Jurist og politiker. Foreldre: Jernbanetelegrafist, senere turist- og tiltakssjef og stortingsmann Osmund Faremo (1921–99) og Tora Aamlid (1921–). Gift 26.5.1979 med advokat Eivind Haug Kogstad (1.5.1954–), sønn av kommunegartner Kåre Kogstad og Else Haug, ekteskapet oppløst 1985; samboer med skuespiller Magne Benedikt Lindholm (25.5.1945–), sønn av informasjonssjef Helge Lindholm (1912–91) og pianolærer Solveig Engh (1908–2000).

Grete Faremo hadde tre ulike statsrådsposter i arbeiderpartiregjeringene 1990–96, men måtte gå av i kjølvannet av avsløringene omkring politiets påståtte overvåkingsvirksomhet overfor SV-politikeren Berge Furre.

Faremo vokste opp i Bygland nederst i Setesdalen, i et sosialdemokratisk arbeiderhjem hvor solidaritetstanken var noe av det mest fremtredende. Dette skyldtes ikke minst hennes far, som hadde sittet i tysk fangenskap som dødsdømt NN-fange i mer enn to år; en opplevelse som satte dype spor også i unge Grete: “Delvis på grunn av min fars opplevelser under den annen verdenskrig og delvis fordi han var den han var, var hans motto hjemme Aldri en sur dag. Det har nok påvirket min væremåte.”

Etter examen artium 1973 valgte Grete Faremo å studere jus med folkerett som spesialområde, og hun ble cand.jur. 1978. Etter en kort periode som saksbehandler i Finansdepartementet var hun juridisk saksbehandler i Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) og 1984–86 byråsjef samme sted. Deretter var hun forhandlingsleder i Aker Eiendom AS, kulturdirektør ved Aker Brygge og 1990–97 direktør i Norsk Arbeiderpresse.

1990 kom Faremo – etter eget utsagn overraskende – med i Gro Harlem Brundtlands regjering som bistandsminister. Etter to år overtok hun som statsråd i Justisdepartementet, hvor hun ble i fire år. I perioden oktober–desember 1996 var hun olje- og energiminister i Thorbjørn Jaglands regjering.

Som bistandsminister gikk Faremo inn i utviklingsarbeidet med det mål for øye å sette bistanden inn i en bredere utenrikspolitisk sammenheng. Hun ønsket dessuten å bidra til økt utvikling gjennom bedre samordning mellom giverland og enklere systemer for bistandsoverføringer, samt å få til et tettere grep mellom Norge og de store internasjonale organisasjonene som arbeider for samhandling og utvikling i den fattige del av verden.

I rollen som justisminister var det tryggheten og rettssikkerheten for den enkelte som stod i sentrum, samt regelverksutvikling i den hensikt å forbedre rettssikkerheten innenfor justissektoren. Hun var sterk og klar i asylpolitikken og fikk kritikk fordi hun var for konsekvent i bl.a. tilbakesendingssaker.

1996 fremla Stortingets kontrollkomité for de hemmelige tjenester en rapport som hevdet at Berge Furre hadde vært under etterforskning av Politiets Overvåkingstjenenste (POT) for forhold som angivelig var fremkommet i de østtyske Stasi-arkivene mens han var medlem av Lund-kommisjonen. Som justisminister i den aktuelle perioden måtte Grete Faremo ta de politiske konsekvensene av måten saken var blitt håndtert på, og hun gikk fra regjeringen til Stortinget, hvor hun var blitt innvalgt 1993. Etter mandatperiodens utløp 1997 ble hun direktør i Storebrand og 1998–2003 konserndirektør samme sted. Fra 2004 er hun direktør i Microsoft.

Hele sitt liv har Grete Faremo også vært opptatt av sang og musikk. Hun begynte å synge offentlig som 12–13-åring; først i et skoleband og senere i et poporkester som spilte til dans på fester i distriktet. Da hun kom til Oslo, ble hun med i et rockeband sammen med bl.a. Trond Granlund. Senere var hun aktiv i en kabaretgruppe knyttet til arbeiderbevegelsen under navnet Youngstorgets Bazar. Hun har også hatt en rekke soloopptredener, bl.a. med Edith Piafs tekster og melodier.

Grete Faremo har hatt mange offentlige og private tillitsverv, bl.a. medlem i Pressens Faglige Utvalg, Den norske Helsingforskomiteens representantskap og The Trilateral Commission og styremedlem i International Development Law Institute og Baltic Development Forum.

  • HEH 1994
  • Grete Faremos CV og personlige meddelelser fra Grete Faremo (2000)