Jurist og politiker. Foreldre: Justitiarius Jacob Roll (1783–1870; se NBL1, bd. 11) og Nicoline Brog Selmer (1802–91). Gift 1) 22.9.1861 med Louise Krebs (21.07.1838–7.11.1862), datter av sorenskriver Christian August Krebs (1808–92) og Henriette Elisabeth Scheel (1810–90); 2) 8.7.1871 med Sophie Nicoline Knudtzon (4.6.1845–6.7.1928), kusine av hustru nr. 1 og datter av korpslege Christian Frederik Knudtzon (1807–59) og Annette Sophie Augusta Scheel (1816–48). Halvbror av Oluf Roll(1818–1906); far til Nini Roll Anker (1873–1942); farbror til Karl Roll (1868–1958).

Ferdinand Roll var justisminister i Emil Stangs første parlamentariske Høyre-regjering, etter i mange år å ha stått mellom ytterste høyre og ytterste venstre i 1880-årenes forfatningskamper og bekjempet både partivesen og parlamentarisme.

Roll ble student 1847 og cand.jur. 1852. Han var et meget aktivt medlem av Studentersamfundet, formann i til sammen to år og stifter av Griseordenen, og han nedla 1859 grunnsteinen til samfunnets første hus i Universitetsgata. Etter en tid som advokatfullmektig ble han kopist i Justisdepartementet 1858, fullmektig 1862 og byråsjef 1866. Han var en av stifterne av Kristiania Arbeidersamfund 1864, dets første viseformann, styremedlem i dets sykekasse, pådriver i byggekomiteen, foredragsholder og en flittig bidragsyter til bladet Folkevennen. En kort tid var han også formann, og da han 1871 ble sorenskriver i Romsdalen, videreførte han sin interesse i Molde arbeidersamfund og Folkeopplysningsselskapet. I Molde var han medlem av bystyret 1873–88 og ordfører 1875, 1876 og 1887.

1877 ble Roll innvalgt på Stortinget, og han ble snart en sentral talsmann for de moderat-konservative som arbeidet for kompromiss i statsrådssaken. Han stemte for statsrådenes adgang til Stortinget i håp om å bevare det beste av det gamle system, med en sterk og uavhengig regjering i samarbeid med Stortinget som representant for folkeviljen. Men parlamentarisme identifiserte han med en regjerende nasjonalforsamling, “den sletteste Regjering et land kan have”. Den ville gi den tvilsomme lykke av “en evig Vexlen af Ministerier, en ustanselig Kamp om Tabouretterne mellem ærgjerrige Politikere, en unaturlig Tilspidsen av alle mulige, store og smaa Tvistemaal. Man slides op i ufrugtbar politisk Kjævl og Landet lider, medens Partierne florerer”. Det var hans appell om at statsmaktene skulle kunne virke i harmoni, som utløste Johan Sverdrups berømte replikk: “Kjælne hyrde, sig mig hvor? O, sig mig hvor?” og skapte betegnelsen “bukolikere” om de moderat-konservative.

Roll motsatte seg alle tilløp til fastere samarbeid på høyre side. Så sent som 1883 vegret han seg mot organisering av høyregruppen, fordi han mente det kunne redusere mulighetene for at de moderate venstremenn frigjorde seg fra de mer ytterliggående. Roll stod på de fleste lister over mulige medlemmer av et forsoningsministerium i 1884, men vedtaket om at grunnlovsendringen skulle være gjeldende uten kongens sanksjon, drev ham over mot høyre. I april 1884 ble han med i en koordinerende nimannsgruppe, og etter at Høyre ble stiftet i juni, tuftet på en moderat linje, var han én av forfatterne av det første partiprogram.

1885 trakk Roll seg fra Stortinget, men 1889 ble han justisminister i Emil Stangs regjering, senere medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. I perioden 1892–94 satt han igjen på Stortinget og fortsatte arbeidet med de sosiale saker, som også tidligere hadde opptatt ham mest. Han hadde tross sine juridiske betenkeligheter gått inn for forbud mot nattarbeid i bakerier (1882) og fremmet forslag om lov om fabrikktilsyn og begrensninger i barns arbeid utenfor hjemmet (1885). I sin siste periode var han som formann i Justiskomiteen ordfører for fabrikktilsynsloven, som denne gang ble vedtatt.

1888 var Roll blitt ekstraordinær assessor i Høyesterett, og han ble utnevnt på ny etter at Stangs ministerium falt. Fra 1895 var han ordinær assessor til han gikk av 1912.

    Ikke-publisert materiale

  • Barndoms- og ungdomserindringer samt opptegnelser fra Stortinget 1883, i Håndskriftsamlingen, NBO
  • NFL, bd. 4, 1896
  • Kristiania arbeidersamfunds virksomhet i tidsrummet 1884–1914, 1914
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • F. B. Wallem: Det Norske Studentersamfund gjennem hundre år, 1916
  • K. Motzfeldt: Dagbøker 1854–89, 1908
  • L. Daae: Dagbøger 1877–85, 1934–59
  • O. Gjerløv: Norges politiske historie, bd. 1–2, 1934–35
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • N. de Seve: Molde bys historie, bd. 2, Molde 1963
  • A. Zachariassen: På forpost, 1964
  • A. Kaartvedt: Drømmen om borgerlig samling, bd. 1 av Høyres historie, 1984
  • Tegning signert Ringen (?), u.å.; Oslo Arbeidersamfunns arkiv; gjengitt i Biene bygger. Oslo Arbeidersamfunn 125 år. Samfunnshuset A/S 50 år, 1989
  • Fotografier i Stortingets portrettsamling (fotograf L. Szacinski), Det Norske Studentersamfunds arkiv og Billedsamlingen, NBO