Arkitekt. Foreldre: Disponent Frithjof Christopher Moestue (1867–97) og musikkpedagog Marie Louise Horn (1869–1948; se Marie Moestue). Gift 1945 med Harriet Rachlew Horn (29.11.1912–), datter av dr.med. Jan Horn (1877–1960) og Harriet Rachlew (f. 1884). Dattersønn av Erik Frederik Barth Horn (1829–99); fillenevø (fetters sønn) av Emil Theodor Moestue (1852–97).

Eyvind Moestue var blant pionerene i den modernistiske arkitekturretningen i Norge fra slutten av 1920-årene, og særlig i samarbeid med Ole Lind Schistad skapte han en rekke bygg som er blant hovedverkene i norsk funksjonalistisk arkitektur. Denne arkitekturretningen ønsket å bygge rasjonelle, gode hus for et fritt og moderne liv, ubundet av historiske forbilder og nasjonale tradisjoner.

Moestue vokste opp i Kristiania. Faren døde like før Eyvind fylte fire år, og moren satt igjen med to små barn. Moestue tok examen artium på Vestheim skole 1911, deretter studerte han til arkitekt ved den tekniske høyskolen i München 1911–16 og kom i nær kontakt med de nyeste strømningene i europeisk arkitektur.

Etter eksamen var Moestue en periode assistent hos arkitekt Ole Landmark i Bergen, og fra 1923 hadde han eget arkitektkontor i Kristiania. En rekke oppdrag utførte han sammen med Ole Lind Schistad. Deres første store samarbeidsprosjekt ble Ingeniørenes Hus i Oslo (1928–32). Huset er et av de tidligste eksemplene på konsekvent gjennomføring av den nye funksjonalistiske arkitekturens prinsipper. En liggende, rektangulær hovedblokk som inneholder møtesalene, er komponert sammen med et tårnbygg med kontorer. Veggene er av glattpusset betong, og vindusåpningene er udekorerte og karakteriserer rommene innenfor. Kontoretasjene har horisontale vindusbånd, trappehallen vertikale vinduer og forsamlingsrommene store vindusflater. Arkitektene tegnet også interiørene med konsekvent bruk av stålrørsmøbler.

Ingierstrand bad og restaurant (1933–34) utenfor Oslo ble også til i samarbeid med Ole Lind Schistad. Bade- og restaurantetablissementet ble et signalanlegg for den nye arkitekturen og for det nye, moderne fritidslivet. I restaurantbygningen er store glassflater satt inn helt ute i vegglivet mellom hvitpussede betongvegger, og indre søyler bærer det flate taket. Nedenfor restauranten er en rund danseplattform som tilsynelatende svever over bakken, bare båret av en betongsøyle under. Bygningsdelene både fremhever og er uavhengige av terrenget, og den armerte betongens nye konstruktive muligheter er utnyttet i et elegant linjespill som har sluttpunkt i det Z-formede stupetårnet. Anlegget vakte oppsikt også internasjonalt og ble tildelt Houens fonds premie for fremragende arkitektur. I en rekke sommerhus i tre fulgte Moestue opp disse ideene med sammensetning av kubiske former i sterk kontrast til naturen omkring.

Etter den annen verdenskrig tegnet Moestue hus som også trakk inn tradisjonelle elementer. Et godt eksempel er Norges Bank i Kristiansund, der fasadene er kledd i sort labradorstein med bånd i hvit Støren-granitt. Vestibylen er kledd i marmor. Andre eksempler er Sogn Studentby og Bergkrystallen borettslag i Oslo, som har enkle, rektangulære bygningsformer med saltak.

Like etter krigen giftet Moestue seg og fikk to døtre. Han ble ridder av den franske Æreslegionen 1937 og æresmedlem av Det kongelige Akademi for de skjønne Kunster i København 1954.

  • Ingeniørenes Hus (sm.m. O. L. Schistad), Kronprinsens gate 17, Oslo, 1928–32
  • Ingierstrand bad og restaurant, ved Bunnefjorden sør for Oslo, 1933–34
  • Moss krematorium, Moss, 1936–38
  • Norges Bank, Kristiansund, 1943–52
  • Sogn Studentby, Oslo (1. byggetrinn sm.m. F. Bryn), Sognsveien 85–99 og 102, Oslo, 1950–64
  • Bergkrystallen borettslag, Bergkrystallen 1–37 og 2–20/Feltspatveien 31–45 og 30–64, Oslo, 1953–54
  • Vardø kirke, 1958
  • Sarpsborg krematorium, Sarpsborg, 1960–61
  • Lakselv kirke, Porsanger, 1963
  • Stud. 1911, 1936, 1961
  • I. Glambek: Funksjonalismens gjennombrudd i Norge, mag.avh. UiO, 1970
  • HEH 1973
  • T. Indahl: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • C. Norberg-Schulz: “Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914–40”, i Norges kunsthistorie, bd. 6, 1983, s. 62–64
  • I. Glambek: “Funksjonalismen”, i Fortidsvern nr. 3/1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999