Forfatter. Foreldre: Stasjonsmester Annæus Marius Schmidt-Walløe (1856–1932) og Charlotte Emilie Olsen Flindrum (1856–1943). Gift 27.9.1922 med Andreas Fossum (1.9.1876–1925), sønn av gårdbruker Andreas Fossum og Karen Nilsdatter.

Gunvor Fossum var en typisk representant for de populære jentebokforfatterne fra 1920- til 1950-årene. Middelklassebakgrunn, lærerutdanning, ja selv det at hun ble tidlig enke og selvforsørgende, var karakteristisk. Som etablert forfatter gjorde hun en betydelig innsats da hun 1947 tok initiativ til å starte Ungdomslitteraturens Forfatterlag og var foreningens formann de første årene.

Etter middelskoleeksamen og musikkundervisning tok hun utdanning som telegrafist, men forsatte med lærerskole og ble 1917 ansatt ved Kjelsås skole i Aker (nå Oslo). Ved Kjelsås skole ble hun i 34 år, til hun gikk av 1951. I skolens jubileumsbok ved 50-årsjubileet nevnes hun blant annet som stifter av “Kjelsås skoles musikkvenner”.

Det var som forfatter Gunvor Fossum skapte seg et navn. Da hun debuterte, var hun enke etter et kort, barnløst ekteskap. Allerede med debutboken Vesle-Petra (1928) etablerte hun seg med en suksess innenfor jenteboksjangeren. Boken kom i flere opplag frem til 1942 og ble også oversatt i Norden. Ved nyutgivelsen 1935 påpekte en anmelder at personskildringen kanskje var mer idealisert enn realistisk for sin tid, men slo samtidig fast at oppdragelsesmomentet var et forventet sjangertrekk.

I en lang rekke av Fossums jentebøker var heltinnene av forbilledlig art. Hovedpersonen i Vesle-Petra er foreldreløs og bortsatt og viser både livsmot, forstand og utholdenhet slik at hun til slutt skaper sin egen lykke. Evnen til å mestre motgang er et bærende karaktertrekk for en lang rekke jenteportretter fra Fossums hånd, fra Politimesterens Kathrine, Fia, Smilie og Kari Dyrlæge til bøkene om Stella (1946–48), med handling fra krigsårene.

Gunvor Fossum henvendte seg også til litt eldre lesere, de såkalte ungpikene, for eksempel med Nygift (1935), med undertittelen “Underholdningsroman for unge damer”, og med sin siste bok, Hjemme hos Britt og Goggen (1952). Mens jentebøkene fremholder selvstendighet og viljestyrke som gode karakteregenskaper, skildrer ungpikebøkene en mer forsiktig og tilpasningsdyktig kvinnetype. Dette var også et sjangertypisk trekk i bøkene for denne aldersgruppen.

Oppdragerprosjektet til tross, en effektiv skriveferdighet gjorde Fossum til en populær jentebokforfatter gjennom et kvart århundre. Mange titler kom i nye opplag, og de fleste av hennes i alt 14 titler, hvorav 10 kom før krigen, ble oversatt til svensk eller dansk. Hun oversatte også selv en rekke populære svenske og danske barne- og ungdomsbøker til norsk.

Om forfatterskapet ikke lenger er levende, har Gunvor Fossum en varig posisjon i den norske barnelitteraturens historie fordi hun 1947 var med på å stifte barnebokforfatternes forening, Ungdomslitteraturens Forfatterlag (ULF) (fra 1993: Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, NBU). Hun var foreningens første, iherdige formann fra 1947 til 1956.

Forfatternes økonomiske vilkår og barnelitteraturens prestisje var hovedsatsningsområder fra foreningens første år. Fossum startet arbeidet for en avtale med forleggerne om en normalkontrakt med fastsatte satser for royalty, på linje med den øvrige forfattere hadde; en seig kamp, som ikke ble kronet med seier før mange år etter Gunvor Fossums død. 1953 vant derimot forfatterlaget frem i kampen om representasjon i Den rådgivende komité for skoleboksamlingene.

Etter en krevende formannstid frasa Gunvor Fossum seg gjenvalg 1956. Hun døde to år senere, 65 år gammel.

  • Bibliografi i T. Birkeland m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, s. 437
  • Vesle-Petra, 1928
  • Politimesterens Kathrine, 1929
  • Fia, 1930
  • Sommergjester mottas, 1932
  • Smilie, 1933
  • Nygift, 1935
  • Kari dyrlæge, 1936
  • Stella, 1946
  • Hjemme hos Britt og Goggen, 1952
  • Kjelsås skole 1917–1967, 1967
  • Dette skrev kvinner. Bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1921, 1984
  • Vem är vem i barn- och ungdomslitteraturen. Författare och illustratörer i Sverige 1945–1980, Stockholm 1984
  • J. Tenfjord (red.): Grotid for selvrespekt. Festskrift til ULFs 40-årsjubileum, 1987
  • Børnebogsnøglen, Et leksikon om børnelitteratur, København 1988
  • T. Birkeland m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997
  • T. T. Hauger: Pegasus forteller. NBU 50 år, 1997