Kjøpmann og generaltollforvalter. Foreldre: Kjøpmann og rådmann Hans Horneman (1688–1764) og Mette Kristine Gjertsdatter Bonsach (1691–1773). Gift 1) i Trondheim 8.12.1746 med Elisabeth Hewet (4.4.1719–25.10.1772); 2) i København 7.10.1778 med Agnethe Alette Hammelew (15.10.1733–nov. 1800), datter av bokholder Christian Siegfrid Hammelew og Alette Buchhoff.

Gerrit Horneman var sønn av en velstående kjøpmann og kom i besittelse av store verdier. Imidlertid var han lite interessert i forretningene og ødet mer enn han tilførte, og da han heller ikke hadde etterkommere, døde familieforretningene ut.

Sammen med sin ett år eldre bror Henrik hadde Gerrit Horneman privatlærere fra 1728 til 1739. De fikk bl.a. latinundervisning fra 8–9-årsalderen og opplæring i klaverspill. 1739 ble Henrik sendt til København for å studere, mens Gerrit ble sendt til Amsterdam for å bli kjøpmann.

Amsterdam var en viktig handels- og finansby for Trondheim og tok imot store deler av eksportartiklene herfra. Derfor var det viktig for dem som skulle bli gode handelsmenn, å ha grundig kunnskap om forholdene i Amsterdam. Horneman ble satt i lære hos farens viktigste kommisjonær, firmaet Daniel Wesling & Søn, som fikk beskjed om at han skulle “settes flittig udj Information, saa at hand aldrig faar Leylighed at være ledig”.

Horneman fant seg ikke så godt til rette i Amsterdam det første året. Han mente han hadde lært nok om bokholderi og ville hjem allerede 1740. Men faren tillot ikke det, så han måtte fortsette i sin “kontorkondisjon” til 1745. Deretter reiste han sammen med sin bror på studietur til England og Irland og besøkte farens kommisjonærer der. Så gikk turen tilbake til Amsterdam og til en rekke tyske byer. Til farens store forargelse strødde de om seg med penger og oppførte seg som “forlorne sønner som forødet foreldrenes gods”. De befant seg i København i slutten av august 1746 og begynte nok å grue seg til å bli stilt til regnskap av faren. I september bestemte de seg for å spare penger ved ikke å vente på Christian 6s begravelse, og i oktober var de hjemme i Trondheim.

Bare to måneder etter hjemkomsten giftet Horneman seg med Elisabeth Hewet, som han hadde truffet på sine reiser i England og brakt med til Trondheim. Faren var lite begeistret for giftermålet, og Gerrits svoger, fogden Ole Alsing, refererte med skadefryd sladder om de nygifte. Folk sa at “hand og hands Kone allereede skal leve udj U-eenighed”.

Horneman fikk borgerskap som kjøpmann 1748 og avlastet faren ved å føre korrespondanse med utenlandske forbindelser. Dette bidrog med inntekter til livsopphold, men han hadde også egen kommisjonærforretning med engelske kjøpmenn. 1751 var han i Irland nesten et halvt år, og han var generaltollforpakter i Trondheim 1759–64. Dette innebar at han ledet en privat gruppe som forpaktet statens inn- og utførselstoll i Trondheim, Kristiansund og Molde. Arbeidet hos faren var altså ingen fulltidsbeskjeftigelse. Det var nok faren som presset ham inn i ledelsen av tollforpaktningen. Slik fikk han en lederstilling som gav ham god lønn og prestisje, men uten at han hadde så mye å gjøre.

Hornemans innstilling til personlig forbruk var temmelig forskjellig fra farens. Han kjøpte flere bygårder som han satte i stand og anvendte mye penger på. Det ble sagt at han elsket forandringer, den ene mer kostbar enn den andre. Hans Horneman tok sin sønn med i foretak som han selv var engasjert i. Han fikk andeler i tollforpaktningen i Trondhjem stift 1749–64, parter i et nyopprettet sukkerraffineri, et salpeterverk, en kruttmølle og et tobakkspinneri. Dessuten fikk han parter i Selbu kobberverk og Mostadmarken jernverk. Han drev sagbruk for felles regning med faren og opprettet 1755 et handelskompani på Valholmen i Bremnes sammen med faren og to andre kompanjonger.

Gerrit Horneman ble 1757 kammerråd og 1770 kammerherre. Titlene gav ingen innflytelse, men hadde kun funksjon innenfor den rangordningen som kongen hadde innstiftet. Det var mye penger som gikk med til å skaffe slik prestisje. For utnevnelsen som justisråd 1759 måtte han betale 1240 riksdaler.

Horneman levde herskapelig på sin gård Stendal i Strinda, men flyttet på sine gamle dager til København. Der døde han barnløs 1788. Han var blant stifterne av Det genealogiske og heraldiske Selskab i København 1777.

  • J. Kraft: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, bd. 5, 1832
  • E. C. Werlauff: Det kgl. Danske Selskab, København 1847
  • K. Koren: “Trondhjems sukkerraffinaderi 1752–1855”, i Jubileumsskrift for E. C. Dahls bryggeri, Trondheim 1906
  • C. Horneman: Slægten Horneman, Trondheim 1908
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • S. Supphellen: Trondheims historie 997–1997,bd 2: Innvandrernes by 1537–1800, Trondheim 1997
  • I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998
  • K. Sprauten: Hans Horneman og næringslivet i det trondhjemske, utrykt manuskript