Arkitekt. Foreldre: Stasjonsmester Michael Sundt Tuchsen Fasting (1879–1953) og lærer Louise Karoline Larsen (1875–1947). Gift 17.9.1935 med sykepleier Franzisca Louise Strømme Wærness (1.11.1907–1975), datter av skipsfører Heinrich Wilhelm Wærness (f. 1869) og Louise Caroline Strømme (1870–1947). Bror av Kåre Bøgh Fasting (1907–83).

Georg Fasting er i ettertid først og fremst kjent som arkitekten bak den røde telefonkiosken. Aldri i norsk historie har en så liten bygning hatt så stor betydning for så mange mennesker.

Fasting vokste opp i Bergen, og etter examen artium ved Bergen Katedralskole 1923 utdannet han seg til arkitekt ved NTH 1924–28. Han var arkitektassistent hos Leif Grung 1928–29, hos T. Hals Frølich 1929–32 og hos Sigurd Lunde 1932–36, alle i Bergen. Han hadde egen arkitektpraksis i Bergen 1936–50 og var deretter fylkesarkitekt i Nord-Trøndelag 1949–66 og i Hordaland 1966–73.

Georg Fasting hadde en mangesidig arkitektpraksis. Han tegnet boligbygg, forretningsgårder, reguleringsplaner, skoler og sykehus. I ettertid er det imidlertid mest grunn til å knytte hans navn til en bitteliten bygning: den røde telefonkiosken.

1933 vant Fasting konkurransen som Oslo Telefonanlegg hadde utlyst om tegninger til en telefonkiosk. Hans kiosk var tenkt utført av sprøytelakkert jern. Den skulle kunne transporteres ferdig montert og skulle på stedet festes til jern som var faststøpt til et betongfundament. Juryen uttalte: “Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av oppgaven, så vel teknisk som estetisk sett vel gjennomarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Så vel i planløsning som oppbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan oppstilles nær sagt hvor som helst.”

Og den ble da også stilt opp hvor som helst. Den ble etter hvert produsert i ca. 6000 eksemplarer og spredt over hele landet. Dens enkle, asymmetriske og elegante, men funksjonelle form er blant det ypperste som ble laget av design i Norge på 1900-tallet. Internasjonalt sett er den også blant de aller fremste i sitt slag. Den røde telefonkiosken brakte telefonen til alle, den brakte den modernistiske arkitekturen til hele landet, og i overført betydning brakte den det moderne liv til alle.

    Bygninger m.m.

  • Se oversikt i Fastings biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 618

    Trykt materiale

  • Turisttrafikk og hotellbygging, i Byggekunst 1937, s. 123–125
  • Namsos og Steinkjær, i Byggekunst 1952, s. 244–245
  • Agatunet i Ullensvang. Fra lagmannsgård til nimanns-tun, Nesttun 1973
  • Stud. 1923, 1950
  • Vi fra NTH. De neste ti kull 1920–1929, 1950
  • A. Mykleby: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • A. Gunnarsjaa: nekrolog i Arkitektnytt 1987, s. 140
  • Arkitektur i Norge 1988, s. 114
  • J. Brænne: “'Riksen'. Norges lille røde”, i Fortidsvern nr. 4/1997, s. 28–29

    Kunstneriske portretter

  • Treskulptur av Hans Jacob Meyer, 1950