Arkitekt. Foreldre: Byrettsassessor Joachim Berner (1856–1940) og Marie Caroline Nørbech (1866–1925). Gift 22.9.1921 med Elvina Wiig.

Finn Berner ble i tidsskriftet Byggekunst 1925 omtalt som en av “de unge klassisistenes førere”, og i ettertid må han regnes blant Norges fremste arkitekter i mellomkrigstiden. I Bergen skapte han Torgallmenning, et av Europas flotteste plassanlegg, og gjennom sitt professorat i Trondheim ytet han en betydelig innsats for norsk monumentalarkitektur i klassisismens ånd.

Berner ble uteksaminert fra arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole 1915, og var deretter 1916–19 assistent hos det ledende arkitektfirmaet Arneberg & Poulsson i Kristiania. Etter studiereiser i Storbritannia, Frankrike og Spania etablerte han eget arkitektkontor i Bergen 1920.

Frem til 1927 gav han Bergen noen av de fremste nye monumentalbyggene i strøket som ble bygd opp etter storbrannen i sentrum 1916. Fasadene til Torgallmenning, Bergens “storstue”, ble i hovedsak utført etter det utkastet han la frem 1922. Allmenningen fikk, med hans egne ord, “et umiskjendelig præg av monumental representativ butikplads”. Hovedplanen er trolig inspirert fra de store keiserforaene i Roma, som nettopp på denne tiden var under utgraving – en langstrakt, rektangulær plass med rekker av kolossalsøyler på begge langsider, og i østenden delvis lukket med en åpen søylehall. Ti store forretningsgårder fikk enhetlige fasader mot allmenningen. Gårdene er ført opp i seks etasjer, en etasje høyere enn andre bygg i området. Dette fremhever Torgallmenning fremfor annen bebyggelse.

I de utførte byggene er det nederst et to-etasjes “bånd” av butikkvinduer mellom store halvsøyler som bærer en kraftig gesims. Over butikketasjene er fire like etasjer med krysspostvinduer jevnt fordelt på glatte veggflater. Veggene krones av en kraftig takgesims som gir en enhetlig horisontal avslutning mot himmelen og skjuler valmtakene på hver enkelt forretningsgård. Plassen var tenkt som en lukket form. I kortenden i øst, mot Fisketorget, er fortauene overdekket ved at hjørnegårdene er trukket noe frem. Mellom disse gårdene tenkte Berner seg en åpen søylehall med arkader, men denne er dessverre aldri blitt bygd. – 1999 ble Torgallmenning gjenåpnet etter flere års opprusting, som bl.a. omfatter 24 søyler, utført av billedhuggeren Bård Breivik og forbundet med glasstak, foran bygningsfasadene.

Telegrafbygningen i Bergen (1924–27) tegnet Berner sammen med Anton M. Kielland. Bygningen danner en rektangulær blokk i et eget kvartal og er oppført i mørk tegl med rike detaljer i lys marmor. Den har en dominerende plassering mot Byparken og danner dennes østre avslutning. Bygningen er inspirert av amerikansk “Colonial style”, men er også karakteristisk for 1920-årenes klassisisme. 1929 fikk den Houens fonds premie for fremragende arkitektur.

Fra 1927 til sin tidlige død 1947 var Finn Berner professor i monumentalarkitektur ved NTH, og fikk gjennom sin stilling betydning for mange norske arkitekter. 1946 laget han, sammen med Tycho Castberg, en ny generalplan for utvidelse av NTH. Han var medlem av tilsynsrådet for Nidaros domkirkes restaurering 1933–47.

  • Nasjonalisme, klassisisme og funksjonalisme i norsk arkitektur, i Dagbl. 3.9.1931
  • artikler i Byggekunst 1933–45

    Bygninger

  • Fasadene på Torgallmenning, Bergen, 1922
  • Telegrafbygningen, Starvhusgaten 4, Bergen, 1924–27
  • HEH 1938
  • T. Indahl: biografi i NKL, bd. 1, 1982

    Kunstneriske portretter

  • Karikaturtegning av K. O., 1927; gjengitt i G. Brochmann (red.): Vi fra NTH 1910–1919, 1934, s. 66