Fredrik Monsen – Store norske leksikon

Faktaboks

Fredrik Monsen

Christian Fredrik Monsen

Født

27. april 1878, Kristiania (nå Oslo)

Død

31. januar 1954, Oslo

Virke

Lærer, pressemann og politiker

Familie

Foreldre: Boktrykker Ludvig Monsen (1854–1942) og Josefine Aurora Marcelie Dehn (1852–1942).

Gift med lærer Aasta Ingerø Hansen (4.8.1884–23.12.1962), datter av døvelærer Carl Jens Jacob Hansen (1844–1910) og Marie Elisabeth Ingerø (1854–1950).

Far til Randi Monsen (1910–1997) og Per Monsen (1913–1985); svigerfar til Halvard Lange (1902–1970).

Fredrik Monsen var en norsk lærer, journalist og politiker for Arbeiderpartiet. Han var forsvarsminister i Christopher Hornsruds regjering i 1928 og i Johan Nygaardsvolds regjering fra 1935 til 1939. Han var odelstingspresident i 1935 og stortingspresident i 1945–1948.

Monsen var stortingsrepresentant fra 1922. Etter splittelsen i Arbeiderpartiet representerte han kommunistene (NKP) i perioden 1925–1927, og igjen Arbeiderpartiet i årene 1928–1949.

Han hadde en rekke kommunale tillitsverv i Hamar og i Hedmark fylkeskommune og deltok dessuten mye i idrettsbevegelsen.

Bakgrunn

Monsen tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1898 og var deretter lærervikar på Toten, i Fredrikstad og i Stor-Elvdal. I 1903 bosatte han seg på Hamar og var lærer ved folkeskolen der frem til 1919. Her ble han også politisk engasjert i den gryende arbeiderbevegelsen.

Lokalpolitiker

Fra 1913 til 1916 var han redaktør i arbeideravisen Demokraten. Samtidig bar det inn i politiske tillitsverv. Allerede i 1908 ble han medlem av Hamar bystyre, og fra 1914 til 1945 var han medlem av formannskapet, bare avbrutt av andre verdenskrig. Monsen var Hamars ordfører fra 1917 til 1919 og konstituert borgermester fra 1919 til 1922. Lokalt fikk han en rekke tillitsverv, blant annet som styreformann i Hedemarkens kommunale kraftselskap, og han var i mange år en sentral skikkelse i Hamars amatørrevyliv. Han var også styremedlem i Norges Skøyteforbund og i Norges landsforbund for idrett.

Stortingsrepresentant

Fra ordførervervet i Hamar gikk veien til Stortinget som representant for byene i Hedmark og Oppland. Fra 1922 til 1924 var han stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, fra 1925 til 1927 for Norges kommunistiske parti (NKP) og fra 1928 til 1949 igjen for Arbeiderpartiet. I midten av 1920-årene tilhørte Monsen den radikale venstrefløyen i arbeiderbevegelsen og var tilhenger av Moskvatesene og Sovjetunionens internasjonale førerskap under Komintern. En kort tid i 1924–1925 redigerte han Arbeideren & Gudbrandsdalens Arbeiderblad, som kommunistene erobret. Ved splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 gikk han til NKP, men vendte tilbake til Arbeiderpartiet igjen i 1928.

Forsvarsminister

Fredrik Monsen var forsvarsminister i Johan Nygaardsvolds regjering fra 1935 til 1939. Bak fra venstre: sosialminister Kornelius Bergsvik, handelsminister Alfred Martin Madsen, undervisningsminister Nils Hjelmtveit og justisminister Trygve Lie. Foran fra venstre: forsvarsminister Fredrik Monsen, utenriksminister Halvdan Koht, statsminister Johan Nygaardsvold, finansminister Adolf Indrebø og landbruksminister Hans Ystgaard.

Nygaardsvolds regjering

Av Ukjent fotograf/Kraftmuseet.

Lisens: CC BY NC SA 4.0

Regjeringen Hornsrud

Da Christopher Hornsrud i januar 1928 dannet den første arbeiderpartiregjeringen i Norge, ble Monsen forsvarsminister. Regjeringen fikk en levetid på bare et par uker. Monsen var en forsvarspolitiker som egentlig var motstander av et militær forsvar. I 1932 skrev han en liten bok med tittelen Militært vanvidd eller civil fornuft. En redegjørelse for det norske Arbeiderpartiets forslag om avskaffelse av militærvesenet og oprettelse av et civilt grenseopsyn.

Monsen gikk tilbake til lærerstillingen i 1923, og fra 1934 til 1945 hadde han stillingen som skoleinspektør i Hamar. Men vervene som politiker gjorde at han stadig hadde permisjoner.

Regjeringen Nygaardsvold

I mars 1935 ble Monsen odelstingspresident, men etter bare noen uker ble han igjen forsvarsminister, nå i regjeringen Johan Nygaardsvold. Sammen med flertallet av lederne i Arbeiderpartiet var han i lys av Adolf Hitlers og nazismens fremmarsj blitt mer positiv til å ruste opp et norsk forsvar. Men fortsatt var statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Halvdan Koht skeptiske til økte bevilgninger til militæret. Dermed fikk ikke Monsen de pengene han bad om i regjeringens budsjettforhandlinger. Han satt som forsvarsminister til høsten 1939, da han fikk hjerteinfarkt og måtte gå av.

Andre verdenskrig

Etter den tyske invasjonen i Norge ble Monsen avsatt som skoleinspektør i desember 1940, og året etter flyktet han til Sverige, der han en tid ledet det norske flyktningkontoret i Uppsala. Fra 1942 til 1945 var han sjef for den norske stats revisjonskontor i Stockholm.

Etterkrigsårene

Etter frigjøringen gikk han tilbake til skoleinspektørstillingen og tok avskjed ved årsskiftet 1945/1946. Da Stortinget tok opp igjen sitt arbeid sommeren 1945, ble Monsen visepresident i Stortinget. Etter stortingsvalget høsten 1945 ble han stortingspresident, en posisjon han hadde til 1949.

Utgivelser

Sannheten om militærvesenet, 1928 (ny utg. 1929)
Avvæbning eller militarisme?, 1930
Småkårsfolkets linje i gjelds- og skattespørsmålet, 1931
Militært vanvidd eller civil fornuft, 1932
Quislingsaken, 1932

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Beite, Lars: Norske Skolefolk, 2. utgave, bind 2, 1952
Eng, Vidar: Fra antimilitarist til forsvarsminister. Fredrik Monsen og 1930-tallet. Oplandske Bokforlag 2018.
Haffner, Vilhelm: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, 1949
Nordby, Trond: Storting og regjering 1945-1985, bind 1, 1985
Pryser, Tore: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Fredrik Monsen

Historisk befolkningsregister-ID: pf01063299007958

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1884 til 1940

Knut Dørum

Professor i historie, Universitetet i Agder