Gunnar Berg var en av de første skildrere av naturen i Lofoten, og huskes i dag best for sitt hovedverk, den stort anlagte skildringen av det såkalte Trollfjordslaget 1890.
Han vokste opp på Svinøya i Svolvær som den eldste av 12 søsken. Faren var væreier og handelsmann; han leide ut rorbuer til fiskerne, og drev med kjøp og salg, hovedsakelig av fisk og fiskeprodukter, kull og salt. I dette miljøet, i en stor familie, mellom handelsfolk og lofotfiskere, hadde Gunnar en lykkelig barndom. 1875–81 gikk han på katedralskolen i Trondheim, og tok også privattimer i tegning og maling hos kunstneren H. E. Jahn. Vinteren 1881–82 arbeidet han i farens bedrift hjemme i Svolvær, før han høsten 1882 begynte på handelsskole i Bergen. Her tok han privattimer hos maler og fotograf H. J. Nicolaysen og gikk i lære hos billedskjærer H. J. Johannessen.
Etter råd fra maleren Adelsteen Normann, brøt han av sine handelsstudier og reiste i februar 1883 til Düsseldorf og studier ved kunstakademiet. Han tok dessuten privattimer i portrettmaling hos A. Kampf. I Düsseldorf ble han frem til sommeren 1885, og etter et opphold hjemme, returnerte han høsten 1886 til Tyskland, nå til Berlin. I årene som fulgte pendlet han mellom den tyske hovedstad og Svolvær, og var også flere ganger i Paris for å hente inspirasjon og male.
Man kan si at Gunnar Berg havnet på “feil” sted under sine studier i Tyskland. Düsseldorf hadde for lengst tapt sin posisjon som kunstsentrum; det var først og fremst Paris man nå snakket om; her hadde friluftsmaleriet hatt sitt store gjennombrudd. Etter Høstutstillingen 1888 fikk Berg brev fra maleren Eilif Peterssen, som skrev: “Hvis De kunde faa Anledning til at studere Deres Billeder lige overfor Naturen og gjøre dem færdige ude – da vilde De komme til et ganske anderledes Resultat.”
Gunnar Berg fulgte Peterssens råd. Hans tidligste malerier var preget av de litt tunge og brune düsseldorfske toner. Senere ble fargene lysere og lettere, og enkelte av hans malerier er nærmest impresjonistiske i sin stil. Han hentet sine motiver først og fremst fra hjembyen Svolvær. Erling Holst sier at Gunnar Berg så det som sin livsoppgave “å skildre Lofoten med den praktfulle natur og det myldrende liv under fisket, nordlandsbåten og fiskernes livsforhold, med lys og stemninger så vel i den mørke vintertid som nordlandssommeren”. Han er en folkelivskildrer i mye større grad enn de andre nordlandsmalerne, som ofte romantiserte sine bilder. Gunnar Berg maler fiskerne i arbeid: i båten, på feltet, i havn, i fjæra, ved rorbua. Han maler storm og stille, gråvær og solskinn, sommer og vinter.
Hans ønske om å dokumentere Lofoten og lofotfisket kommer kanskje best frem i hovedverket Slaget i Troldfjorden, et sjudelt maleri innenfor en felles ramme av tre, skåret ut i dragestil. Det store hovedbildet viser selve Trollfjordslaget, mens 5000 sinte fiskere prøver å innta fire dampbåter som sperrer av den smale og fiskerike Trollfjorden. De seks sidebildene viser detaljer fra slaget og dagene etter i mars 1890.
Berg var også en dyktig portrettmaler. Han malte og tegnet, først og fremst familie og venner, dernest lofotfiskere, tyske fanger og noen kjente personer, bl.a. Adolph Tidemand og Alexander Kielland, begge utgitt som litografi.
Gunnar Berg stilte ut sitt første større bilde i Düsseldorf 1887. Motiv fra Svolvær fikk god kritikk i avisene, og i de følgende år var han representert ved en rekke utstillinger i inn- og utland, bl.a. Høstutstillingene i Kristiania 1887–89 og verdensutstillingene i Paris 1889 og Chicago 1893. Noen av hans arbeider ble også vist på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
Berg holdt sin første separatutstilling i Kristiania 1889 med 146 arbeider og fikk stort sett svært gode kritikker. Et unntak var anmeldelsen til en av datidens mest kjente kunsthistorikere, Andreas Aubert, som skrev: “Det blev Sinding, ikke Gunnar Berg, som drog frem for os Lofotens Bedrift med den storslagne Natur til Baggrund. Og han blev Sindings Elev og laante Sindings Haandlag og Sindings Syn, og de Prøver han lod se paa sit Arbejde, gav os enkeltvis som de kom, for det første bare Indtrykket af en Eftersnakker.” Foranledningen var at Berg og Otto Sinding hadde malt sammen en tid i Svolvær vinteren 1886. Den 20 år eldre Sinding hadde sikkert hatt gode råd å komme med til sin unge kollega, men å skrive slik Aubert her gjorde, var nådeløst. Berg tok seg også nær av saken, og faktum er at han ikke holdt flere separatutstillinger i Norge, og han sendte heller ikke inn bilder til Høstutstillingen etter dette. 1891 stilte han ut 56 arbeider i Berlin, denne gang med bare rosende omtaler i avisene.
Allerede i ungdommen var Gunnar Berg plaget av en skade ved høyre kne. Etter flere operasjoner uten at benet ble bra, lød diagnosen på kreft, og benet måtte amputeres i august 1893. Sent på høsten, mens han oppholdt seg i Berlin, ble han dårligere, og i et brev til broren Einar skrev han: “Med mig staar det ei bra til. Er saa matt og afkræftet, som jeg nok aldrig har været og afmagret. Jeg vil ei her forklare alt, hvad der smerter mig, jeg tror det jeg lider er mere end mine Kræfter kunde taale, eller er maaske det hele kun en ond Drøm.” Einar og faren reiste umiddelbart til Berlin, hvor de ankom lille julaftens kveld, men Gunnar Berg var død samme formiddag. Han ble stedt til hvile i familien Bergs private gravkammer på Gunnarholmen, like ved Svinøya hvor han vokste opp.
Gunnar Berg er “oppdaget” igjen i nyere tid. Den første minneutstilling over ham ble vist i Oslo Kunstforening 1966, med ca. 90 bilder.Ved åpningen av Vågan Kunstsenter i Svolvær 1985 ble det vist en utstilling med ca. 40 arbeider, og 1993 samarbeidet Tromsø Kunstforening og Atelier Lofoten om en minneutstilling med rundt 60 arbeider.