Georg Wasmuth Sejersted tilbrakte det meste av sitt voksne liv med å reise i fjerne himmelstrøk og skrive bøker og holde foredrag om sine opplevelser og inntrykk. Han var en av de første norske forfattere som interesserte seg for araberlandene og arabisk kultur.
Sejersted vokste opp i Bergen. Han hadde opprinnelig tenkt å bli sjøoffiser og tok Sjøkrigsskolen 1915–18, men var utsatt for en ulykke under et tokt og tok avskjed fra tjenesten. I noen år var han journalist, men fra 1924 var han en god gammeldags oppdagelsesreisende. I årene 1929–31 avbrøt han denne virksomheten og var redaksjonssekretær i Illustrert Familieblad, men gikk deretter helt over til å skrive selv. I tillegg til bøkene skrev han 3750 artikler og holdt over 4000 offentlige foredrag. Han fikk mange oppdrag også utenfor Norge, blant annet holdt han stadig foredrag i BBC, og naturligvis også i NRK, til sammen over fem hundre.
Et av de områdene som Sejersted var særlig opptatt av, var Midtøsten. Interessen for denne delen av verden hadde han kanskje fått gjennom sin morbror, orientalisten Adolf Fonahn. Sejersted debuterte som forfatter 1926 med Sultan Abdallah's sidste kamp. Så kom i rask rekkefølge Menneskeskjebner mellom Sahara og Sydhavsøerne, Under Syd-Arabias ørkenhimmel, Lawrence og hans arabere og Garib.
I årene rett etter den annen verdenskrig, da Palestina-spørsmålet var som mest brennbart og staten Israel ble opprettet, utkom Jøder og arabere i Palestina og Oljen – jordens flytende gull. Deretter fulgte tre bøker om stillehavsøyer – Matahiwa, Sydhavets eventyrøyer og Passaten blåser over Tanaruha, før han vendte tilbake til det arabiske tema med Arabias sorte telt, Ørkentrommene kaller og Kamel og Cadillac. Boken om jøder og arabere i Palestina vitner om et skarpt øye for aktuelle konflikter; den utkom to år før staten Israel ble grunnlagt.
1962–68 var Sejersted engasjert av UNESCO for å lage det som kaltes en studieplan om Midtøstens arabiske land og Israel, en klar anerkjennelse av hans kapasitet.
Sejersted var utrolig produktiv og hadde en levende journalistisk stil, som gjorde bøkene til fascinerende lesning. Han hadde også evnen til å finne spennende innfallsvinkler til stoffet, ikke minst ved å forankre det i personer. Boken om Lawrence of Arabia er kanskje den mest spennende av alt han skrev. Størstedelen av hans produksjon lå dessuten i tiden før charterreisene, da reiseskildringer fremdeles var en populær sjanger.