Greve, embetsmann. Foreldre: Godseier og overhoffmarskalk Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710–92) og Sophia Hedvig Raben (1733–1802). Gift 1) 9.7.1787 med Birte Huitfeldt (10.1.1768–1.12.1788), datter av stiftamtmann, geheimeråd og godseier Mathias Vilhelm Huitfeldt (1725–1803) og Charlotte Emerentze Raben (1731–98); 2) 23.9.1791 med Bertha Sophie Bille Brahe (10.5.1774–2.10.1833), datter av stiftamtmann, geheimeråd og godseier Henrik Bille Brahe (1709–89) og Caroline Agnese Raben (1738–1810). Navneendring til Moltke-Huitfeldt 1843. Fetter av Frederik Moltke (1754–1836; se NBL1, bd. 9).

Gebhard greve Moltke var stiftamtmann i Trondheim og Akershus 1796–1809 og et utmerket eksempel på en pliktoppfyllende dansk-norsk embetsmann i eneveldets siste tid. 1807–09 var han medlem av den norske regjeringskommisjonen.

Moltke tilhørte en av Danmarks mest innflytelsesrike adelsslekter, og hans far, som ble lensgreve 1750, hadde i lange tider vært en av statens ledende menn. Gebhard var eslet til en embetskarriere og fikk som gutt et kannikdømme i Lübeck som inntektsgrunnlag, men avstod det til en av sine brødre.

Moltke fikk privat undervisning og ble student 1780. Han studerte jus ved Københavns universitet og ble cand.jur. 1782. Samme år la han ut på den obligatoriske store tur i Europa, som blant annet omfattet studier i Göttingen. Moltke forble utenlands til 1784, da han vendte tilbake til Danmark og fikk en stilling som auskulant (praktikant) i Høyesterett. Han avla prøve for Høyesterett 1788 og ble 1789 ekstraordinær og 1790 ordinær høyesterettsassessor.

I årene 1796–1802 var Moltke stiftamtmann i Trondheim. Han deltok i byens rike selskapsliv, men var også en svært samvittighetsfull embetsmann. For å forebygge hungersnød arbeidet han for opprettelse av kornmagasiner rundt om i bygdene. 1802 ble han forflyttet til Akershus, fortsatt som stiftamtmann. Han var klar over at de store kjøpmennene profitterte på dyrtiden og stilte seg på allmuens side med klar front mot kjøpmennene. Ellers så Moltke på Hans Nielsen Hauges forkynnelse med forståelse, noe som ikke var vanlig blant embetsmennene. Han ble 1807 medlem av den på grunn av krigen nedsatte norske regjeringskommisjon. Kommisjonen skulle arbeide for landets beste i en ekstraordinær situasjon, men den representerte ikke noe brudd med helstaten og skulle ikke erstatte kollegiene i København.

Kong Frederik 6 var mistenksom mot kommisjonen og ville ha den under strengere kontroll. Moltke ble 1809 derfor forflyttet til Fyn og skiftet ut med Frederik Julius Kaas. Selv hadde han ikke noe imot denne forflyttingen, og han tok avskjed 1814 for å ofre seg for sine godser. Moltke fungerte 1816–28, 1830 og 1832–39 som ekstraordinær assessor i dansk høyesterett.

Greve Moltke var storgodseier på Fyn, og han hadde allerede 1802 arvet stamhuset Moltkenborg etter sin mor. Hun hadde opprettet dette 1793 av godsene Glorup, Ryegård og Anhof, som Moltkes far hadde kjøpt 1762–65. Moltke avrundet sine besittelser 1815 da han kjøpte nabogodset Mullerup med store skoger, like sør for Glorup. Han var en usedvanlig dyktig godseier og bodde på Glorup, som sammen med Ryegård fremdeles er i hans etterslekts eie, mens Mullerup ble solgt 1882. Moltke arvet 1843 det Schilden-Huitfeldtske fideikommiss etter sin første hustrus slekt, og han fikk da patent på å føre navnet Moltke-Huitfeldt og forene det Huitfeldtske våpen med sitt eget.

Som nesten alle større embetsmenn var Moltke også hoffembetsmann og ble kammerherre 1784. 1803 ble han ridder av Dannebrogordenen, og 1840 fikk han Elefantordenen. Samme år ble han Dannebrogsmann.

Gebhard greve Moltke var godt likt av befolkningen, ikke minst for sin interesse i sosiale spørsmål. I tillegg ble han rost av kongen for sin utmerkede administrasjon. Han er i ettertid omtalt som en brav og rettsindig mann og en dugelig og pliktoppfyllende embetsmann.

  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • Aa. Roussell: Danske Slotte og Herregårde, bd. 7 og 8, København 1965
  • K. Mykland: Kampen om Norge 1784–1814, bd. 9 av CNH, 1978
  • H. Jørgensen: biografi i DBL3, bd. 10, København 1982
  • DAA 1991–1993, København 1994
  • S. Dyrvik og O. Feldbæk: Mellem brødre, bd. 7 av ANH, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Relieff på gravmæle (over Bertha Sophie Moltke) av Herman Vilhelm Bissen, 1840–42; Svindinge kirkegård, Fyn
  • Maleri (brystbilde) av N. P. Holbech, 1851; p.e. (Glorup herregård)
  • Maleri (brystbilde) av C. Dunker, u.å.; Oslo bymuseum
  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e. (Espe herregård)