Fiolinist, komponist og musikkpedagog. Foreldre: Kjøpmann Carl H. Lange (1830–88) og Kirstine Poulsen (1837–1922). Gift 6.6.1890 med Anna Wilhelmine Fredrikke Poulsen (25.2.1863–13.1.1929), datter av fabrikkbestyrer Jens Poulsen (1815–91) og Alida Frykstad (1833–91).

Gustav Lange hadde en meget sentral plass i norsk musikkliv i første del av 1900-tallet. Som pedagog, fiolinist og komponist hadde han stor innflytelse, og som en utmerket lærer i fiolin og musikkteori fikk han vesentlig betydning for mange av våre senere musikere og komponister.

Lange fikk tidlig fiolinundervisning hos Oscar Borg, som var dirigent for Infanteribrigadens musikkorps i Halden. Etter middelskoleeksamen 1877 studerte han i Stockholm 1878–83 (fiolin med C. J. Lindberg og kontrapunkt og komposisjon under F. V. L. Morcman), hvor han også tok organisteksamen. Senere studerte han fiolin med H. Léonard i Paris og med Émile Sauret i Berlin.

1890 ble Lange ansatt som førstefiolinist i Christiania Theaters orkester, og 1899 fulgte han dette orkesteret til Nationaltheatret, hvor han ble konsertmester. 1919–27 var han 2. konsertmester i Filharmonisk Selskaps orkester. Han var også hjelpedirigent for dette orkesteret, og i perioder dirigerte han Frimurernes orkester og Handelsstandens orkester. Lange var meget aktiv både som solist og som kammermusiker. Han ledet en egen strykekvartett (sammen med bl.a. Hildur Andersen) 1899–1906, og han gav konserter både i Norge og Sverige.

Lange begynte som lærer ved Musikkonservatoriet i Kristiania 1889 og virket her i 48 år. Han underviste i fiolin og i forskjellige teoretiske fag, også komposisjon, og med sine fremragende pedagogiske evner gjorde han dypt inntrykk på sine elever. Mange av dem fikk en viktig plass i norsk musikkliv senere, f.eks. Bjarne Brustad, Torolf Voss, Johannes Hanssen, Leif Halvorsen, Carsten Carlsen, Odd Grüner-Hegge, Øivin Fjeldstad, Arild Sandvold, Henrik Due og Nicolai Dirdal. Langes pedagogiske dyktighet viser seg også i de lærebøker han utgav – Praktisk violinskole I–III, Musikklære og Praktisk harmonilære. Den pedagogiske tilrettelegging av stoffet er eksemplarisk god, og bøkene har vært i bruk lenge i musikkundervisningen her i landet.

Langes komposisjoner omfatter en rekke mindre verker for fiolin og klaver. Noe kammermusikk, en pianotrio og to strykekvartetter som han skal ha komponert, er trolig bortkommet. Derimot er hans musikk til Barbra Rings barnekomedie Liselil og Perle bevart i manuskript, likeså et par mindre orkesterstykker. Av komposisjonene for fiolin og piano kan nevnes op. 9 Ballade, op. 12 To norske rapsodier, op. 15 Halling, Melodi, Springar, op. 21 Romance og op. 22 Norsk dans. I de norske rapsodiene benyttes norske folketoner, mens op. 15 og 22 bygger på originale motiver preget av elementer fra norsk folkemusikk. I sine komposisjoner fremstår Lange som senromantiker med mye bruk av kromatiske akkorder, men uten i nevneverdig grad å nærme seg de moderne retninger i tidens europeiske musikk, impresjonismen og ekspresjonismen. Komposisjonene var mye spilt i sin tid, særlig de mindre stykkene for fiolin og klaver, men er senere for en stor del glemt.

Gustav Lange var også meget aktiv i organisasjonslivet, og var med på å stifte Oslo musikklærerforening, Norske musikklæreres landsforbund og Norsk Tonekunstnersamfund. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1921 og var innehaver av den svenske medaljen Litteris et artibus og den franske utmerkelsen Officier de l'Instruction Publique.

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Lied og Vuggesang for fiolin og klaver, op. 1, 1883
  • Etuder for Violin I–IV, 1900–11
  • Ballade for fiolin og klaver, op. 9, 1902
  • Melodier til Margrethe Munthes Kom, skal vi synge, 1907
  • Liselil og Perle, scenemusikk (tekst: B. Ring), manuskript, 1912
  • To norske rapsodier for fiolin og klaver, op. 12, u.å.
  • Drei Stücke in norwegischer Weise (Halling, Melodi, Springar) for fiolin og klaver, op. 15, u.å.
  • Norsk dans for fiolin og klaver, op. 22, u.å.
  • Romance for fiolin og klaver, op. 21, u.å

    Musikkpedagogiske skrifter

  • Praktisk harmonilære, 1897 (5. utg. 1935)
  • Praktisk violinskole I–III, 1899
  • Musiklære, 1904 (3. opplag 1927)

    Etterlatte papirer

  • Manuskripter i Norsk musikksamling, NBO
  • HEH 1938
  • J. Arbo: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • H.-M. Weydahl: “Gustav Fredrik Lange”, i Norsk Musikktidsskrift nr. 3/1974
  • T. Lindeman og E. Solbu: Musikkonservatoriet i Oslo 1883–1973, 1976
  • H.-B. Kragemo og E. Solbu: biografi i CML, bd. 4, 1979