Offiser, embetsmann og politiker. Foreldre: Major Lorentz Peter Heidmann (1732–1807) og Dorothea Mathea Sommerschield (1740–1805). Gift 28.3.1810 med Anna Catharina Bernhoft Ræder (31.7.1788–3.8.1858), datter av oberstløytnant Johan Georg Ræder (1751–1808; se NBL1, bd. 12) og Catharina Margrethe Lind (1759–1820).

Frederik Heidmann var yrkesmilitær og politiker. Han var sentral i debatten om noen av de mest kontroversielle sakene Stortinget behandlet i årene etter 1814. Som amtmann i Hedemarkens amt tok han initiativet til opprettelsen av kjøpstaden Hamar.

Heidmann ble født inn i en offisersslekt og utdannet seg som militær. 18 år gammel ble han utnevnt til sekondløytnant ved Trondhjemske dragonkorps, som han var tilknyttet til 1818, fra 1814 med rittmesters grad. Da armeen ble omorganisert 1818, ble han utnevnt til sjef for Skognske eskadron, et embete han beholdt til han 1821 ble utnevnt til amtmann i Hedemarkens amt. Den siste utnevnelsen skyldtes kongens personlige initiativ, og regjeringen hadde ikke fått tid til å forberede saken. Halvdan Koht mener det ikke kan herske tvil om at dette var en politisk belønning for Heidmanns innsats i Stortinget. Amtmannsembetet bekledte han til 1849, da han fikk avskjed i nåde.

Heidmann ble valgt til delegert fra Trondhjemske dragonkorps til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her stemte han først mot at Norge skulle være helt selvstendig, men sluttet seg senere til selvstendighetspartiet. Yngvar Nielsen regner ham sammen med bl.a. Georg Sverdrup, W. F. K. Christie og Peter Motzfeldt til flertallets mer moderate del. Heidmann var demokratisk av oppfatning og gav som profesjonell militær sterk støtte til Didrik Hegermanns forslag om innføring av allmenn verneplikt. Han var også varm tilhenger av å avskaffe adelskap og privilegier.

Heidmann fortsatte i politikken også etter 1814. Han ble valgt til varamann til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1815, og han var fast representant fra dette amtet på stortingssamlingene 1818, 1821 og 1822. Etter at han ble amtmann i Hedemarkens amt, ble han 1824 valgt som varamann til Stortinget fra dette amtet, og han representerte det på stortingssamlingene 1827 og 1828. 1836 var han igjen vararepresentant. Han var en svært aktiv stortingsmann, medlem av til sammen 19 komiteer i løpet av de fem stortingssesjonene, odelstingspresident 1821 og dessuten formann i komiteen som behandlet adelsloven. Selv om han personlig var tilhenger av adelsloven, foreslo han 1821 av hensyn til kongen at loven skulle utsettes til en senere stortingssamling. Loven ble imidlertid vedtatt av Stortinget.

Heidmanns arbeid som komiteformann førte til at Stortinget vedtok vernepliktsloven på ny 1821, med bare små endringer av det opprinnelige forslaget fra 1818. Imidlertid ble loven også denne gang nektet sanksjon. Heidmann fortsatte arbeidet for å få gjennomført vernepliktsloven like til han gikk ut av Stortinget for godt 1828. Han prøvde også å avhjelpe de problemer som bøndene hadde som følge av finanspolitikken, men hans forslag om å innstille auksjoner over gods som var utpantet for bankinnskudd, såkalt sølvskatt, falt med 41 mot 12 stemmer.

Heidmann var medlem av den kommisjon som i 1820-årene, under ledelse av grev Wedel, skulle utrede plassering av en kjøpstad på Opplandene. Komiteen, som leverte sin innstilling 1826, foreslo at det ble anlagt kjøpsteder både på Lillehammer og Storhamar. Flertallet innstillte på at hvis det bare ble anlagt en by, burde denne legges til Lillehammer, mens Heidmann og professor Gregers Fougner Lundh foretrakk Storhamar. Flertallets innstilling ble fulgt, men Heidmann fortsatte å arbeide for at det også skulle bli by på Hamar, og han vant frem med dette synspunktet da Stortinget 1848 vedtok å grunnlegge en kjøpstad her.

Frederik Heidmann fratrådte sitt amtmannsembete 1849 og ble da utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han hadde stor arbeidsiver og utviste godt praktisk skjønn, men karakteriseres som tung både legemlig og åndelig. Han døde 1850 på sin gård Kjonerud i Stange.

  • Udkast til et Reglement for Valg- og Districts-Forsamlinger, 1821
  • Forslag, vedkommende Forandringer i Reglementet for Storthingets indvortes Politie, 1830
  • Betænkning om Forfatningen og Gjældsinddrivelsen i Solør, i Mgbl. tillegg til nr. 246/1840
  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • V. Haffner: Innstillinger og betenkninger 1814–1924, 1925
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

    Kunstneriske portretter

  • Portrett (del av gruppebilde) Carl XIV Johans kroning av Jacob Munch, 1822; Det Kgl. Slott, Oslo
  • Maleri (brystbilde); Eidsvollsbygningen