, men han ble kastet ved valget 1844 og ved det demokratiske valg i 1850. Blom var den siste eidsvollsmannen som ble stortingsmann.

Mens Blom spilte en relativt tilbaketrukken rolle i riksforsamlingen på Eidsvoll, hadde han desto større rolle i Stortinget. Han var alle de år han satt på Stortinget formann i næringskomité nr. 1. 1830 var han dessuten medlem av valgkomiteen, matrikkellovkomiteen og komiteen om brannvesenet. 1833 var han formann i matrikkelkomiteen, valgkomiteen og komiteen om Bodøsaken, 1836 og 1836–37 i valgkomiteen, 1839 valgkomiteen, og komiteen om navigasjonsloven, og 1833 medlem av og 1848 suppleant til de utvalgte kroningsdeputasjoner. Blom var ingen stor taler. Det var særlig i komitéarbeid at hans evner kom til sin rett. Han hadde av selvsyn en kjennskap til landet som ingen annen. Han hadde betydelige statistiske og økonomiske kunnskaper, og han hadde den øvede administrators praktiske grep.

Allerede 1823 utarbeidet Blom en fremstilling av Norges statsforandring i 1814 på tysk, som J. C. Berg gjennomgikk, og som han først lot gi ut 1858. Samtidig skrev han et større verk om det samme emne på norsk, men Wedel og Jacob Aall tilrådet ham “at udsætte udgivelsen, indtil gemytternes gjæring havde sat sig”. Da boken utkom 1860, var den for en stor del foreldet. Unionspolitisk fulgte Blom sin gamle linje. Det er betegnende at han 1835 satte C. A. Thorne under tiltale, fordi han uten overøvrighetens tillatelse den 17. mai hadde tillatt borgermusikken å gå gjennom gatene i Drammen. Noen glede av dette skritt hadde han ikke. Han satte sin popularitet på spill for en tid og tapte til og med saken for Høyesterett. Han var motstander av bondeopposisjonen og en av regjeringens støtter. Men det er betegnende at Karl Johan i 1837, tross regjeringens enstemmige innstilling, nektet å utnevne Blom til borgermester i Christiania, fordi han var “skuffet, ja meget vred” på ham. Bloms forbigåelse må antakelig ha hatt en politisk årsak, men man kjenner ikke den egentlige grunn. Det er pekt på to mulige forklaringer: Den ene er Bloms deltakelse i Stortingets 17. mai-feiring 1836; en annen grunn kan være Stortingets enstemmige beslutning om å reise riksrett mot statsminister Løvenskiold.

Selv om Blom var konservativ, var han ikke noen reaksjonær natur. I alle økonomiske spørsmål inntok han et liberalt standpunkt. Han var motstander av korntoll, og han var en av hovedtalerne for opphevelse av forbudet mot jøders adgang til riket. Det var Blom som 1830 foreslo nedsettelse av kommisjoner i byene til å utarbeide en ny handelslov, og resultatet forelå i handelsloven av 1842. Ut fra sitt inngående kjennskap til Nord-Norge foreslo han 1836 opprettelse av dampskipsforbindelse mellom Trondheim og Hammerfest, som også kom i stand året etter.

Også utenfor Stortinget har Blom vært medlem av en rekke kongelige kommisjoner. I årene 1823–38 var han medlem av hovedmatrikuleringskommisjonen, og skaffet seg med det intim kjennskap til landets topografiske, økonomiske og sosiale forhold. Han var også medlem av tre kommisjoner angående Kongsberg sølvverk (1833, 1846, 1843), og bergverkskommisjonen (1837); sistnevntes lovutkast ligger til grunn for bergverksloven av 1842. Blom var medlem av komiteen for nyordning av fattigvesenet, og foretok med det for øyet en reise gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia og offentliggjorde 1844 sine resultater i en bok, Underdanigst Indberetning om en Reise i Udlandet til Undersøgelse af Fattigvæsenet og dets Lovgivning.

Han deltok aktivt i den offentlige debatt gjennom innlegg i aviser og brosjyrer, gav ut et stort arbeid som Forklaring over Hoved-Matriculerings-Commissionens Arbeide og Om directe og indirecte Skat. Hans betydeligste arbeid er uten tvil Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827. Boken kom raskt ut i to opplag, og kan fremdeles leses med stor interesse av den moderne leser. 1843 gav han ut et stort arbeid på tysk med tittelen Das Königreich Norwegen statistich beschrieben, et arbeid som ble belønnet av Karl Johan med gullmedalje.

Da grev Wedel døde, bad grevinnen Blom skrive en biografi om vennen på Jarlsberg, men han kom aldri til å gjøre det. Derimot prøvde han seg med mindre hell som skjønnlitterær forfatter: Fordum og Nu 1801–38 og Den Fredløse.

Verker

    Et utvalg

  • Fullstendig fortegnelse finnes i Bloms biografi i NFL, bd. 1, s. 360–362
  • Forklaring over Hoved-Matriculerings-Commissionens Arbeide, 1826
  • Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827, 1830
  • Bergverkernes Forhold til Staten her og i andre Lande, Drammen 1833
  • Das Königreich Norwegen statistich beschrieben, Leipzig 1843
  • Underdanigst Indberetning om en Reise i Udlandet til Undersøgelse af Fattigvæsenet og dets Lovgivning, Drammen 1844
  • Fordum og Nu 1801-38, 1849
  • Om directe og indirecte Skat, 1850
  • Den Fredløse, 1856
  • Geschichte der Staatsveränderung in Norwegen im Jahre 1814, Leipzig 1858 (norsk utg. Norges Statsforfatning i Aaret 1814, 1860)

Kilder og litteratur

  • G. P. Bloms egne skrifter (se ovenfor)
  • biografi i NFL, bd. 1, 1885
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. S. Worm-Müller: biografi i NBL1, bd. 2, 1925

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Hedevig Lund, 1853; Eidsvollsbygningen