Maler. Foreldrenes navn er ikke kjent. Gift med en datter av Johan og Barbara Torkildsdatter.

Gottfried Hendtzschel var en av landets mest produktive kirkemalere på 1600-tallet. Han virket i Stavanger bispedømme og regnes blant våre betydeligste etterreformatoriske kunstnere. Det er bevart 40 inventarstykker attribuert til ham, i alt 131 panelmalerier. I tillegg utførte han mange andre arbeider som har forsvunnet i ettertid.

Om hans bakgrunn og familieforhold vet vi lite. Hendtzschel har etterlatt seg 7 signaturer, to navngir hans fødeby. I Breslaus laugsbøker er han imidlertid ikke nevnt. Derfor må han ha fått sin malerutdannelse andre steder. Hvorfor han forlot kontinentet og reiste til Stavanger vites ikke, men 1625/26 ble han ansatt av enken etter maleren Peter Reimers (aktiv 1607–25) for å fullføre Reimers' kirkeoppgaver. 1628 var dette arbeidsforholdet avsluttet, og resten av tiden var det særlig lensherre (ved stiftskriveren) og prost (ved kirkevergene) som ble Hendtzschels arbeidsgivere. Ofte delte disse oppdragsgiverne på utgiftene. Sannsynligvis deltok også biskopen på bestillersiden. Maleren hadde i tillegg noen private kirkeoppdrag. Det er også mulig at han hadde profane oppgaver, men den eneste kjente er de tapte veggmaleriene i Stavanger gamle rådhus.

Antakelig ble Hendtzschels billedmotiver bestemt av oppdragsgiver, ettersom han ofte gjentok motivene. I altertavlene er det særlig Jesu lidelseshistorie med Nattverden, Korsfestelsen og Gravleggelsen som går igjen, men også Oppstandelsen. Andre altermotiver ble gjengitt bare én gang: Marias bebudelse og Hyrdenes tilbedelse på altertavlen i Vestre Moland kirke, samt Treenigheten og Dommedag på tavlen i Suldal kirke. Prekestolene fikk alltid bilder av evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes, og galleriene fikk serier av Apostlene.

Som de fleste samtidige kunstnere benyttet Hendtzschel forelegg til sine bibelske komposisjoner, muligens i form av kobberstikk. Derimot ser portrettene ut til å være frihåndsarbeider, fordi de er ganske ulike og ansiktstrekkene individuelle. De fleste av Hendtzschels forelegg ble laget i Nederland av kunstnere som Crispin de Passe d.e., Jacques de Gheyn, Egidius Sadeler, Cornelius Cort, Michel Lasne, Jan Muller m.fl.. Disse hadde benyttet kjente komposisjoner fra malerier av bl.a. Geldorp Cortzius, Karel van Mander, Hans van Achen, Federico Barocci, Livio Agresti, Peter Paul Rubens og Abraham Bloemaert.

Hendtzschels kirkekunst ble utført i kirkene, ikke i et atelier. Maleren og hans medhjelper ble innlosjert lokalt, og alle malersaker med pigmenter og bindemidler måtte medbringes fra Stavanger og gjøres klare til bruk på stedet. Snekkerne var gjerne ferdige flere år før Hendtzschel malte. Derfor fikk han ikke bestemme formater og størrelser selv, og ettersom også motivene sannsynligvis ble bestemt av oppdragsgiver, var det meste avgjort på forhånd. Likevel ser det ut til at valget av malerteknikk og farger var Hendtzschels eget, og hans kjennetegn er de drevne penselstrøk og en særpreget koloristisk evne. Regnskapene viser at han hadde fra et par dager til en uke per maleri. Et slikt tempo måtte vekke beundring i samtiden, og kanskje forklarer det hvorfor han fikk oppdrag i mer enn 30 kirker.

Hendtzschels hovedverk er de signerte og daterte altertavlene i kirkene i Røldal, Vestre Moland og Talgje (Finnøy), samt i kirkene i Årdal og Fister i Hjelmeland og i Høle kirke i Sandnes. Ifølge stiftskriverens regnskap var Hendtzschels første kirkeoppdrag prekestolen i Orre kirke i Klepp på Jæren, mens i kirkevergenes regnskap er altertavlen i Bore kirke samme sted oppført som første betaling. Siden det er bevart flere udaterte malerier, er det også vanskelig å fastslå hva som var malerens siste arbeid. Altertavlen i Vats kirke i Vindafjord ble betalt i begynnelsen av 1640-årene og står sist i regnskapene, mens donatorteksten på galleriet i Holum kirke i Mandal har årstallet 1648. I samme periode dukket det opp en annen maler i kildene, Johannes, men bare to ganger. 10 år senere må uansett Hendtzschel enten ha reist sin vei eller avgått ved døden, for da overtok skotten Anders Lauritzen Smith i Stavanger-kirkene.

    Malerier og utsmykningsarbeider

  • Altertavle, 1625, Bore kirke, Klepp
  • altertavle, 1625–27, Randaberg kirke, Randaberg
  • prekestol, 1625–27, Orre kirke, Klepp
  • altertavle og prekestol, 1628–33, Røldal kirke, Odda
  • altertavle, 1630, Vestre Moland kirke, Lillesand
  • altertavle og prekestol, 1631–32, Strand kirke, Strand
  • altertavle, 1631–33, Høle kirke, Sandnes
  • prekestol, 1631–33, og altertavle, 1632–34, Fister kirke, Hjelmeland
  • altertavle og prekestol, 1632–34, Årdal kirke, Hjelmeland
  • altertavle, 1634–36, og prekestol, 1635–36, Talgje kirke, Finnøy
  • altertavle, 1639–46, Vats kirke, Vindafjord
  • C. W. Schnitler: “Skulptur og malerkunst i det 16. og 17. aarhundrede”, i Norsk kunsthistorie, bd. 1, 1925, s. 335–360 (også trykt som “Stavanger-kunst i 1600-aarene”, i Stavanger 1125–1425–1925, Stavanger 1925, s. 128–147)
  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • R. Kloster: Stavangerrenessansen i Rogalands kirker, Stavanger 1936, s. 131–156
  • S. Christie: Den Lutherske ikonografi i Norge inntil 1800,bd. 1–2, 1973
  • H. Alsvik: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • T. Frøysaker: “Seventeenth-century church paintings by Gottfried Hendtzschel: technical examinations and church records”, i A. Roy og P. Smith (red.): Painting Techniques, History, Materials and Studio Practice. Contributions to the IIC Dublin Congress 7–11 September 1998, London 1998, s. 180–185
  • SA Stavanger, kirkeregnskap