Komponist, musikkpedagog og forfatter. Foreldre: Byfogd Georg Elias Schjelderup (1821–97) og pianist Johanne Henriette van Kervel (1833–1904). Gift 11.5.1896 med sanger Elsa Schwarz (f. 12.4.1874), datter av lege Georg Schwarz, Bayern og Frieda Voigt. Filleonkel (fars fetter) til Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1894–1980) og Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974).

Gerhard Schjelderup er Norges mest produktive operakomponist. Han skrev den første norske biografi om Edvard Grieg, var initiativtaker til Norsk Komponistforening og virket som musikkprofessor i Tyskland. Gjennom sitt allsidige kunstneriske og faglige virke har han satt varige spor i musikkhistorien.

Schjelderup ble født i Kristiansand, men kom som 12-åring til Bergen, der faren var blitt byfogd. Han vokste opp blant fire søsken, som alle ble kunstnere – to malere (Leis og Georg) og to musikere (Henriette og Margrethe). Kunst, litteratur og særlig musikk hadde en bred plass i barndomshjemmet på Solnes i Laksevåg. Faren, om enn jurist av yrke, var en habil sanger og en tid direksjonsformann i Musikselskabet Harmonien, mens moren var en dyktig pianist.

Gerhard lærte som barn å spille cello, men det var først etter examen artium 1876 og to semestre med filologistudier i Christiania at han satset på å bli musiker. 1878–83 var han student ved konservatoriet i Paris med Auguste Franchomme (cello), Augustin Savard (teori) og Jules Massenet (komposisjon) som lærere. Som cellist debuterte han i Bergen 1885 og holdt i sommerferiene konserter på Vestlandet sammen med sin mor og to søstre. Søskentrioen var de første som fremførte Schumanns kammermusikk i Norge.

Hjemme i Bergen var det Schjelderup for alvor begynte å komponere. Han tilla oppvekstmiljøet, både byen og vestlandsnaturen, den største betydning for sin kunstneriske fantasi og inspirasjon. Fylt av ungdomsdrømmen om karriere som skapende kunstner skrev han sine første sanger til dikt av Vinje, Wergeland og Bjørnson, men også til egne og søsteren Leis' vers. På Griegs anbefaling ble 8 av sangene utgitt på Wilhelm Hansens musikkforlag i København som opus nr. 1.

Møtet med Wagners Nibelungenring under et opphold i Karlsruhe 1889 ble et vendepunkt i Schjelderups liv og karriere. Fra nå av ble opera hans foretrukne musikkform som komponist, og Tyskland ble hans nye hjemland med bosted i Dresden, München og Benediktbeuern. Han ble utnevnt til musikkprofessor i München og æresprofessor i Dresden. I Tyskland fant han i den 15 år yngre tyske sangerinnen Elsa Schwarz den ideelle tolker av sine sanger. De giftet seg 1896 og fikk tre barn.

Schjelderup skrev i alt 12 operaer, men ettersom det ikke fantes noe norsk musikkteater, var det ikke lett å få verkene fremført. I motsetning til Wagners mytiske guder og helter ønsket Schjelderup, med religiøs idealisme som drivkraft, å formidle sjelelivets skjulte poesi. Detaljert utpenslede toner og lyriske stemninger preger musikken. Melodisk oppfinnsomhet og fargerik orkestrering var hans styrke, men til tross for mange rosende omtaler oppnådde han aldri noe egentlig gjennombrudd. “Hans toner ble bare sjeldent hørt,” skrev sønnen Gerik. I dag er musikken nærmest ukjent. Bare fire av operaene er oppført i Norge: En hellig Aften og Vaarnat på Nationaltheatret 1915, Bruderovet på Opéra Comique 1919 og Stormfugl på Nationaltheatret 1927. Verklisten omfatter ellers to symfonier, korverk, balletter, symfoniske dikt, kammermusikk og ca. 40 sanger og ballader.

Flere av Schjelderups verker ble til i Bergen, bl.a. hans 1. symfoni i c-moll, kantaten Prometeus og første akt av operaen Østenfor Sol og vestenfor Maane. Tekstgrunnlaget for denne operaen er en nordisk versjon av myten om Amor og Psyke, dramatisert av Kristofer Janson. Schjelderup var ellers selvforsynt med librettoer til alle sine operaer så nær som denne og Offerildene, som bygde på en indisk legende i gjendiktning av den danske forfatteren Karl Gjellerup.

Schjelderup debuterte som operakomponist med enakteren Søndagsmorgen på Hoftheater i München i mai 1893. Dette var første gang en norsk opera ble oppført på en tysk scene. Mottakelsen var blandet, og det skulle gå hele 10 år før Schjelderups navn igjen figurerte på tyske plakater. Først 1903 ble Offerildene satt opp i Dresden. Suksessen var så stor at operaen også ble spilt året etter i Dessau. 1908 ble enakteren Vaarnat oppført i Dresden. Bruderovet høstet rosende omtale i Praha i mars 1900.

I mellomtiden hadde Schjelderup på den store musikkfesten i Bergen 1898 etter Griegs ønske dirigert tre satser av sin orkestersuite En hellig Aften. Nationaltheatret arrangerte sin første Schjelderup-aften 1901. Første konsert med Berlinfilharmonien fant sted 1907. Da Opéra Comique åpnet i Kristiania 1918, bidrog Schjelderup med prolog for sang og orkester.

Schjelderup var også en flittig forfatter av artikler og en tid musikkanmelder i Norske Intelligenssedler. Han utgav 1903 den første norske biografi om Edvard Grieg og 1907 en Wagner-biografi. Sammen med O. M. Sandvik redigerte han Norges Musikkhistorie. Til Schjelderups mest fortjenstfulle meritter hører for øvrig hans initiativ til å etablere Norsk Komponistforening 1917 og hans pionerinnsats for å sikre komponistenes opphavsrettigheter. Han var foreningens første styreformann. Han gikk også i bresjen for å bedre norske musikeres kår og var medlem av Operakomiteen.

Schjelderup mottok Statens kunstnerlønn fra 1910.

    Operaer og verker for scenen (et utvalg)

  • Østenfor Sol og vestenfor Maane (tekst: K. Janson), 1890
  • Søndagsmorgen, 1892 (oppført i München 1893)
  • Bruderovet, 1894 (oppført i Praha som Norwegische Hochzeit 1900)
  • En hellig Aften (Et julespill), 1895 (oppført Nationaltheatret 1915)
  • Offerildene (tekst: K. Gjellerup), 1902 (uroppført i Dresden 1903)
  • Vaarnat, 1905 (oppført i Dresden 1905, Nationaltheatret 1915)
  • Stormfugl, 1926 (oppført i Schwerin 1926, Nationaltheatret 1927)

    Symfoniske verker

  • Første Symfoni, c-moll, 1887 (tapt, rekonstruert i 1920-årene som Den lille Symfoni)
  • Brand, symfonisk dikt, 1914
  • Anden Symfoni (Til Norge), 1924
  • I Skogen, symfonisk suite, 1932

    Korverker (et utvalg)

  • Prometeus Kantate, 1886
  • Høifjeldsliv (tekst: H. Ibsen), 1910
  • St. Olavs Kantate, 1929

    Kammermusikk (et utvalg)

  • Elegie (cello og klaver), 1880-årene
  • Ensomhed. Fantasi for Klaver, 1880-årene
  • Dansesuite (fiolin og klaver), 1890-årene
  • Strykekvartet, 1921
  • Klavertrio, 1927

    Ballettmusikk

  • Wunderhorn, 1889
  • Pudderkvasten, 1918
  • Blomsterpiken, 1918

    Sanger (et utvalg)

  • 8 Sange, 1870-årene
  • Svanen, 1907
  • Vuggevisen, 1907
  • Fire Ballader, 1913
  • Jane Grey, 1920
  • Jan Bart, 1920

    Bøker

  • Edvard Grieg og hans værker, København 1903 (tysk utg. sm.m. W. Niemann, Leipzig 1908)
  • Richard Wagner. Hans liv og værker, 1907
  • medred. Norges musikhistorie (sm.m. O. M. Sandvik), 2 bd., 1921
  • Stud. 1876, 1901, 1926
  • HEH 1930
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • G. Schjelderup: Gerhard Schjelderup. En norsk operakomponists liv og virke, 1976 /tysk utg. 1983)
  • CML, bd. 5, 1980