Faktaboks

Georg Sauerwein
Georg Julius Justus Sauerwein
Født
15. januar 1831, Hannover, Tyskland
Død
16. desember 1904, Kristiania, begr. i Gronau a.d. Leine, Tyskland
Virke
Språkmann og forfatter
Familie
Foreldre: Pastor August Philipp Ludwig Sauerwein (1797–1861) og Franziska Eleonore Charlotte Meyer (1804–56). Ugift.
Georg Sauerwein
Georg Sauerwein
Av .

Georg Sauerwein var sin samtids største språkgeni og behersket ca. 75 språk. Til sitt livsopphold tjente han som korresponderende språkkonsulent for British and Foreign Bible Society. Berømmelse oppnådde han som forfatter, samfunnskritiker og talsmann for språklige minoriteter i det tyske keiserrike. Utenom Tyskland bodde han i Storbritannia og særlig i Norge.

Sauerwein ble født i Hannover, men vokste opp i Schmedenstedt og Gronau, hvor hans far var evangelisk prest. Etter studenteksamen 1848 studerte han bl.a. klassiske og orientalske språk ved universitetet i Göttingen, men 1851 avbrøt han studiene uten eksamen for å bli privatlærer, først i Wales, hvor møtet med walisisk kultur og britisk frihetstenkning ble retningsgivende for hans kulturpolitiske virke, deretter for prinsesse Elisabeth av Wied, den senere dronning av Romania.

1857–96 kontrollerte og rettet Sauerwein et dusin bibeloversettelser for det britiske bibelselskapet og oversatte selv deler av Det gamle testamente til madagassisk og Johannesevangeliet til kabylsk. Bortsett fra en engelsk-tyrkisk ordbok etterlot han seg ikke språkvitenskapelige arbeider. 1873 ble han utnevnt til doktor ved universitetet i Göttingen.

Sauerwein er særlig kjent for sin kamp for litauerne i Øst-Preussen og for sorberne (venderne) i Lausitz i perioden 1875–1900. Han oppholdt seg jevnlig i Spreewald nær Berlin og i Memel (Klaipėda) og Tilsit, hvor han opptrådte som dikter, folketaler og politiker. Han stilte fire ganger til valg til den prøyssiske landdag og en gang til den tyske riksdag, men ble aldri valgt. Han ble slått i hartkorn med både den welfiske (separatistiske) og den panslaviske bevegelse, som tyskerne betraktet som en trussel mot germansk kultur og egenart. Myndighetene og pressen beskyldte ham for upatriotisk virksomhet. Forgjeves hevdet han tvert om å ville tjene fedrelandet ved å fjerne vekstgrunnlaget for panslavismen – undertrykkelsen av minoritetene: Ved å la dem i fred med sin egen kultur ville de forbli like trofaste borgere av riket som tyskerne.

I romantikkens ånd mente Sauerwein at folkediktningen måtte være fundamentet for en ny litteratur på minoritetsspråkene. Hans egne dikt og sanger bygger på dette grunnlaget, og med dem sikret han seg plass blant pionerene i litauisk og sorbisk diktning med eposet Nemunyčiai (Memelfolket) og Serbske štucki (Sorbiske sanger). Hans prøyssisk-litauiske fedrelandssalme synges fremdeles og pryder hans statue i Klaipėda.

I lengre tid førte Sauerwein striden mot det han kalte tysk hypernasjonalisme fra Norge, som ble hans annet hjemland. Han følte seg utrygg i Tyskland og beskrev norgesoppholdene som selvvalgt eksil. I Norge hadde han dessuten adgang til en fri presse, og omkring 1900 slapp han ofte til i norske blad med redegjørelser om forholdene i Litauen og Lausitz.

I tidsrommet 1874–1904 bodde Sauerwein til sammen 11 år i Norge, mest på Dovre – “my winter sanatorium and laboratory of mental effusions” – siden i Kristiania, hvor han døde. Han var begeistret for den nynorske språk- og nasjonalitetsbevegelse, som hadde fellestrekk med baltisk og slavisk kulturreisning. Om dette utgav han skrifter på både dansk og norsk. Best kjent er diktsamlingen Frie Viso ifraa Viggu'n (1885) på dovredialekt – den første hele bok utgitt på dølamål.

På lignende vis som i Litauen og Lausitz ville Sauerwein gjenopplive folkesangen i Gudbrandsdalen som grunnlag for ny diktning. Det var en hovedhensikt med Frie Viso, som er tilegnet Ivar Aasen og innledet de følgende årtiers lyriske tradisjon i Gudbrandsdalen. Budskapet ligger i tittelen: Fritalende viser på et fritt språk om og for et fritt folk. Dikteren hedrer det frie norske samfunn og tør laste ufriheten i Tyskland uten risiko for sensur. Sine siste år viet Sauerwein fredssaken som publisist og foredragsholder, bl.a. i Kristiania Fredsforening.

1990 hedret dovringene ham med å kalle en vei i Dovre sentrum Sauerwein-geilin. Dermed er Dovre i selskap med de litauiske byer Klaipėda og Šilutė, med Gronau og Hannover samt Burg i Spreewald, som også har gater oppkalt etter ham.

Verker

  • Bibliografi i O. Vistdal: Georg Sauerwein – europear og døl (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 422–505

Et utvalg

  • A Pocket Dictionary of the English and Turkish Languages, London 1855
  • Serbske štucki, Budyšin (Bautzen) 1877
  • Frie Viso ifraa Viggu'n sungje i Nørdre-Gudbrandsdalsk Dølamaal, 1885
  • Die Littauische Frage (under pseud. Girėnas), Tilsit 1888
  • Le Livre des Salutations adressées aux Nations Orientales et Occidentales (under pseud. Girėnas), Leipzig 1888
  • Au dernier Moment. Postscriptum du Livre des Salutations (under pseud. Girėnas), Leipzig 1889
  • West-östliches Stammbuch. Zu Mirza Schaffy's siebzigstem Geburtstage 22. April 1889 (under pseud. Girėnas), Leipzig 1889
  • Immanuel Kant und Ludwig Windthorst in Bezug auf angemessene Behandlung und angemessenen Unterricht eines fremdsprachigen Volks und die schulseitige Bekämpfung des Socialismus (under pseud. Girėnas), 1891
  • Ueber einige Verirrungen und Mißgriffe neuester Cultur. Ein Hülferuf zu Gunsten vieler armen Kinder und Eltern an die große deutsche Nation (under pseud. Girėnas), 1891
  • Ueber littauisches Volksthum und littauische Volkstracht (under pseud. Girėnas), Tilsit 1894
  • Drei patriotische Reden aus dem schönen Jahre 1871 (under pseud. Girėnas), Hildesheim 1896
  • From Árya to Eire, from Mánu to Man. The Queen Victoria Birth-Day Polyglot Peace Album (under pseud. Pacificus), Leipzig 1899
  • Sprogstudier og Skaldskab i Fredssagens Tjeneste, foredrag i Kristiania Fredsforening, 1903
  • Laetare. A Congratulation to Kymdeithas on the Occasion of Her First Centenary (under pseud. Pacificus), 1904
  • Wšyknym by kśěł tołmacyś. Wuběrk basnjow, utg. av F. Mětšk, Budyšin 1975
  • Sol zemje. Wuběrk proze, utg. av F. Mětšk, Budyšin 1978
  • Nemunyčiai, i D. Kaunas (red.): Kaip ąžuols drūts prie Nemunėlio, Vilnius 1986, s. 99–217 (manuskript fra 1894)
  • Serbska poezija 29. Juro Surowin, utg. av K. Lorenc, Budyšin 1991
  • Sauerwein-Gedichte. Rūgštaus vyno eilėraščiai, utg. av A. Franzkeit og J. Skliutauskas, Ratingen 1993

Etterlatt materiale

  • Alle kjente trykte og utrykte Sauerweinica i original eller kopi finnes i Sauerwein-samlingen i Stadtarchiv Gronau a.d. Leine (se E. Grastorf og G. Puhrsch: Findbuch der im zentralen Dr. Georg Sauerwein-Archiv zu Gronau vorhandenen Schriften, Gronau 2004)
  • manuskripter finnes også i Lietuvių literatūros ir tautosakos institutas i Vilnius, NBO, Niedersächsische Staats- und Universitätsbibliothek i Göttingen og Serbski institut/Sorbisches Institut i Budyšin/Bautzen

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • I. Kleiven: “Dr. Georg Sauerwein”, i Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Lesja og Dovre, 1923, s. 328–332
  • D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • V. Kuzmickas og A. Šešelgis: Jurgis Zauerveinas. Medžiaga bibliografijai, Vilnius 1975
  • R. H. Dalitz og G. Stone: “Contributions from English and Welsh Sources to the Biography of Georg Sauerwein”, i Lětopis Instituta za serbski ludospyt, A 31/2, Bautzen 1984, s. 182–206
  • G. Koch (red.): I. Internationales Sauerwein-Symposion 8.11.–11.11.1990, Gronau 1994
  • R. Marti (red.): Sauerwein – Girėnas – Surowin. II. Internationales Sauerwein-Symposion 21.–26. November 1995, Hildesheim/Zürich/New York 1996
  • O. Vistdal: Georg Sauerwein – europear og døl. Ein dokumentasjon, Bergen 2000
  • J. Basanavičius: Medega d-ro Jurgio Sauerweino biografijai, Vilnius 2001
  • H. Masalskis: Das Sprachgenie Georg Sauerwein – Eine Biographie, Oldenburg 2003
  • O. Vistdal (red.): III. Internationales Sauerwein-Symposion 8.–12. August 2000, Dovre 2003
  • A. Žalys (red.): IV tarptautinis Georgo Sauerweino simpoziumas Klaipėdoje 2004 m. lapkričio 12–13 d. / IV International Georg Sauerwein Symposium in Klaipėda 12–13 November 2004, Klaipėda 2005

Portretter m.m.

  • Gravmæle, 1931; i Gronau a.d. Leine, Tyskland
  • Minneplate, 1931; ved Gronau prestegård
  • Bronseplakett av Motiejus Narbutas, 1981
  • Sølvmynt utgitt av Stadt Gronau, 1990
  • Statue av Gintautas Jonkus, 2011; Klaipėda, Litauen