Fotograf. Foreldre: Fotograf Jens Rasmussen (f. ca. 1841) og hustru Mathilde (f. 1847). Gift 1894 med Olga (f. 1869).

Frederik Hilfling-Rasmussen var en av de store personlighetene innen norsk fotografi fra årene rundt 1900 og frem til den annen verdenskrig, både som en av landets fremste portrettfotografer og som pioner og pådriver i organisering av faget og fagutdannelsen.

Hilfling-Rasmussen begynte som læregutt hos faren i Assens på Fyn. 1890 ble han ansatt som operatør og retusjør i det kjente firmaet Johs. Hauerslev i København. Tre år senere ble han bestyrer av fotograf Dreslers atelier samme sted. 1896 kom han til Kristiania og ble operatør i Gustav Borgens atelier. Her var han til han 1898 startet sitt eget moderne atelier i den nyoppførte “Hollændergaarden” i Stortingsgata 14. Med dette tok den knapt 30 år gamle Hilfling-Rasmussen steget inn i eliten blant hovedstadens fotografer.

Atelieret fikk snart en stor og ansett kundekrets. 1905 hadde hans renommé vokst ytterligere, og han fikk enerett på å fotografere de historiske begivenhetene dette året på nært hold. Det innebar bl.a. fotografering av Spesialkomiteen i Stortinget, regjeringen, statsministrene Michelsen og Løvland, 7. juni-møtet i Stortinget, den nye kongens ankomst til Norge og året etter dokumentasjonen av kroningsreisen. Noen av disse bildene skulle komme til å få betydning langt ut over det dokumentære, idet de ble prøvekluten i en rettstvist angående retten til fritt å reprodusere fotografenes bilder. Saken gikk helt til Høyesterett. Vesentlige mangler i den eksisterende loven ble avdekket, noe som førte til at en ny lov om opphavsrettslig vern av fotografi ble vedtatt 1909.

1907 gikk Hilfling-Rasmussen i kompaniskap med en annen av datidens store fotografer, Ernest Rude, i firmaet Rude & Hilfling. De opprettet samtidig et kunstforlag. 1910 overlot Hilfling-Rasmussen atelieret i Stortingsgata til Rude og flyttet til Trondheim, der han åpnet atelier i Søndre gate. Han ble også her raskt sentral i et aktivt fotografisk miljø og var bl.a. en av stifterne av den første organisasjonen for fagfotografer utenfor Kristiania, Nordenfjeldske Fotografers Kreds.

Hilfling-Rasmussen spilte en helt sentral rolle ved omdanningen av Norges fotografforbund fra å være en Kristiania-forening til å bli en reell landsforening, og 1913 ble han valgt inn i landsforeningens første styre. Han engasjerte seg sterkt i arbeidet med å heve fotografenes kompetanse og anseelse, og han var sentral i opprettelsen av Norges første skolebaserte fotografutdannelse, fotografskolen ved Trondhjems Fagskole, der han i en årrekke var en av hovedlærerne.

Som fotograf utmerket Hilfling-Rasmussen seg i første rekke innen den sjangeren man kan kalle det representative portrettet. Portrettfotografenes oppgave var å gi nasjonens menn og kvinner et visuelt uttrykk som på samme tid formidlet deres betydning, arbeidsområde og personlighet. Hans faglige dyktighet og smittende humør bidrog sterkt til at hans portretter på sitt beste har en sjelden nærhet, varme og autoritet. Dette er spesielt tydelig i portrettene av nasjonens fremste ledere, bilder som i de turbulente årene rundt 1905 utvilsomt kom til å få stor betydning for konsolideringen av den nye norske staten.

Frederik Hilfling-Rasmussen mottok diverse medaljer for sine fotografier både i nasjonale og internasjonale konkurranser. For sin innsats ble han 1934 æresmedlem av Nordenfjeldske Fotografers Kreds og 1937 æresmedlem av Norges Fotografforbund. Etter hans død ble firmaet overtatt av sønnen Skjold.

  • Fotografier (samlinger) av Hilfling-Rasmussen finnes i NBO, UBT, Oslo Bymuseum og Trøndelag Folkemuseum, Trondheim
  • C. Bøbak: “Hilfling-Rasmussen”, i Norsk Fotografisk Tidsskrift nr. 8/1939, s. 69–72
  • S. Bonge: Eldre norske fotografer, Bergen 1980
  • R. Erlandsen: Pas nu paa. Nu tar jeg fra hullet. Om fotografiens første hundre år i Norge, 1839–1940, Milano 2000