Norskamerikansk lege. Foreldre: Kjøpmann og falskmyntner Pascal Paoli (1770–1847) og Anne Bolette Regitze Lehne (1788–1848). Gift 1) 1842 med Severine Woxen (død 29.8.1846); 2) 4.11.1881 med Sarah Magnusson f. Corning (f. 1822; enke etter Louis J. Magnusson, 1810–81). Brorsønns sønn av Jens Essendrop (1723–1801); fetter av Bernhard Ludvig Essendrop (1812–91; se NBL1, bd. 3) og Carl Peter Parelius Essendrop (1818–93; se sst.).

Gerhard Paoli var lege i Chicago og ble av avisen Skandinaven omtalt som “den norske Lægestands Nestor”. Han gjorde seg også bemerket som aktiv deltaker i liberale politiske bevegelser.

Paoli ble født i Trondheim, men for øvrig vet vi svært lite om hans oppvekst. Som 14-åring begynte han å arbeide ved et kjemisk laboratorium. (Hans interesse for kjemi førte med tiden til at han fant opp en metode for å fjerne fuselolje fra alkohol; for denne oppfinnelsen fikk han en medalje ved Crystal Palace-utstillingen i New York 1853.)

1839 tok Paoli fatt på medisinstudiet ved universitetet i Christiania som preliminarist, dvs. student uten examen artium. Etter tre ganger å ha falt igjennom ved medisinsk eksamen, drog han først til et hospital i London et års tid og deretter 1843 til Stockholm, hvor han studerte i tre år ved Karolinska Institutet og Serafimerlasarettet og oppnådde licentia practicandi i Sverige.

Under sitt opphold i London 1842 giftet Paoli seg med Severine Woxen. Da han fire år senere, 28. september 1846, steg i land i New York, hadde han med sine to sønner. Den yngste var født under den tre måneder lange overfarten fra Stockholm med seilskip. Severine døde like etter nedkomsten og ble bisatt på havet.

Paoli åpnet legepraksis i Springfield, Ohio. Den ble svært vellykket, og han ble valgt til æresmedlem i Ohio Medical Society. Han fikk amerikansk stemmerett og ble aktiv i det politiske liv som forkjemper for avskaffelse av slaveri; han gav dessuten sin støtte til stemmerett for kvinner. 1853 drog han til Chicago, der han 1856 deltok i dannelsen av Det republikanske parti. Senere virket han blant sine landsmenn i Amerika for partiets fremgang. Som belønning for sitt politiske arbeid ble han utnevnt til bylege i Chicago og fungerte som dette i to perioder.

Sammen med Marcus Thrane stiftet Paoli 1869 Den skandinaviske Fritænkerforening, som 1871 ble kjernen i den skandinaviske seksjon 4 i den berømte, men kortvarige marxistiske 1. internasjonale. Han ble personlig venn med den veltalende og omstridte politikeren Robert Ingersoll – kjent som den store agnostiker – og hadde slike norske besøkende som Ole Bull, Aasta Hansteen og Bjørnstjerne Bjørnson. Paoli og hans krets ble fordømt av det norsk-lutherske presteskap i USA; de fremmet et radikalt tenkesett og dannet en sekulær og frisinnet motvekt mot den rådende lutherske ortodoksi.

I Chicago etablerte Paoli igjen en vellykket privatpraksis og var med på å bygge ut helsetilbudet i byen. 1866 ble han æresdoktor ved Rush Medical College, en læreanstalt som etter hvert hadde mange norske studenter. 1870 var han en av stifterne av Women's Medical College i Chicago, som åpnet muligheten for legeutdannelse for kvinner, deriblant en rekke norske; i tillegg underviste han på det medisinske fakultet ved skolen. Han var 1887 en av 10 stiftelsesmedlemmer i Scandinavian-American Medical Society of Chicago; kvinnelige leger fikk adgang til foreningen 1893. Paoli var høyt respektert og ble to ganger valgt til president i Chicago Medical Society.

  • A. T. Andreas: History of Chicago, bd. 2, 1885
  • Skandinaven 2.2.1898
  • Verdens Gang (Chicago) 4.2.1898
  • A. E. Strand: A History of Norwegians in Illinois, 1905
  • K. Gjerset og L. Hektoen: “Health Conditions and the Practice of Medicine among the Early Norwegian Settlements, 1825–1865”, i Norwegian-American Studies and Records, bd. 1, Northfield (Minnesota) 1926
  • E. Klaveness: Norske læger i Amerika 1840–1942, 1943
  • J. Gløersen: “Christiania-kjøpmannen Pascal Paoli. Når og hvor døde han?”, i NST, bd. 25, 1976
  • O. S. Lovoll: A Century of Urban Life. The Norwegians in Chicago before 1930, 1988