Slankepioner. Foreldre: Lege Carl Andreas Hiorth Schultz (1903–87) og husmor Gerd Øiesvold (1911–96). Gift 1) 1.11.1958 med selger Per Meydell Svendsen (8.1.1937–), sønn av fabrikkeier Åge Meydell Svendsen (1903–97) og Ella Manley (1906–), ekteskapet oppløst 1967; 2) 19.5.1971 med sivilingeniør Nils Roede (4.1.1937–2.8.1994), sønn av disponent Erik Lars Roede (1906–95) og Jeanette Christiane Henriette (“Småen”) Frølich (1911–79); samboer fra 1997 med Erik Müller Koritzinsky (7.12.1933–), sønn av overlege Efraim Wolff Koritzinsky (1883–1942) og Elisabeth Müller (1901–82).

Grete Roede er “slankedronningen” som har bygd opp Norges mest kjente bedrift innen slanking og vektreduksjon, Grete Roede A/S. Gjennom nærmere 30 års virksomhet har hun utviklet og etablert metoder for varig vektreduksjon, som har hjulpet flere hundre tusen nordmenn med å slanke seg og bli i sin trivselsvekt.

Grete Roede bodde i krigsårene på Rikshospitalet, der faren var lege. Etter krigen ble foreldrene separert, og Grete og de to brødrene flyttet sammen med moren til Skøyen i Oslo. Etter examen artium ved Hartvig Nissens skole 1957 tok hun halvårig handelsskole med språk 1958. Samme år giftet hun seg og ble hjemmeværende husmor, etter hvert med to sønner, født 1960 og 1962. Ekteparet ble separert 1965, og livet som alenemor ble strevsomt. Grete tok seg arbeid, først som dagmamma, så som sentralborddame i et reklamebyrå, deretter som tannlegeassistent, før hun 1968 fikk jobb som legesekretær på sin fars legekontor. For å spe på inntekten hadde hun 1969–71 dessuten kveldsarbeid som salgskonsulent og gruppesjef for kosmetikkmerket Oriflame.

1971 giftet Grete seg med Nils Roede. Livet ble roligere, og hun greide endelig å få bukt med det vektproblemet hun hadde stridd med siden 25-årsalderen. Fortvilet hadde hun i flere år prøvd alle typer slankekurer uten å lykkes. “Vidunderkurene” ble alltid etterfulgt av overspising og nederlagsfølelse. Siden det ikke var noen seriøs hjelp å få, pløyde hun gjennom bøker om kosthold og ernæring og forstod at det ikke finnes noen lettvinte løsninger på fedmeproblemer; den som skal slanke seg, må spise ordentlig og tilstrekkelig med mat og mosjonere mer – og skal man forbli slank, må man ikke spise mer enn man forbrenner. Grete eksperimenterte med matoppskrifter, kuttet ned på fett og sukker og laget sin egen diett. Da hun 1972 fikk en datter, var hun blitt slankere enn før hun ble gravid.

Oppsatt på å hjelpe andre i samme situasjon og med en sterk tro på suksess, startet hun februar 1974 det første Grete Roede-kurset, den gang kalt Slim Club. Åtte kvinner deltok på det første kurset. Grete Roede hadde utarbeidet ukemenyer basert på ja-mat, litt-mat og nei-mat, og alle tok av mellom 8 og 12 kilo hver i løpet av de 7 ukene kurset varte. Ryktene gikk, telefonen kimte og selvtilliten vokste. Nye kurs ble startet, og suksessen var formidabel. Som salgskonsulent hadde Grete lært mye om organisasjon og salgsteknikk. Nå bygde hun opp sin egen virksomhet etter samme mønster og rekrutterte kursledere fra egne kurs. I løpet av høsten hadde over 1000 overvektige deltatt på kurs i regi av Grete Roede. 1976 var kurstilbudet landsdekkende, og Grete Roede sa opp jobben som legesekretær for å jobbe med slanking på heltid. I dag har firmaet 250 kursledere og selger ca. 45 000 kurs i året. Siden starten har nærmere 965 000 nordmenn, hovedsakelig kvinner, deltatt i slankeprogrammet. Grete Roede solgte bedriften til datteren Jeanette Roede, stesønnen Erik Roede og Rune Ludviksen 1999, men hun er styremedlem og deltar aktivt i videreutviklingen av konseptet.

Grete Roedes innsats er meget anerkjent. Kursene er kjent for å holde like høy kvalitet over hele landet, og gründeren selv har bevart sin troverdighet ved å unngå all humbug og lettjente penger. For sin virksomhet er hun bl.a. tildelt Folkehelseprisen (2000), Entreprenørprisen (2002) og Kongens fortjenstmedalje i gull (2003). Hun har også møtt kritikk, bl.a. for å tjene penger på andres elendighet og for å ødelegge matgleden til folk. Hennes matbøker er imidlertid ikke bare preget av store matkunnskaper, men også av sansen for det gode måltidet i fellesskap med andre.

  • Grete Roedes beste oppskrifter, 1989
  • Lett og lettvint: hverdagsmat på 1–2–3, 1998
  • Lett mett (sm.m. Jeanette Roede), 2001
  • A. M. Refsnes: Slank med Grete Roede, 1979
  • R. Viker Lunde: intervju i Dagens Næringsliv, 1993
  • S. Scholz Nærø: intervju i Aftenp., 1999
  • opplysninger fra Grete Roede