Kjøpmann og mølleeier. Foreldre: Kjøpmann Friedrich (Frederik) Meyer (1781–1839) og stueeier Lydia Berntine Hellemundt (1788–1867). Gift 1) 3.3.1842 med Michaeline Jørgine Fleischer (23.10.1818–9.12.1852), datter av repslagermester Michael Fleischer (1792–1822) og Susanne Møller (1796–1861); 2) 2.2.1855 med Kaia Christiane Wilhelmine Wold (2.2.1831–25.3.1864), datter av konsul og kjøpmann Rasmus Wold (1795–1861) og Anne Christine Emilie Stoltenberg (1802–34). Far til Rasmus Meyer (1858–1916).

Gerdt Meyer var en av de største kornimportørene i Bergen på 1800-tallet og grunnla Vaksdal Mølle. Han skilte seg fra andre bergenske kjøpmenn på den tiden ved at han ikke engasjerte seg i byens politiske eller kulturelle liv, men brukte hele sin energi på å utvikle sitt handelshus.

Meyer var født i Bergen og fikk sin praktiske utdannelse i farens nordlandshandel i stue nr. 1 (sjøstuen) i Svensgården ved Det norske Kontor. Farfaren, G. H. Meyer, som var innvandrer fra Diepholz i Hannover, hadde løst borgerskap i Bergen 1786 etter å ha stått fire og et halvt år som junge ved Kontoret og avlagt geselleksamen der 1776. Han giftet seg med enken etter A. Vedeler og overtok dennes forretning i Svensgården. 1809 ble han også medeier i sjøstuen i gården Kappen. Da han døde 1824, overtok sønnen Friedrich forretningen, og ved hans død 1839 ble unge Gerdt Meyer bestyrer for sin mor, og han overtok forretningen da han løste borgerskap 1842.

Ved siden av nordlandshandelen, der hans firma etter hvert ble blant de største forretningene i Bergen, begynte Gerdt Meyer også kommisjonshandel med tobakk fra Bremen, og fra 1860-årene hadde han en liten melforretning med formaling rundt om på de mange småmøllene i distriktet.

Melforretningen utviklet seg raskt, og 1866 kjøpte Meyer rettighetene til elven i Vaksdal ved Sørfjorden. Korn var hjørnesteinen i Bergens importhandel, og fra midten av 1800-tallet begynte en storstilt aktivhandel med de kornproduserende landene ved Svartehavet. 1870 innførte Bergen 30 % av alle kornvarene til landet og rundt 1900 hele 45 %. Gerdt Meyer var sammen med A. C. Mohr & Søn det største bergensfirma i korn- og melimporten.

Denne utviklingen falt sammen med at de gamle møllebrukene drevet med vannkraft måtte vike for nye, dampdrevne møller. Møllen i Vaksdal, som ble påbegynt 1870 og bygd av Gerdts eldste sønn Friedrich, startet produksjonen av mel to år senere. Allerede 1871 hadde Gerdt Meyer tatt opp sin mangeårige medarbeider Jens G. Smit som “associé” i firmaet.

Friedrich døde allerede 1874, men hans yngre bror Rasmus, som hadde oppholdt seg i flere år ved tyske møller og møllebyggerverksteder, begynte i firmaet 1884. I 1890-årene brant mølleanlegget ned to ganger, men ble begge ganger bygd opp igjen større og mer effektivt enn tidligere. I Rasmus Meyers tid utviklet bedriften seg til å bli den største på sitt felt i Skandinavia.

Mens møllen i begynnelsen bare formalte rundt 30 000 tønner hvete, rug og bygg årlig, var produksjonen steget til 4000 tønner i døgnet rundt 1900. 1910 var den totale importen til Norge av rug, bygg og hvete nesten 358 000 tonn. Fjerdeparten ble importert av Gerdt Meyer og omtrent alt formalt på Vaksdal Mølle.

Frem til 1890 hadde Vaksdal Mølle hovedkontor i Svensgården på Bryggen, deretter i eget bygg på Vågsallmenning.

Gerdt Meyer ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896.

  • “Vaksdal Mølle”, i Norsk industri i Tekst og Billeder. Under Medvirken af Fagmænd. Mølleindustri, 1898
  • C. Koren-Wiberg: Det tyske Kontor i Bergen, Bergen 1899
  • “A/S Gerdt Meyer & Vaksdal Mølle”, i O. W. Fasting m.fl. (red.): Bergens Nærings- og Forretningsliv i tekst og billeder, 1911–20
  • “Vaksdal mølle – A/S Gerdt Meyer”, i Husmoderen nr. 27/1913
  • P. R. Sollied: “Haandverk og industri”, i C. Geelmuyden og H. Shetelig (red.): Bergen 1814–1914, bd. 3, Bergen 1919, s. 368 og 370
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • B. Lorentzen: Vaksdal mølle 1866–1966, Bergen 1966

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i A. B. Fossen (red.): Vestlandsreise, Bergen 1998