Industrileder. Foreldre: Grosserer Thorleif Frederik Schjelderup (1859–1951) og Inga Johanne Berven (1861–1947). Gift 1919 med Laila Roll (27.9.1897–1972), datter av lege Jacob Roll (1861–1920) og Inga Omsted (1861–1947). Svigerfar til Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005); bror av Ferdinand Schjelderup (1886–1955; se NBL1, bd. 12); farbror til Thorleif Schjelderup (1920–).

Gunnar Schjelderup var en av de mest markante industrilederne i Norge på 1900-tallet. Han var sønn av en av Norges rikeste menn og født til en posisjon som eier, men han fant seg et aktivt virke som profesjonell leder av Christiania Spigerverk. Han var en pioner når det gjaldt å trekke de ansatte med i beslutningene, og han var politisk aktør da nye grenseoppganger mellom stat, arbeiderbevegelse, bedrift og samfunn ble trukket opp i årene mellom 1935 og 1950.

Han vokste opp i Kristiania, der hans far og farfar hadde vært med å bygge opp Christiania Spigerverk fra eiersiden. 1913 tok han examen artium på Aars og Voss skole, og 1917 var han ferdig diplomingeniør fra Dresden. Deretter samlet han erfaring flere steder, bl.a. som kjemiker ved Kristiansand Nikkelraffineringsverk og Evje Nikkelverk, og han rakk å være med på Sam Eydes store kanadisk-norske nikkeleventyr, British-American Nickel Corporation 1919 og 1920, før dette gikk over ende.

Fra Schjelderup kom inn i Spigerverkets drift desember 1921 visste han å utnytte det norske metallurgiske miljøet som var vokst frem i kjølvannet av Sam Eydes omfattende satsinger. Dette manifesterte seg først og fremst gjennom samarbeidet i 1920-årene med staten og Elektrokemisk (nå Elkem) om å utvikle en elektrisk råjernsovn for å utnytte norsk elektrisitet til å smelte norske jernmalmforekomster, et prosjekt som var vellykket og ble utnyttet i Spigerverket og etter 1945 la et teknologisk grunnlag for etableringen av Norsk Jernverk.

Gunnar Schjelderup overtok som administrerende direktør for Christiania Spigerverk 1926, en stilling han hadde frem til 1961. I denne perioden ble Spigerverket bygd opp til en moderne norsk storbedrift, og Schjelderup var interessert i å utvikle organisasjonen som et bevisst hele. 1943 skrev han et notat som foreslo å lage et holdingselskap for utviklingen av norsk industri – Studieselskapet for Norsk Industri – og som delvis argumenterte for betydningen av å bygge opp større bedrifter. Schjelderup gikk langt i å kritisere snevre eierinteresser som ikke så det som sin oppgave å skape noe for fremtiden. Forslaget om Studieselskapet for Norsk Industri tok sikte på å bidra til den totale utviklingen av norsk industri, ikke minst med bakgrunn i de problemene norsk industri hadde hatt i mellomkrigstiden, med stor arbeidsledighet som et av resultatene. Schjelderups forslag har i ettertid blitt sett på som et borgerlig forsøk på å komme Arbeiderpartiet i forkjøpet, et forsøk på å la industrien og borgerskapet selv – ikke sosialdemokratenes stat – løse sysselsettingsproblemet.

I praksis ble imidlertid ikke Studieselskapet for Norsk Industri noe alternativ til Arbeiderpartiets politikk. Det ble et supplement, og Schjelderup representerte den gruppen av næringslivsledere som etter den annen verdenskrig gikk inn for å samarbeide med staten og Arbeiderpartiet om å skape størst mulig økonomisk vekst. Dette var neppe overraskende for dem som kjente Schjelderup personlig. Han hadde et nært forhold til LO-lederen Konrad Nordahl, og Christiania Spigerverk var en foregangsbedrift når det gjaldt å innføre bedriftsdemokratiske prosesser. Også den senere LO-lederen Tor Aspengren kom fra Spigerverket. Schjelderup er beskrevet som en varm og nær person som var genuint opptatt av sine ansatte.

I likhet med sin bror, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup, var Gunnar Schjelderup aktiv i den norske motstandskampen under den annen verdenskrig. I større grad enn andre fikk han merke av krigen. Han ble torturert og slet med senskader resten av livet. Han fikk general Eisenhowers “award for brave conduct”.

Gunnar Schjelderup fikk Sam Eydes ærespris 1960, han var æresmedlem av Polyteknisk Forening, medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i Stockholm og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1936. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1937 og til kommandør 1953; han var også kommandør av den svenske Vasaorden. En vei i Nydalen i Oslo, nær Spigerverket, heter fra 1978 Gunnar Schjelderups vei.

  • Stud. 1913, 1938, 1963
  • Delphin Amundsen, 1947
  • O. Delphin Amundsen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • E. B. Schieldrop: Christiania Spigerverk 1853–1961, 1961
  • HEH, 1968 og 1973
  • S. Sevje: “En uheldig hund i keglespill”. Studieselskapet for Norsk Industri, h.oppg. UiO, 1977
  • K. Sogner: Fra plan til marked. Staten og elektronikkindustrien i 1970-årene, 1994
  • d.s.: Skaperkraft. Elkem i hundre år 1904–2004, 2003
  • samtaler med Christian Sommerfelt og Sven Adolf Solberg
  • Byste (portretthode) av Ørnulf Bast, 1968; oppr. ved Nydalsveien (nå Gullhaug bro), Oslo