Faktaboks

Gaute Taraldsson
Dansk Og Tysk Form Gude Norweger
Død
28. februar 1557
Levetid - kommentar
Født noe før 1510 i Norge; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; og 1559.1.12 , trolig før
Virke
Lensherre og kongelig utsending
Familie
Foreldre: Faren het Tarald; morens navn er ikke kjent. Ugift. Søstersønn av Olav Engelbrektsson (ca. 1480–1538).

Gaute Taraldsson var blant erkebiskop Olav Engelbrektssons nærmeste medarbeidere i kampen for å bevare Norges politiske selvstendighet og katolske kirke etter Frederik 1s død 1533. Han fulgte erkebiskopen i landflyktighet 1537 og oppholdt seg siden flere år utenlands, før han ble forlikt med Christian 3 og fikk vende hjem. Her brukte kongen hans tjenester og gav ham en forlening.

Vi mangler sikker viten om Gautes opphav ut over at han var nevø av Olav Engelbrektsson. Gaute ble immatrikulert ved universitetet i Köln 1528 og i Leuven 1531, men hvor langt han drev studiene, er uvisst. Universitetsvalget samsvarer med den samtidige trend at norske studenter drog til trygt katolske områder og ikke som før til Rostock, som nå lå utsatt for protestantisk innflytelse.

Senest 1533 var Gaute tilbake i Norge og i tjeneste hos erkebiskopen; mars 1536 ble han kalt hans kansler. Da den katolske grev Fredrik av Pfalz 1535 ble gift med Christian 2s datter Dorothea og med keiser Karl 5 i ryggen lanserte seg som tronpretendent, valgte erkebiskopen å satse på ham mot Christian 3, som ble støttet av den sønnafjelske riksrådsavdelingen. Gaute ser ut til å ha vært en ledende talsmann for denne linjen: en trondheimskannik skrev at Gaute med tilhengere kalte ham forræder fordi han ikke ville bryte med Christian. Derfor har historikere i vår tid antatt at det var Gaute som 3. januar 1536 tok til orde for å drepe Vincens Lunge og fengsle de øvrige sønnafjelske riksrådene.

Gaute var senere med Christoffer Trondsson på hans mislykkede tokt mot Bergenhus, da han prøvde å avskjære fiendens forsyningslinjer og etablere brohode for en ventet invasjonsstyrke fra Nederlandene. Sensommeren/høsten 1536 ble de to sendt til Nederlandene for å hente hjelp hos den keiserlige regjering. De kom tilbake med fire skip fra den keiserlige flåten for å sikre erkebiskopens flukt fra Norge. Gaute stod for lønnsutbetalingene til sjøfolkene og førte selv størstedelen av dette regnskapet.

Etter flukten til Nederlandene våren 1537 og erkebiskopens død året etter gikk Gaute, med tilnavnet “Norweger”, i pfalzgreve Fredriks tjeneste. 1539 forsøkte han i Deventer forgjeves å få utlevert Olavs dødsbo til pfalzgreven. Året etter drog han til det skotske hoff i ærend for pfalzgrevinne Dorothea. 1547 var han atter i Deventer, men vi vet ikke om han da fortsatt tjente pfalzgreven. 1553 søkte Gaute kong Christian 3 om fritt leide hjem, slik Christoffer Trondsson før hadde gjort. Kongen stilte seg nå forsonlig overfor tidligere norske motstandere og gav samme år Gaute rett til å bosette seg på Andenes eller annensteds i Norge og der drive handel, havfiske og tollfri saltfiskeksport, samt løfte om årlig underhold på 60 joachimsdaler.

1555 sendte kongen Gaute til Nederlandene for å kjøpe skyts og lovte ham Romsdal len når fru Ingerd Ottesdatter døde, noe hun gjorde samme år. At Gaute fikk lenet til Vincens Lunges svigermor indikerer kanskje at samtiden ikke tilla ham hovedansvar for Vincens' død. Lenet beholdt han trolig livet ut. Fortsatt kan han ha engasjert seg i handel og fiske, for sammen med lensherren på Sunnmøre, Trond Benkestokk, bestilte han et skip ved et hollandsk verft.

Gaute Taraldsson er siste gang nevnt februar 1557, mars året etter ble hans etterfølger i Romsdal utnevnt. Et kongebrev om det bestilte skipet fra januar 1559 tyder på at Gaute da var død.

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 5 nr. 1085, bd. 6 nr. 764, bd. 8 nr. 584 og 726, bd. 11 nr. 633, bd. 12 nr. 570–571 og 573, bd. 21 nr. 372
  • NRR, bd. 1, 1861
  • Kancelliets Brevbøger, bd. 2, Københvan 1887–88
  • Olav Engelbrektssons rekneskapsbøker, utg. ved J. Arup Seip, 1936
  • L. Daae: “Christopher Throndsøn Rustung, hans Søn Enno og hans Datter Skottefruen”, i HT, bd. 2, 1872, s. 113–170
  • d.s.: “Nogle Bidrag til Erkebiskop Olaf III Engelbrektssøns Historie”, ibid., bd. 21, 1907, s. 283–298
  • O. A. Johnsen: Vincens Lunges drap i Torndhjem 3. januar 1536, 1915
  • E. Jørgensen: “Nordiske studerende i Louvain”, i PHT, rk. 8, bd. 5, 1926, s. 118–122
  • J. Jansen: biografi (Taraldsson, Gaute) i NBL1, bd, 16, 1969
  • L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537, 1998
  • O. G. Moseng m.fl.: Norsk historie, bd. 2, 2003

Portretter m.m.

    Segl

  • Et dokument datert 2.8.1553, som oppbevares i RA, bærer et utydelig avtrykk av Gaute Taraldssons segl, muligens fra en signetring. Avtrykket viser initialene GTN over et bredbuket skjold som kan være belagt med tre sparrer