Forfatter. Foreldre: Lege Arne Yngvar Brantenberg (1914–68) og skuespiller, senere husmor Irmelin Claire Greverus Mjøen (1918–65). Ugift.

Gerd Brantenberg markerte seg tidlig som en frittalende feministisk forfatter med grunnleggende kritikk av patriarkat, heterosamfunn og kapitalisme, ofte i en lattervekkende, satirisk form i mange sjangere.

Gerd Brantenberg vokste opp i Fredrikstad og er bosatt på Tjøme. Hun er cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1970 og var lektor ved St. Hallvard gymnas, Drammen 1971, Tårnby gymnasium, København 1971–74 og Sinsen gymnas/videregående skole 1972–82. Hun debuterte 1973, og fra 1982 har hun vært forfatter på heltid.

Debutromanen Opp alle jordens homofile (1973), en sarkastisk monolog skrevet under pseudonymet Gerd Brantenberg, representerte noe helt nytt i samtiden: en åpen homofil forfatter som skrev om lesbisk liv og virkelighet, et kampskrift mot heterosamfunnets undertrykking av kjærligheten mellom mennesker av samme kjønn. Gerd Brantenbergs litterære produksjon omfatter hittil 11 bøker, derav ni romaner, som alle er oversatt til andre språk og utgitt i til dels store opplag, samt en rekke noveller publisert i antologier, essays, artikler, bidrag i sakprosa- og debattbøker, kåserier, kronikker, prologer, sanger og oversettelser samt et hørespill og et skuespill.

Satiren Egalias døtre (1977) ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-årene. Den kjønnspolitiske fabelen som gjør narr av mannssamfunnet gjennom en barrikadestormende beskrivelse av fantasilandet Egalia der kvinnene har makten og undertrykker mennene, er per 1999 oversatt til 13 språk og dessuten dramatisert.

I Norge kom imidlertid Gerd Brantenbergs litterære gjennombrudd først med St. Croix-trilogien, som også innleder en ny tone og stil i forfatterskapet: Sangen om St. Croix (1979), Ved fergestedet (1985) og For alle vinder (1989). Bøkene er nøkkelromaner som gir et fengende bilde av barndom og ungdom i etterkrigstidens Norge og en nyansert skildring av en ung jentes vei til erkjennelse av sitt følelsesliv. Handlingen i de to første romanene er lagt til Fredrikstad, og trilogien bygger i stor grad på trekk fra forfatterens eget liv. Hovedpersonen Inger innser gradvis sin kjærlighet til andre kvinner. Søken etter identitet, lengsel etter kjærlighet og tørsten etter og gleden ved kunnskap er sentrale temaer i de tre romanene.

Romanen Favntak (1983) foregår i feministmiljø i Oslo i slutten av 1970-årene og beskriver et lidenskapelig kjærlighetsforhold mellom to kvinner i 40-årsalderen, hvorav den ene er gift og har tre barn. Alle Gerd Brantenbergs romaner er unike kilder til innsikt, erkjennelse, stolthet og tro på eget verd i ungdomstiden. Hennes forfatterskap har dessuten utvilsomt bidratt til økt selvrespekt blant homofile kvinner og menn i flere generasjoner i en rekke land i verden.

Ungdomsromanen Ompadorastedet (1992) er en fabulerende fortelling om to søstres lek i en fantasiverden. Augusta og Bjørnstjerne (1997) – en historisk/biografisk roman fra midten av 1800-tallet om forfatterens oldemor og hennes hemmelige forlovelse med Bjørnstjerne Bjørnson – er et veldokumentert angrep på borgerskapets og patriarkatets mørke historie.

Sammen med flere har Gerd Brantenberg skrevet På sporet av den tapte lyst (1986) – en studie av kjærlighet mellom kvinner som litterært motiv i europeisk litteratur skrevet på eller oversatt til norsk, dansk og svensk i perioden 1900–85. Denne lesbiske litteraturhistorien omfatter kapitler om, analyser av og bibliografi over 172 aktuelle bøker skrevet av mer og mindre berømte skjønnlitterære forfattere. I Eremitt og entertainer (1991), en spennende samling essays om litteratur, kunst og feminisme, gir forfatteren innblikk i sitt eget forfatterskap, og skriver bl.a. om patriarkalsk språkbruk som hinder for frigjøring.

Gerd Brantenberg er en forfatter med et årvåkent politisk øye, og humoren og ironien ligger på lur og speiler virkeligheten i alt hun skriver. Hun er en fabelaktig epiker, og ærlighet er et sentralt ord for hennes liv og diktning. I tillegg til det omfattende forfatterskapet, har Gerd Brantenberg i mer enn et kvart århundre også markert seg som en fremstående aktivist i kvinnebevegelsen, bl.a. ved Kvindehuset i København og Kvinnehuset i Oslo (1972–83), Krisesenteret i Oslo og Kvindehøjskolen i Danmark og stiftelsen av Lesbisk Bevegelse i København (1974) og Oslo (1975). Hun har dessuten vært styremedlem i Forbundet af 1948 (Danmark) og Det norske Forbundet av 1948.

Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter.

Gerd Brantenberg har fått flere kulturpriser og den lokale riksmålsprisen i sin hjemby Fredrikstad. Hun er ellers tildelt Mads Wiel Nygaards legat (1983), den danske Thit-prisen (1986), Sarpsborgprisen (1989) og flere homopriser. Gerd Brantenberg har mottatt Statens arbeidsstipend for kunstnere 1983–88 og fra 1993.

  • Opp alle jordens homofile, 1973
  • Egalias døtre, 1977
  • Ja, vi slutter, 1978
  • Sangen om St. Croix, 1985
  • Favntak, 1983
  • Ved fergestedet, 1985
  • På sporet av den tapte lyst. Kjærlighet mellom kvinner som litterært motiv, (sm.m. B. Espedal, R. Larsen, L. Nilsen og A.Torud), 1986
  • For alle vinder, 1989
  • Eremitt og entertainer. Forfatteren møter sitt publikum, 1991
  • Ompadorastedet, 1992
  • Augusta og Bjørnstjerne, 1997
  • Havet, døden og kjærligheten. Tjømebok år 2000, 1999
  • Landssvikersken. Kvinne mellom to land, 2003
  • http://www.litteraturnettet.no
  • Aftenposten Ajour Litteratur
  • R. Wikstøl og S. Fredriksen: Det skeive mangfald. Eit blikk på homo-Noreg, 1993
  • E. Valebrokk (red.): 9 norske kunstnere, 1989