Gjermund Eggen var blant de fremste norske langrennsløperne i 1960-årene. Han stod for tiårets kanskje største norske skiprestasjon da han ble tredobbel verdensmester under VM på ski i Holmenkollen 1966.
Gjermund Eggen vokste opp i fjellbygda Engerdal i Hedmark. Sammen med tvillingbroren Jo markerte han seg i lokale renn før han fikk et nasjonalt gjennombrudd på juniornivå 1961. Han representerte Norge i juniorklassen i Falun, og senere på vinteren ble han norgesmester for junior på 10 km, mens Jo ble nummer to.
I sesongen 1961/62 tjenestegjorde Gjermund Eggen i Gardens Skiløperkompani og vant norgesmesterskapet i militært langrenn. 1963/64 satset han hardt på å kvalifisere seg til OL i Innsbruck, men formtoppen kom for tidlig, og han ble ikke med i den norske OL-troppen. Etter OL fikk han revansje da han vant 30 km under NM på Voss og gjorde det meget godt på de andre distansene. 1965 fulgte han opp med flere plasseringer i tetsjiktet i nasjonale og internasjonale renn, men sykdom hadde ødelagt forsesongen hans og topplasseringene manglet.
Det var 1966 som ble Gjermund Eggens virkelig store år. VM på ski ble arrangert i Holmenkollen, og Eggen var den norske skiløperen det var knyttet størst forventninger til. Under norgesmesterskapet like før VM hadde han vært den dominerende løperen og vant 30 km foran tvillingbroren. Brødrenes suksess fortsatte på stafetten da de var med på å sikre mesterskapet for Engerdal. Gjermund Eggen tok også sølvmedalje på 15 km og gull på 50 km.
Den første distansen under verdensmesterskapet i Oslo, 30 km, ble en stor nedtur. Gjermund ble nummer 16 og Jo nummer 27; finnen Eero Mäntyranta vant. På 15 km ble det imidlertid tredobbelt norsk, Gjermund Eggen vant foran Ole Ellefsæter og Odd Martinsen, og det norske laget fulgte opp på stafetten, som de vant klart med Gjermund Eggen på siste etappe. På fem-mila fikk Gjermund Eggen ingen god start, men han gikk seg opp etter hvert, og innspurten skulle bli uhyre spennende. Noen få sekunder før det var for sent, dukket Eggen opp i fjernsynsbildet, etter at kamera hadde fokusert i lang tid på et grantre på Gratishaugen. I mål hadde han slått finnen Arto Tiainen med ni sekunder.
VM i Oslo 1966 var blant de første langrennsmesterskapene som ble sendt direkte på fjernsyn, og bildene av Eggen som kom ut av skogen i Holmenkollen ble stående som et av de virkelig store øyeblikk i norsk idrett. At han også vant tre gull i samme mesterskap, var en nesten unik bragd, som bare Thorleif Haug hadde gjort før ham, da han tok tre gull i OL 1924. Gjermund Eggens popularitet i Norge ble meget stor etter VM 1966. Populariteten førte også til plateinnspillinger, og med Engerdalsvalsen, skrevet av Vidar Sandbeck og akkompagnert av Dizzie Tunes, fikk han en hit som solgte til sølvplate (25 000 eks.). Han mente selv at han var den eneste plateartist som hadde solgt til sølv uten å kunne synge.
I hjembygda Engerdal er Gjermund Eggen stadig en turistattraksjon. Hver eneste sommer mottar han 30–40 busslaster med turister til gården sin, hvor de får personlig omvisning av Eggen og kan beskue gullmedaljene fra 1966. I Engerdal kommunehus er det en fast utstilling om skikarrierene til Gjermund og Jo Eggen.
Gjermund Eggen lyktes aldri i store mesterskap etter 1966, men hevdet seg likevel internasjonalt i flere år og fortsatte som aktiv skiløper til og med sesongen 1979, og han var trener for damelandslaget i langrenn 1977 og 1978.
Gjermund Eggen er en fremtredende representant for en klassisk norsk skiløpertype, som lenge kombinerte skikarrieren med skogsarbeid i sommerhalvåret. 1968 var han med på å etablere Engerdal skifabrikk (Eggen-ski fra 1974). Her virket han som salgsrepresentant, markedssjef og til sist disponent, før fabrikken ble nedlagt 1983. I en periode var skifabrikken Engerdals største arbeidsplass med 26 ansatte.
I 1980- og 1990-årene har Eggen i hovedsak virket som gårdbruker i Engerdal, med sau som hovednæring. Han har flere ganger vært i medienes fokus fordi han har gått inn for å tillate felling av rovdyr som har truet saueholdet i området.