Samemisjonær, prest og språkmann. Foreldre: Skriver og fullmektig Hans Sandberg og Mette Margrethe Gerhardsdatter. Gift med Inger Margrethe Segelcke (1756–15.11.1826), datter av gullsmed Michael Segelcke (død 1784) og Christence Danielsdatter Rafnberg (død 1811). Far til Michael Segelcke Sandberg (1783–1814; se NBL1, bd. 12).

Gerhard Sandberg er først og fremst kjent som samemisjonær og gransker av samisk språk og kultur. Han er blitt omtalt som en av de dyktigste misjonærer i hele misjonstiden.

Sandberg gikk ved Seminarium lapponicum Fredericianum i Trondheim 1753–61. Seminaret var blitt opprettet 1752 for å forberede kandidater til misjonsarbeid blant samene, og studiet av samisk språk var et sentralt felt. 1761 ble Sandberg immatrikulert ved Københavns universitet, hvor han avla baccalaureuseksamen og teologisk embetseksamen 1764.

Sandberg synes å ha vært bestemt på å virke som misjonær i Finnemisjonen, som var etablert 1715 med Thomas von Westen som leder. 1767 fikk han Øst-Finnmark (Varanger og Tana) misjonsdistrikt, et meget omfattende og værhardt område. Misjonærstillingen hadde stått ledig siden 1764, og gjenopptakelsen av skoleundervisningen og forkynnelsen krevde derfor mye arbeid. I tillegg måtte Sandberg tidvis fungere som forrettende sogneprest i Vardø og Vadsø og som konstituert prost i Øst-Finnmark.

Like siden misjonen ble opprettet, hadde det vært strid om språkspørsmålet – skulle samene møtes på sitt morsmål eller på norsk/dansk, skulle deres kultur bevares eller skulle den assimileres? von Westens prosamiske linje – samene skulle undervises i Guds ord på sitt morsmål – rådde frem til 1770-årene, da den nye biskopen i Nidaros, dansken Marcus Frederik Bang, innledet en offensiv både mot samemisjonen og mot dens språklinje. Etterfølgeren Johan Christian Schønheyder fulgte opp. 1774 ble Seminarium lapponicum nedlagt, og misjonærene ble påbudt å se til at samene lærte sin kristendom på norsk.

Flere av misjonærene førte imidlertid den gamle linjen videre, ikke minst Sandberg, som ufortrødent fortsatte sin undervisning og forkynnelse på samisk. Han opponerte åpent mot biskopen ved å skrive til Misjonskollegiet og be det “give Ordre” til biskopen om å sende religiøse skrifter fra Trondheim til Finnmark med første skipsleilighet. 1776 gav han ut en katekismus for ungdom, med samisk og norsk tekst, Luthers liden Catechismus/Luther utzeb Catechismus; opplaget på 300 ble delt ut blant samene, og nye 1000 eksemplarer ble planlagt delt ut, uten at en vet om dette ble gjort.

Sandberg viste også stor interesse for samiske samfunnsforhold og for opplysning allment. Han sendte inn til myndighetene innberetninger om samisk levemåte og økonomi, religiøse og moralske forhold, misjonens arbeid osv. En statistisk dokumentert beretning til biskopen 1775, som registrerer hver eneste samiske familie i misjonsdistriktet med hensyn til lesekyndighet på samisk og norsk og kyndighet i bruk og forståelse av de ulike foreliggende religiøse skriftene, er enestående i samtiden. Den viser svært lav analfabetisme, noe som må tilskrives misjonsarbeidet, der også regulær skoleundervisning inngikk. Svært mange kunne lese på både norsk og samisk, ikke så få også på finsk.

1776 ble Sandberg kalt til København for å ordne sin tidligere lærer Knut Leems etterlatte dokumenter og fullføre hans arbeid med et samisk leksikon. Det store verket, Lexicon lapponicum bipartitum, ble utgitt 1768. I tillegg utarbeidet Sandberg et bind til, Pars secundo danico-latino-lapponica, utgitt 1781. I København gav han også undervisning i samisk til vordende misjonærer.

1781 ble Sandberg utnevnt til sogneprest i Os ved Bergen, en stilling han hadde til sin død. Fra 1800 var han også prost i Midhordland prosti. Ettermælet hans som sogneprest og prost forteller om en “sagtmodig, nidkjær, duelig og godgjørende Mand, der var afholdt baade af sine Foresatte og Menigheden”. Men i en bispevisitas 1800 konstaterer barndomsvennen Johan Nordal Brun at Sandberg nå hadde “mistet sin Aands Kraft” og sunket ned i “den platte Middelmaadighed”. Én forklaring kan ha vært familiære problemer, som biskopen også viser til. En vel så viktig grunn var trolig hans ortodokse pietisme med vekt på anger, helliggjørelse og omvendelse, som hadde vært helt i tråd med samemisjonens opprinnelige teologiske grunnlag, men som nå mer og mer ble utsatt for kritikk fra rasjonalistisk hold.

Sandberg døde i Os 1805, 64 år gammel.

  • Lexicon lapponicum bipartitum (sm.m. K. Leem), København 1768
  • Luthers liden Catechismus/Luther utzeb Catechismus, København 1776
  • Pars secundo danico–latino–lapponica, København 1781
  • Erlandsen/Tromsø, 1857
  • D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i 19. Aarhundrede, 1884
  • Lampe, bd. 1, 1895, s. 264
  • J. Qvigstad: “Übersicht der Geschichte der lappischen Sprachforschung”, i Journal de la Socité Finno-Ougrienne, bd. 16, Helsingfors 1898
  • K. Nielsen: “Lappische Lexikografie”, ibid., bd. 46, Helsingfors 1933
  • J. N. Brun: “Visitats-Journal 1794–1812”, i Norvegia Sacra, bd. 19, 1951
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • A. Steen: Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888, 1954
  • H. Dahl: Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814–1905, 1957
  • E. Niemi: Vadsøs historie, bd. 1, Vadsø 1983
  • J. R. Hagland og S. Supphellen (red.): Knud Leem og det samiske, Trondheim 2003