Faktaboks

Fritz Røed
Født
15. august 1928, Time, Rogaland
Død
20. desember 2002, Tønsberg, Vestfold
Virke
Billedhugger
Familie
Foreldre: Harald Røed og Ruth Soma. Gift med tekstilkonservator Kari Fostervoll (21.7.1930–19.11.2006), datter av kringkastingssjef Kaare Fostervoll (1891–1981) og telegrafist Herbjørg Rannei Torjuul (1902–96).

Fritz Røed tilhørte sammen med bl.a. Arne Vinje Gunnerud og Skule Waksvik en generasjon norske billedhuggere som fra 1950-årene utførte en rekke offentlige arbeider, bl.a. i tilknytning til den utstrakte boligbyggingen etter den annen verdenskrig. Han markerte seg senere i livet som en frodig og fabulerende formidler av “leken i kunsten”.

Røed begynte sin kunstfaglige utdannelse som hospitant ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker 1946–48. Deretter studerte han under Per Palle Storm ved Statens Kunstakademi 1948–51, under Einar Utzon-Frank ved Kunstakademiet i København 1951 og under Ossip Zadkine ved Académie de la Grande Chaumière i Paris 1952. Han hadde også senere flere opphold i Paris, og fra ca. 1970 bodde han vekselvis i Oslo og Italia.

Fritz Røed debuterte på Høstutstillingen 1956 med to barnefigurer. Hans arbeider har stor variasjon i uttrykkene. De spenner fra det utpreget syntetiserte og typefremstillende til det lekende og burleske. Bronseskulpturen Magdalena fra Anticoli er et karakteristisk eksempel: Kvinnen står barføtt med paraply over høyre skulder og en krukke i venstre hånd. Hun er ferm og har et litt undersetsig uttrykk i ansiktet. Utførelsen er enkel og uten vektlegging av detaljer i overflaten. Den syntetisme som preger skulpturen, er ikke ulik den man kjenner fra skulpturer av den franske billedhuggeren Aristide Maillol eller som man kan se i enkelte senere arbeider av Gustav Vigeland. Til tross for den forenklede formen og det typeaktige er Magdalene fra Anticoli ikke uten karakter.

Granittskulpturen Gutt med spann og spade har en tilsvarende karakter i sin utførelse. Gutten fremstår som kompakt. Han holder en liten spade i høyre hånd og en bøtte i den venstre. Ansiktet er rundkinnet, med et mutt uttrykk om munnen, og lua er trukket godt ned i øynene. Den kompakte formen i skulpturen står godt til den litt trassige holdningen gutten synes å uttrykke. Dette er et trekk som avslører både Røeds blikk for detaljer og at han fremstiller personer med en humoristisk snert. Gutt med spann og spade er interessant også i sin sterke frontalitet og tydelige pyramidale form, som krones av dusken på guttens lue.

Røed sa selv om skulptur at han “fant det vanskelig”. En mulig forklaring er at han i egne øyne kom sent i gang, selv om han debuterte på Høstutstillingen bare 28 år gammel. Det var først etter Hafrsfjord-monumentet (avduket 1983) han følte at han begynte å gjøre “egne” ting. Monumentet over slaget i Hafrsfjord er fascinerende i sin enkelhet og monumentalitet: Tre sverd stukket i jorden, eller rettere i stein. Slik sett symboliserer de den bilagte striden og visualiserer sagatidens symbolske fredshandling med å stikke sverdene i jorden.

Typisk for Røeds produksjon i senere år er at motivene hentes fra fabler, som faunen, eller klovner, komedianter og karnevalsfigurer. I korte trekk kan man si at hans verk fra denne tiden bærer preg av et overskudd, og de viser tydelig en kunstner som likte å uttrykke leken i kunsten. Dermed oppstod det også et klart og tydelig “røedsk” formspråk. Ved flere utstillinger viste han også arbeider i raku-teknikk, en japansk keramikkteknikk hvor godset tas ut av ovnen og graves ned i sand eller jord en kort stund før det kastes i vannbad.

Røed var styreformann i Kunstnerforbundet 1981–82 og formann i Norsk Billedhoggerforening 1984–88. For ham var denne perioden faglig viktig, fordi det virket fornyende å knytte seg kunstnerisk til ungdommen.

I likhet med kunstnere som Frans Widerberg og Inger Sitter hadde Fritz Røed i 1970-årene funnet et fristed i den lille fjellandsbyen Villa Faraldi i Liguria. Her innrettet han sitt atelier i et nedlagt kapell, og fra omkring 1990 bodde han og hustruen fast i Italia. Han hadde også et atelier i Thajomulco de Zuñiga i Mexico, der den yngste datteren bodde. Røeds siste besøk i Norge var i forbindelse med en separatutstilling i Galleri Roenland på Jevnaker høsten 2002, og han døde rett før jul samme år under et opphold hos sin eldste datter i Vestfold.

Verker

  • Gutt med spann og spade, granitt
  • Magdalena fra Anticoli, steingods, 1961, bronse, ca. 1970
  • Elvebåt, bronse, 1967, Fylkeshuset, Vadsø
  • Vindmølle, betong, metall og plast, 1975, Holtan ungdomsskole, Horten
  • Don Quijote, bronse, 1978, Bøler senter, Oslo
  • Gledessprederen, bronse, 1979, Landmandstorget, Haugesund
  • Sverd i fjell, bronse, 1980–83, Hafrsfjord, Stavanger
  • Spillende faun, bronse, 1987, Norges Bank, Oslo
  • polykrome keramikkrelieffer, 1999, Centralkirken, Oslo
  • Arne Garborg, bronse, 2001, Bryne torg, Time
  • Kolbein Falkeid, byste, 2001, Haugesund kulturhus, Haugesund

    Trykt materiale

  • Samtale med tre billedhuggere – Skule Waksvik, Per Ung, Arne Vinje Gunnerud, i Kunsten idag 74, 1965, s. 20–44
  • Brukersynspunkter, i Kunst og kunstnere 2, 1970, s. 35–36
  • Skulptur på A/S Selvaagbyggs boligfelter, 1984
  • Villa Faraldi è una stella. La scultura nel suo ambiente (sm.m. M. Krogvold og K. Falkeid), norsk og italiensk tekst, Villa Faraldi 1991

Kilder og litteratur

  • S. Waksvik: “Fritz Røed”, i Kunsten idag 98, 1971, s. 4–21
  • D. Hysing og S. Aamold: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • Fritz Røed. Arte é una gioia, utstillingskatalog Galleri J.M.S., 2001
  • K. Falkeid: “Billedhuggeren Fritz Røed død”, dikt, i Aftenp. 24.12.2002
  • S. Waksvik: nekrolog i Aftenp. 31.12.2002