Kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Brukseier og stortingsmann Herman Løchen (1822–76) og Anna Margrethe Jenssen (1826–1911). Gift 22.1.1887 med kjemiker Viggo Beutner Drewsen (1858–1930). Søster av Olaug Marie Løken (1854–1925) og Haakon Løken (1859–1923).

Da Gudrun Løchen Drewsen døde 1946, understreket nekrologen i Decorah Posten det som virket viktigst om en kvinne av god familie på den tid. Hun tilhørte den kjente Løchen-slekten på Sundnes gård i Inderøy. Som ganske ung ble hun sendt til Kristiania for å studere kunst med berømte kunstnere. Snart etter ble hun gift med den senere så fremragende kjemikeren Viggo Drewsen. Selv utførte hun et stort veldedighetsarbeid for det norske barnehjemmet og sykehuset i Brooklyn, og for sitt arbeid blant trengende landsmenn i Amerika ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I nekrologen stod det ingenting om den delen av hennes virksomhet som ettertiden har vurdert høyest – hennes rolle som forkjemper for stemmerett for kvinner fra 1902 til 1920.

Gudrun Løchen var den tiende i brukseier og stortingsmann Herman Løchens barneflokk; selv mente hun at familiens økonomi måtte ha blitt forverret like før hun ble født. Etter at faren døde da hun var 9 år gammel, opplevde hun skiftende kår hos flere slektninger mens hun fikk sin grunnutdannelse. Så lenge hennes onkel i Trondheim var blant byens fornemste forretningsmenn, omgikkes hun velstående ungdom som, inspirert av Ibsen og Collett, delte avanserte ideer om kvinnens likeverd. Men mens guttene drog til hovedstaden for videre utdannelse, mente onkelen at examen artium ikke var noe for damer. Hun fikk privattimer inntil hans forretning gikk dårlig. Da måtte hun prøve å få seg lønnet arbeid, og i et noe febrilsk år kjempet hun frustrert mot datidens forventninger til kvinners muligheter. “Den gordiske knute ... ble fra min side raskt hugget over”, skrev hun senere, ved at hun forlovet og giftet seg. Under forlovelsen bodde hun hos sin tilkommende svigermor i hovedstaden. Der studerte hun malerkunst med Werenskiold, Krogh og Heyerdahl og debuterte som maler før hun giftet seg.

1894 flyttet familien til New York, og inntil 1902 var Gudrun Drewsen opptatt med å være hustru og mor. Da bad Fredrikke Qvam henne om å representere Norges kvinner under den første internasjonale konferansen om kvinners stemmerett i Washington, og hun oppdaget at det ikke nyttet å si seg uverdig og at “den som gir fingeren til en sosial bevegelse, blir snart forpliktet til å gi hele hånden”. Etter at hun hadde representert landet, talt for kongressen og truffet presidenten, ble alle tanker om å gå tilbake til privatlivet feid bort av oppmuntringer om å gi intervju, skrive innlegg og være frontfigur for norskamerikanske organisasjoner og grupper i kvinnebevegelsen. Hun gjorde alt dette, og mer til.

Gudrun Drewsen ble snart en internasjonalt anerkjent talskvinne for kvinnebevegelsen og megler mellom det norske Amerika og det amerikanske samfunnet. Selv om hun i sin selvbiografi Man minnes mangt hevdet at hun ikke ønsket dette, må hun ha trodd dypt på kvinnesaken og på de etniske gruppers betydning for USA. Hun ble svært effektiv som organisator og strateg. Hun slet som dør-til-dør rekrutteringsagent, planla og gjennomførte underskriftskampanjer, rekrutterte landskvinner for stadig større stemmerettsmarsjer på Manhattans Fifth Avenue og var en sentral grunnlegger og leder av New Yorks Norwegian Suffrage League. Særlig fra 1913, da kvinner i Norge fikk stemmerett, var hennes hjelp etterspurt og virkningsfull.

Gjennom “disse hektiske propagandaår” frem til 1920 var hun samtidig mor, kone, klubbleder og en ettertraktet vertinne som tok imot stadig flere selebriteter fra Skandinavia og andre land. Etter at stemmerettskampen var vunnet, trakk hun seg tilbake, først til privatliv i Larchmont, New York og etter sin manns død 1930 til en datter i San Francisco.

  • Man minnes mangt, selvbiografi, 1937
  • Nordisk Tidende,Brooklyn, New York 1902 og 1913–16
  • G. L. Drewsen: Man minnes mangt,1937
  • “Viggo Drewsen” i Roberg-arkivet i Norwegian American Historical Association, Northfield, Minnesota
  • “Gudrun Löchen Drewsen” i Knut Gjerset-samlingen sst.
  • A. Bakken: “Our country gives us the vote – America refuses it”. Norwegian-American suffrage workers in Brooklyn and Minneapolis, 1880–1920 and their gendered sense of ethnicity,h.oppg., NTNU 1998