Keramiker. Foreldre: Bankfilialbestyrer Finn Hald (1895–1980) og gyllenlærmaker Cecilie Mauritz-Hansen (1901–78). Gift 1956 med billedkunstner Dagny Revold (1936–2001; se Dagny Hald).

I tillegg til å være keramiker var Finn Hald også grafiker, tegner, billedhugger og poet. 1956 flyttet han og hans kone Dagny til Son, hvor de laget et verksted for steingods. Siden ble dette bygd ut også som atelier, og herfra drev de sin mangeartede kunstneriske virksomhet, til dels i nærmest symbiotisk samarbeid, selv om begge står sterkt som selvstendige kunstnere.

Finn Hald hadde begynt med keramikk allerede 1953 og drog året etter til Istituto statale d'arte per la ceramica i Faenza, Italia, for videreutdanning. I grenselandet mellom brukskunst og “ren” kunst, etter hvert stadig mer det siste, skapte han former og figurer som er blitt en del av hans signatur som kunstner: fabeldyr og eventyrskikkelser som snart er fulle av lek og humor, snart av uro og ettertanke. I bøkene Mellom to stoler og Sidespor illustrerer Roar Høylands fotografier av figurene Finn Halds egne muntert-vemodige dikt-kommentarer.

Opprinnelig tok Finn Hald sikte på å bli forfatter. Mer eller mindre tilfeldig ble det keramikk, men det litterære går igjen i hans arbeider; skikkelsene er gjerne opptatt med et eller annet, de grubler over livet eller spekulerer på en løsning på et problem. Finn Hald skapte på mange måter et eget lite univers, hvor hans fantasi setter målestokken, men hvor tilskueren har lett for å kjenne seg igjen. I flere av hans petitdikt møtes de to kunstartene på slående vis. En bitte liten keramikkdame kommer til en innesluttet og bitte liten keramikkmann med en bitte liten markblomst, men den er stor i hennes bitte små armer, og han sier:

Mitt hjerte blir som en sukker-roe

Fordi du kommer og vil meg noe.

Men utadtil er jeg skeptisk, kjølig,

Som støpt i stengods, glasert, urørlig.

Finn Hald gav også ut Revestreker, en samling egne tegninger, og novellesamlingen Fuglesirkuset, en bok full av drabelig humor, poetiske fantasier og atskillig underfundighet, dessuten to dramatiske arbeider som ble oppført under de årvisse såkalte pinsespill på den gjestfrie eiendommen i Son rundt 1970: Abelone eller en hustrus fristelser og Rabarbraskogene. Oppsving er en videreføring av foto- og diktsamarbeidet med Roar Høyland.

Finn Hald har deltatt i utstillinger over hele Norge og store deler av verden: i Japan, Australia, USA, i Paris, Milano og i Victoria & Albert Museum i London. I de fleste tilfeller stilte ekteparet Finn og Dagny Hald ut sammen. De har vært festivalutstillere, de er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, billedgallerier og andre kunstsamlinger. Sammen og hver for seg har de løst en rekke store dekorasjonsoppdrag på sjø og land.

Det har vært hevdet – kanskje følte også kunstnerparet Hald det slik undertiden – at deres virke verken betraktes som hjemmehørende i billedkunsten eller i kunsthåndverket. Ledende kunstpolitikere kan være strenge på sånt. Sannheten er vel heller at deres keramikk forener disse kunstartene og fører verdifulle og kreative impulser fra det ene felt over i det annet. Folk flest har iallfall ingen problemer med kombinasjonen, noe så vel presse som publikumsoppslutning om enhver Hald-utstilling gav klart uttrykk for.

Blant multikunstneren Finn Halds senere oppgaver kan nevnes en fontene til det nye Rikshospitalet i Oslo og en døpefont til Såner nye kirke i en skulpturell utforming som tidligere neppe har vært sett i en norsk kirke.

“Min identitet ligger i det jeg lager. Mine figurer er indre bilder av meg selv. Liv og kunst er ett,” erklærer Finn Hald fra det innerste rom i sitt frodig-naivistiske univers.

  • Abelone, eller “En hustrus fristelser”, enakter i tre scener, 1970
  • Rabarbra-skogene. Et Casper-spill, 1970
  • Revestreker, 1970
  • Livet på skauen, 1977
  • Fuglesirkuset, 1978
  • Mellom to stoler, (sm.m. D. Hald og R. Høyland), 1980
  • Sidespor, (sm.m. D. Hald og R. Høyland), 1986
  • ill. Hvem er hvem i Vår gamle gudelære? av T. Å. Bringsværd, 1995
  • Oppsving, (sm.m. D. Hald og R. Høyland), 1996
  • A. Thue: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • E. Egeland i Aftenp. 3.9.1980
  • A. K. Berg: intervju i Kunst for alle,nr. 3/1998
  • informasjon fra Kunstindustrimuseet, Oslo
  • samtale med den biograferte