Faktaboks

Gisken Wildenvey
Gisken, eg. Jonette Pauline Kramer-Andreassen Wildenvey
Født
23. mars 1892, Austnesfjorden i Vågan, Nordland
Død
14. januar 1985, Brunlanes (nå Larvik), Vestfold
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Gårdbruker Anton Lauritz Andreassen (f. 1852) og Inger Martha Jentoft Peterson (1875–1948). Gift 4.2.1912 med forfatter Herman Wildenvey (1885–1959).

Gisken Wildenvey var allerede kjent som dikterhustru før hun selv debuterte som forfatter. Forfatterskapet er ikke stort og betydningsfullt, men barndomsromanen Andrine med oppfølgeren Andrine og Kjell ville trolig ha sikret henne plass i litteraturhistorien, uavhengig av den ellers viktige rollen hun spilte som ankerfeste i Herman Wildenveys stormfulle liv.

Etter tidlige barneår i Austnesfjorden i Lofoten vokste Gisken opp hos pleieforeldre på Andøya. Det er grunn til å tro at hennes egen oppvekst har inspirert fortellingen om Andrine hva angår savn, prøvelser og tilkjempet tapperhet. Det at hun ikke var uvant med å takle motgang, kan ha kommet godt med i samlivet med den til dels ustadige Wildenvey.

Hun var 19 år gammel, ansatt som butikkmedarbeider i Steen og Strøm i Kristiania, da hun høsten 1911 tok initiativ til å bli kjent med den unge, men allerede berømte og beryktede dikteren. Få måneder senere ble de gift. Kort etter bosatte ekteparet seg i København, der de ble boende i 10 års tid, avbrutt av flere langvarige fravær. I en kort periode spedde Gisken på inntektene ved å opptre med selskapsdans. Husholdningen var ellers avhengig av dikterlivets uregelmessige inntekter.

Et opphold i Stavern sommeren 1923 ble forlenget til overvintring og deretter gjort permanent. Gisken var en sterk pådriver i arbeidet med å få finansiert og reist det kjente dikterhjemmet Hergisheim (av Herman og Gisken), som stod ferdig på nyåret 1928. I mellomtiden debuterte hun selv som forfatter med novellesamlingen Bedaarere. Novellene vitner om rik erfaring med flørt, sjalusi og intriger. Hun videreførte forfatterskapet med fire romaner om nordlandspiken Andrine, utgitt mellom 1929 og 1955. Store deler av handlingen i romanserien er gjenkjennelige i forfatterens egen livshistorie.

Andrine, den første romanen i serien, skildrer en karrig oppvekst i en liten bygd i Lofoten, der den unge hovedpersonen er satt bort til fattige og strengt religiøse pleieforeldre. Boken har verdi både som tidsbilde og som barndomsskildring og ble oversatt til flere språk. Andrine og Kjell er en historie om ung kjærlighet med mange forviklinger og ulykkelig utgang. Samtidig er det en dannelsesroman og en folkelivsskildring fra et småsted i Nordland. Kåre Bergstrøms filmversjon fra 1952 er en klassiker i norsk filmhistorie.

I Andrine og lykken (1939) møter hovedpersonen mannen i sitt liv. Etter en abort med skjebnesvangre følger gifter Andrine seg med den drikkfeldige og karaktersvake mannen, som fra før har to barn utenfor ekteskap. Boken kan leses som en alkoholikerhustrus bekjennelser, der heltinnen tross all motgang vokser i styrke og besluttsomhet og ender med å få mannen innmeldt i en avholdsforening, mens hun selv lykkes i å ta examen artium som privatist.

Kvinnen som tar ansvar når mannen svikter, er også tema i Andrine og den røde blomsten (1955). Her er ektemannens dragning mot andre kvinner et større problem enn alkoholen. Andrine tar til seg et barn og fortsetter sin selvstendighetskamp ved å begynne å studere jus, mens fortellingen utvikler et klassisk trekantdrama og ender med at Andrine forsoner seg med sin livsskjebne.

I Mødrene har grædt (1949) fortelles den lite påaktede historien om husmødres savn og slit under okkupasjonen. Også Lang og tro tjeneste (1964) handler om en kvinnes tapperhet og handlekraft i vanskelige kår, med tydelig tendens mot menns undertrykkelse og utnyttelse av oppofrende kvinner.

Ekteskapet med Herman Wildenvey varte til hans død 1959, skjønt det ofte kunne røyne på. “Herman ble mer og mer som et barn for meg,” forklarte Gisken Wildenvey i erindringsboken Kjærlighet varer lengst. “Ditt hjem for meg er en æresbolig, hver dag med deg er en dikterlønn,” skrev Wildenvey i takknemlighet.

Verker

  • Bedaarere, noveller, 1925
  • Andrine, roman, 1929
  • Andrine og Kjell, roman, 1934
  • Andrine og lykken, roman, 1939
  • Mødrene har grædt, roman, 1949
  • Andrine og den røde blomsten, roman, 1955
  • Lang og tro tjeneste, roman, 1964
  • Kjærlighet varer lengst, memoarer, 1975

    Ikke-publisert materiale

  • Stor samling brev i Håndskriftsamlingen, NBO
  • flere brev i “Sørensen-samlingen”, Nedre Eiker bibliotek

Kilder og litteratur

  • H. Wildenvey: En lykkelig tid, 1940
  • HEH 1973
  • G. Wildenvey: Kjærlighet varer lengst, 1975
  • L. W. Sonning: Herman Wildenvey, min far og venn, 1990
  • T. Lotherington: Wildenvey – et dikterliv, 1993

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Asta Nørregaard; Hergisheim, Stavern
  • Maleri (Herman og Gisken på strøket) av Henrik Rom, 1917; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956

    Fotografiske portretter

  • Fotografier gjengitt i T. Lotherington: Wildenvey – et dikterliv, 1993, er i Gyldendal Norsk Forlags eller Hanna Wildenveys eie