Ingeniør og embetsmann. Foreldre: Professor Johan Herman Lie Vogt (1858–1932) og Martha Johanne Abigael Kinck (1861–1908). Gift 4.7.1916 i Stavanger med Signe Fjalstad (17.2.1891–1979), datter av sogneprest John Fjalstad (1856–1902) og Joraand Sitje (1861–1946). Brorsønn av Ragnar Vogt (1870–1943); bror av Thorolf Vogt (1888–1958; se NBL1, bd. 18), Johan Vogt (1900–91) og Jørgen Herman Vogt (1900–72); firmenning til Hans Vogt (1903–86); svoger til Martin Linge (1894–1941) og Odd Havrevold (1900–91).

Fredrik Vogt viet det meste av sitt yrkesaktive liv til norsk vannkraftutbygging, som assistent, dosent og professor ved Norges tekniske høgskole (NTH) og som generaldirektør for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) 1947–60. Kanskje mer enn noen annen enkeltperson preget Vogt den norske vannkraftutbyggingen på 1900-tallet.

Vogt vokste opp i Kristiania og tok examen artium ved Aars og Voss' skole 1910. Han innledet straks sin ingeniørkarriere ved den nyetablerte NTH i Trondheim. 1914 ble han uteksaminert som bygningsingeniør med innstilling, og samme år ble han ansatt ved Ingeniør Kincks Vandbygningskontor, som på denne tiden var et av landets fremste ingeniørrådgivningsfirmaer. Her ble han til 1918, bare avbrutt av et kortere opphold 1915–16 ved A/S Saudefallene. 1918–22 var han ansatt som byggeleder ved Tromsø Elektrisitetsverks utbygging av Skarsfjord kraftverk.

Da Vogt 1922 vendte tilbake til NTH som assistent i mekanikk, hadde han altså allerede fått betydelig praktisk erfaring fra kraftverksutbygging. I mellomkrigstiden var det imidlertid den akademiske karrieren som opptok ham mest. Han tok doktorgraden 1924 på en avhandling om beregning og konstruksjon av svingekamre, den første avhandling avgitt ved NTH. Avhandlingen, som var skrevet på tysk og ble utgitt som bok i Tyskland, vakte betydelig oppmerksomhet i utenlandske fagkretser.

Avhandlingen befestet Vogt som en forsker av internasjonal størrelse, og 1924 fikk han et vikariat som professor i mekanikk ved NTH. Han hadde denne stillingen til 1929, da han gikk inn i et vikariat i bygningsstatikk. 1930 var han imidlertid tilbake til det fagområdet som antakelig lå hans hjerte nærmest, mekanikk, først som dosent, året etter som professor.

1936 ble Vogt valgt til rektor ved NTH, men trakk seg 1941 i protest mot okkupasjonsmakten. Han ble avskjediget 1944 og gjenvalgt i mai 1945.

Vogt hadde en imponerende arbeidskapasitet. I tiden ved NTH produserte han ved siden av undervisning og administrative gjøremål nærmere 50 vitenskapelige arbeider, de fleste trykt i internasjonale tidsskrifter. Som rektor engasjerte han seg i tillegg sterkt i forskningspolitiske spørsmål. Også senere, i stillingen som generaldirektør for NVE, kom Vogts arbeidskapasitet til uttrykk i fullt monn.

Januar 1943 kom Vogt seg over til Storbritannia, der han kom inn i miljøet rundt den norske eksilregjeringen i London. Sommeren 1943 nedsatte regjeringen en industrikomité, som bl.a. skulle skaffe oversikt over hvilke kraftverksutbygginger tyskerne hadde satt i gang, og hvordan disse skulle utnyttes etter krigen. Vogt ble leder av komiteen og utarbeidet en rekke notater angående anvendelsen av kraftanleggene. Han gikk inn for at disse primært måtte utnyttes i forbindelse med utbygging av ny storindustri.

Det var bl.a. Vogts standpunkt til storindustrien som gjorde ham til en opplagt kandidat da ny generaldirektør for NVE skulle ansettes 1947. Vogt ble håndplukket til denne stillingen av Arbeiderpartiets kanskje fremste industristrateg i de tidlige etterkrigsårene, Lars Evensen. Evensen gikk sterkt inn for å bygge ut den norske storindustrien på grunnlag av statlige krafttilførsler og la i samarbeid med Vogt grunnlaget for et storstilt statlig kraftutbyggingsprogram. I Vogts generaldirektørtid bygde staten bl.a. ut Aura i Møre og Romsdal, Røssåga i Nordland og Tokke 1 i Telemark. Samtlige var for sin tid de største kraftverkene som var blitt bygd ut i Norge. Totalt økte statens produksjonskapasitet i Vogts tid fra 2000 til nærmere 8000 GWh.

Vogts syn på utnyttelsen av landets vannkraft falt langt på vei sammen med det som hersket blant Arbeiderpartiets industristrateger i 1950-årene. Men samtidig var han på enkelte viktige områder til dels sterkt kritisk til regjeringens syn, og han vek i slike sammenhenger ikke tilbake for å markere sin dissens. Bl.a. gikk han i slutten av 1950-årene imot subsidiering av kraftprisene til storindustrien.

Som leder og fagperson betydde Vogt svært mye for oppbyggingen av NVE etter krigen. Han kombinerte en ubestridt faglig autoritet med evnen til å inspirere og oppmuntre sine underordnede til engasjement og faglig nysgjerrighet. I tillegg betydde den nære kontakten Vogt hadde til industriminister Evensen svært mye for etatens rammevilkår i de tidlige etterkrigsårene.

Vogts faglige kapasitet brakte ham også inn i internasjonale energifaglige fora. Han var bl.a. medlem av OEECs elektrisitetskomité fra 1950, formann 1954–57. Videre var han både under og etter sin generaldirektørtid med i en komité i Verdensbanken som skulle ha overoppsyn med kraftutbygginger finansiert av banken.

Fredrik Vogt var medlem av en lang rekke vitenskapsselskaper, bl.a. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1936. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1947 og var kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

    Et utvalg

  • Berechnung und Konstruktion des Wasserschlosses, dr.avh. NTH, Stuttgart 1923
  • Über die Berechnung der Fundamentdeformation, DNVA Avh. 1925 nr. 2, 1925
  • Economical design of buttresses for high dams and of cellular gravity dams, DNKVS Forh., Trondheim 1929
  • Shrinkage and cracks in concrete of dams, DKNVS Skr., Trondheim 1931
  • Koblede fordelingsbassenger med overløp. 1. Idealiseret system, kraftavslag, DKNVS Forh., Trondheim 1932
  • The strength of air-dried cement mortar in relation to the remaining water content, DKNVS Forh., Trondheim 1935
  • Behovet for arkitekter og ingeniører i Norge. En undersøkelse, Trondheim 1940
  • Stud. 1910, 1935, 1960
  • HEH 1968
  • A. Selberg: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • K. Endresen: Vår vidunderlige vannkraft. Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbygging, 1992
  • L. Thue: Statens kraft, 1994
  • d.s., Y. Nilsen og D. O. Skjold: Statens kraft, bd. 2, 2005