George T. Flom underviste i skandinaviske språk og litteratur ved flere amerikanske universiteter i nesten 40 år, og han arbeidet iherdig for å fremme studier av norsk språk, litteratur og historie i USA.
Flom var annengenerasjons norskamerikaner. Farforeldrene hadde innvandret til USA fra Aurland i Sogn og Fjordane i begynnelsen av 1840-årene. Jørgen, som han var døpt, vokste opp i hjertet av “det norske Amerika”, og begynte å skrive seg George da han begynte på amerikansk folkeskole. Han studerte ved University of Wisconsin i Madison 1889–93, tok M.A.-graden ved Vanderbilt University i Nashville, Tennessee 1894 og hadde studieopphold i København og Leipzig 1898–99. Han fikk sin Ph.D.-grad ved Columbia University i New York 1900 på en avhandling om nordisk påvirkning på skotske dialekter, og underviste deretter i skandinaviske språk og litteratur ved State University of Iowa i Iowa City 1900–09. 1909 ble han professor i samme fagområde – senere også i engelsk filologi – ved University of Illinois i Urbana, der han virket til han gikk av med pensjon 1939.
Allerede 1903 ble Flom knyttet til The Journal of English and German Philology, et tidsskrift han ble hovedredaktør for 1926. Han var med på å starte The Society for the Advancement of Scandinavian Studies 1911 og fungerte en tid som redaktør for foreningens tidsskrift og som formann. 1936 ble han valgt til leder for The Linguistic Society of America.
I hele sitt virke hadde Flom et dobbelt ståsted. Som barn av norske innvandrere i Midtvesten hadde han et gunstig utgangspunkt for å arbeide med både norsk og engelsk tekstvitenskap. Særlig var han interessert i møtet mellom engelsk og norsk språk, enten det var i vikingtiden eller senere i lokalsamfunn i Midtvesten. 1926 publiserte han en artikkel om engelske lånord i norsk-amerikansk språkbruk i et område av Wisconsin, med en ordliste på mer enn tusen ord.
Flom er kanskje mest kjent for A History of Norwegian Immigration to The United States, som han gav ut på eget forlag i Iowa City 1909. Boken kom i ny utgave 1992. Dette er en av de aller første fremstillingene på engelsk av den tidlige innvandringen fra Norge til USA. Flom tok bare for seg den første bosettingen, dvs. tiden fra 1825 til 1848. Boken er full av detaljer. Ett av kapitlene består f.eks. utelukkende av en liste med navn på alle norsk-amerikanske kirkemedlemmer i Koshkonong, Wisconsin fra 1844 til 1850, med fotnoter! Det var dette stoffet som stod Flom nærmest. Han brukte kirkebøker, fortellingsstoff og intervjuer i sitt arbeid med boken. Slik ville han tilstrebe det han i forordet kalte “a correct narrative”.
Boken er en mellomting mellom en historiebok og en minnebok. Etter at han som historiker har redegjort for begynnelsen til en “homestead” (rydningsplass) i Wisconsin i 1840-årene, setter han seg selv inn i fortellingen som samtidig observatør når han tilføyer at gården er “now occupied by the son Ole”. Slikt skaper en type livsnær fortelling som senere historikere i feltet ikke kunne bruke.
Flom dediserte denne boken til sin mor. Hun hadde lært ham “something of the heroic womanhood exemplified in the lives of our pioneer mothers”. Leseren får da også ofte inntrykk av at Flom vil fremheve at de første norske innvandrerne hadde mer styrke og pågangsmot enn deres etterkommere. I forordet hevder han at amerikanske historikere i fremtiden vil måtte ta større hensyn til immigrasjonshistorie og til studiet av etniske grupper.
For Flom var studiet av gammelnorsk og gammelengelsk en del av samme sak. Han var ofte opptatt av detaljer som få andre brydde seg om; f. eks. skrev han 1915 en artikkel om hvordan bokstaven Y ble skrevet i norrøne dokumenter. Han sammenlignet solvogn-symbolikk på gamle irske figurer med tilsvarende nordiske. 1930 kom Introductory Old English Grammar and Reader. Det er en solid lærebok for begynnere, der han naturlig nok tok med fortellingen om slaget ved Stamford Bridge. I forordet skrev han at det er viktig at studentene lærer seg så god gammelengelsk uttale som mulig!
Flom interesserte seg også for studier av nyere norsk. Han skrev, på engelsk, om dialekten i Aurland og om norske stedsnavn. En artig artikkel handler om forbindelsen mellom adverb på -ende, etterfulgt av et adjektiv (1919). Eksemplene han trekker frem er i seg selv som små dikt: “gloande driftig”, “fivlande mjuk”.
Som lærer for amerikanske studenter brukte Flom mye tid på å presentere klassikere i nordisk litteratur. Han gav ut mange norrøne tekster med forklaringer på engelsk, men også en oversettelse av Bjørnsons Synnøve Solbakken, med innledning og noter. 1909 gav han ut en kommentert oversettelse av Esaias Tegnérs Frithiofs Saga, der han påviser at Tegnér var inspirert både av sagalitteratur og av engelsk litteratur – slik George T. Flom selv var.
George T. Flom var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1939.