Adelsdame. Foreldre: Svensk væpner Fader Nilsson Sparre (død ca. 1520) og Bodil Knutsdatter (tre roser). Gift 1) 1532 med svensk riksråd Peder Nilsson Grip (1507–26.9.1533), sønn av svensk riksråd og ridder Nils Bosson Grip (ca. 1460–1522) og Anna Arvidsdotter (Trolle) (1476–1532); 2) 1534 med dansk riksråd og ridder Truid Gregersen Ulfstand (1487–1545); 3) mellom 22.10.1546 og 11.7.1547 med dansk riksråd og ridder Lauge (el. Lave) Axelssen Brahe (ca. 1500–5.3.1567), sønn av Axel Brahe (ca. 1480–1551) og Anne Laugesdatter Brock (død 1524). Datterdatter av Knut Alvsson (tre roser) (død 1502); nedstammer i 9. ledd fra kong Håkon 5 Magnusson.

Gørvel Fadersdatter tilhørte en stamme med mange innflytelsesrike adelsslekter, velkjent fra eldre norsk og skandinavisk historie. Både ved sin slektsbakgrunn og gjennom sine tre ekteskap var hun en eksponent for sin tids interskandinaviske høyaristokrati.

Gørvel ble tidlig foreldreløs, men var arving til store eiendommer og følgelig et ettertraktet parti. Hennes første mann druknet i Mälaren, og hun ble kort etter viet til den skånske stormannen Truid Gregersen Ulfstand. I dette ekteskapet fødte fru Gørvel sitt eneste barn, sønnen Niels (1535–48).

Truid Ulfstand var en meget ivrig forsvarer av sin hustrus arv i Norge. Fru Gørvel var arving etter den kjente norske adelsmannen Knut Alvsson. Godset i Norge bestod av mer enn 600 eiendommer/eiendomsparter og var i første rekke arv etter norske høvdingslekter i høymiddelalderen, nemlig Giske-godset på Sunnmøre, Sudrheim-godset på Romerike, Grefsheim-godset på Hedemarken og i Gudbrandsdalen, Finnen-godset på Voss og Bjarkøy-godset i Nord-Norge.

Mesteparten av det godset Gørvel Fadersdatter eide i Norge, stammet fra søskenparet Katarina Jonsdatter (død ca. 1455) og Sigurd Jonsson (død ca. 1453), barn av den svenske adelsmannen Jon Marteinsson på Sudrheim (Sørum). Han hadde i sin tur kommet i besittelse av deler av godset gjennom ekteskap med den høyfornemme Agnes Sigurdsdatter, som var datter av kongsætlingen Sigurd Havtoresson og gjennom ham sønnedatter av Håkon 5s uektefødte datter Agnes Håkonsdatter og baronen Havtore Jonsson på Sudrheim. Sigurd Jonsson arvet morfaren Sigurd Havtoressons eiendommer, men da hans eneste sønn, junker Hans Sigurdsson, døde barnløs 1466, havnet godset etter et langdrygt arveoppgjør (avsluttet 1490) hos etterkommerne etter junker Hans' faster Katarina Jonsdatter, deriblant Gørvel Fadersdatters morfars far, Alv Knutsson, som var Katarinas dattersønn. Da Alvs sønn Knut Alvsson ble drept etter et mislykket opprør 1502 og hans to sønner døde uten arvinger 1520, ble det deres søsterdatter Gørvel som kom til å overta morfarens formue.

Gørvel Fadersdatters godsarv i Norge var meget omstridt i slutten av 1530-årene. Det var flere som hevdet å ha bedre arvekrav til denne formuen, bl.a. den norske adelsfruen Ingerd Ottesdatter Rømer til Austrått. Gjennom avtaler og rettsforlik ble fru Gørvel allikevel til slutt eneeier av det omstridte godset.

1548 døde sønnen Niels Ulfstand mens han var på en utenlandsreise sammen med sin stefar – fru Gørvels tredje ektemann Lauge Brahe, og det ble et forferdelig rabalder. Herr Truids barn fra første ekteskap anklaget Brahe for å ha tatt livet av stesønnen, og de krevde at kisten med gutteliket skulle åpnes. Da det viste seg at gutten hadde dødd av pest, reiste herr Lauge injuriesak mot Ulfstandene, en sak som etter hvert utviklet seg til en arvekonflikt om herr Truids gods. Lauge Brahe ble frikjent for anklagene om barnemord. Truidsønnene fikk derimot overdratt det meste av godset etter sin far, mens fru Gørvel etter en rettsavgjørelse fikk beholde sin norske arv og morgengaven etter sin andre ektemann. Det var for å sikre denne arven at fru Gørvel for første og eneste gang var i Norge (1552).

Da Lauge Brahe døde 1567, hadde fru Gørvel ingen mannlige pårørende som kunne forsvare hennes interesser. Den danske kongen, som ønsket å erverve hennes norske gods – mot å gi henne godserstatning i Skåne, hvor hun bodde og følte seg hjemme, viste henne derfor stor oppmerksomhet i de følgende årene. Fru Gørvel, som ikke hadde noen velvilje for sine svenske slektninger, overdrog i fire porsjoner sitt norske gods til den danske konge mot tilsvarende erstatning i Skåne. Giske-godset ble gitt bort 1574, resten av det nordafjelske godset ble overdratt 1582, godset i Gudbrandsdalen 1586 og resten av det norske godset 1599.

Den danske adelsmannen Sivert Grubbe, som hadde mye kontakt med fru Gørvel på hennes gamle dager i Skåne, omtalte henne som en utmerket kvinne, som nærmest hadde vært som en mor for ham. Overfor sine ansatte skal hun ha vist stor velvilje og omtenksomhet. Fru Gørvels nordafjelske gods ble av kongen holdt som en egen forlening, kalt Giske len. Så sent som 1652 er det bevart en egen jordebok over en del av fru Gørvels gods. Dette er det eneste eksempel vi kjenner fra Norge på at et privat godskompleks forble en egen forlening over lang tid.

  • T. Jexlev: biografi (Sparre, Gørvel Fadersdatter) i DBL 3, bd. 13, 1983
  • P.-Ø. Sandberg: Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, 1986
  • stamtavler i ANH, bd. 4, 1996, s. 74 og 77
  • Epitafium for Gørvel Fadersdatter; Lunds domkyrka, Sverige