Gunnar Ousland var gjennom et langt liv en av norsk arbeiderbevegelses mest populære talere og historieskrivere. Utenfor arbeiderbevegelsen er han kanskje mest kjent for sin sentrale innsats i arbeidet med Fellesprogrammet av 1945.
Ousland vokste opp på Sørlandet som yngstemann av 11 søsken, hvorav bare seks vokste opp. Faren var lærer. Den eldste broren, som også var lærer og aktiv i det sterke lokale venstremiljøet omkring Mandal, fikk stor innflytelse på Gunnar. Familien hadde ikke råd til å skaffe ham utdanning, men broren sørget for at han kom i typograflære. Som ferdig svenn drog Ousland 1897 til Kristiania og ble medlem av Den Typografiske Forening. Han innledet snart et vennskap med Ole O. Lian, som også var typograf. Sammen stiftet de 1898 Losje Gutenberg av IOGT. 1907–12 var Ousland redaktør av avholdsorganet Vort Arbeide.
Ousland ble redaktør av fagbladet Typografiske Meddelelser 1906, og da Lian 1907 ble formann i Landsorganisasjonen, etterfulgte Ousland ham som forretningsfører i Norsk Centralforening for Boktrykkere. De samarbeidet nært. Ousland fungerte uformelt som Lians nærmeste rådgiver helt til Lian døde brått 1925, og han skal ha hatt mye av ansvaret for Lians taler og artikler. Den svært kortvokste Ousland sammen med den røslige Lian kunne i enkeltes øyne fremstå som en komisk duo, noe som var fjernt fra sannheten. For å kunne ivareta sin oppgave som rådgiver bedre, begynte Ousland 1911 som medarbeider i Social-Demokraten, hvor han skrev under signaturen ODD.
Allerede i avholdsbevegelsen var Ousland blitt kjent som en glimrende oppleser og var mye benyttet i losjer og foreninger. Gjennom disse opptredenene etablerte han en særegen foredrags- og talerstil med en karakteristisk fortellende form. Som taler trivdes han like godt i små forsamlinger som på store massemøter, og han var en mester i å skape kontakt med publikum.
Ousland var formann i Kristiania Arbeiderparti 1912–20 og medlem av bystyre og formannskap 1911–21. Gjennom flere valgkamper viste han sitt betydelige talent som både organisator og praktisk politiker. 1921 tilhørte han den sosialdemokratiske fløyen i partiet, men motsatte seg dannelsen av et nytt parti. For ham var enhet i arbeiderbevegelsen langt viktigere enn markering av ideologiske skillelinjer. Da partiet likevel ble en realitet, meldte han seg inn, samtidig som han trakk seg fra sin stilling i Arbeiderbladet.
1921–26 var Ousland redaktør av Vestfold Social-Demokrat og 1926–27 av Bergens Social-Demokrat. Både som redaktør og som organisator bidrog han begge stedene i vesentlig grad til det sosialdemokratiske partiets oppslutning. Etter sammenslutningen med Arbeiderpartiet 1927 ble han redaktør av Bergens Arbeiderblad, en stilling han hadde til 1940.
1945 trådte Ousland frem på den rikspolitiske arena. Han var en drivende kraft i utarbeidelsen av Fellesprogrammet mellom partiene. Programmet formulerte etterkrigstidens politiske konsensus, og Ousland var også den som mest glødende og overbevisende brakte budskapet ut gjennom sine mange artikler, taler og foredrag.
Til tross for sin politiske innsats er nok Gunnar Ousland i arbeiderbevegelsen fremdeles best kjent som festtaler, forfatter av et utall sanger og prologer samt som historiker. Han har skrevet jubileumsberetninger og portretter av bevegelsens ledere. Dette holdt han på med helt til sin død. Mest berømt er han for sitt monumentale og fremdeles uunnværlige verk om LOs historie frem til 1940.