Forfatter. Foreldre: Skipskaptein Johan August Eng (1875–1955) og Marie Bøgenæs (1882–1966). Gift 1931 med sorenskriver Mentz Darre Lødrup (21.3.1901–1.3.1968), sønn av sogneprest Peter Jensen Lødrup (1850–1919) og Margrethe Albertine Henrikke Bredal (1858–1928). Mor til Peter Lødrup (1932–).

Evi Bøgenæs var en av 1900-tallets mest populære og mest produktive norske forfattere for småjenter og ungpiker. Hun er en nasjonal klassiker innen populærlitteratur for unge, og bøker av henne var stadig i produksjon mer enn 50 år etter at de kom første gang.

Bøgenæs vokste opp i Oslo med en mor som tidlig var alene om ansvar for tre døtre. Etter middelskoleeksamen ved Berles pikeskole tok hun seg arbeid på kontor. 1931 giftet hun seg med juristen Mentz Darre Lødrup. De fikk tre barn. 1948 ble mannen utnevnt til sorenskriver, og familien bosatte seg på sorenskrivergården Undesløs i Østre Toten.

Evi Bøgenæs var selv på alder med mellomkrigstidens ungpikebokheltinner da hun debuterte 22 år gammel med Aldri voksen. Fortælling for unge piker. Frem til 1940 kom hun ut med en bok i året. Bøgenæs' sjanger var forelskelseshistorier med forviklingsintriger. Heltinnene er søkende, ofte livsglade, men umodne, og korrigeres under intrigens utvikling. Ved avslutningen har de vunnet frem til trygghet og kjærlighet.

Krigsårene 1940–45 gav Evi Bøgenæs erfaringer som også nedfelte seg i ungpikebøker med handling fra denne tiden. Hun og mannen deltok i illegalt arbeid, og i trebindsserien om Tove (1943–47) blir kjærlighetstematikken etter hvert knyttet sammen med skildring av ungdom som trekkes med i motstandsarbeid. I andre bøker er krigshverdagen primært utnyttet som bakgrunn til kjærlighetshistorien, og realistiske detaljer omkring boforhold, matlaging og husstell gir tidskoloritt til for øvrig formelpregede ungpikehistorier. Samtidskritikken berømmet ellers Evi Bøgenæs for På den gale siden (1948), der hun belyser nazibarnets skjebne for sine unge lesere.

Den sjangersprengende mellomkrigstids-ungpikeboken kunne inneholde modernitetstrekk som en selvstendig og yrkesorientert kvinnemodell og urbane arbeidsplass-skildringer, men slike trekk finner vi ikke i Bøgenæs' bøker. Hun formidler en ideologi der kvinnens rolle er særlig sentral innenfor familien. Det er her trygghet og lykke finnes. En harmonisk morsfigur stilles iblant eksplisitt opp som modell i kontrast til den selvopptatte, travle yrkeskvinnen. Evne til glede i nøysomhet er et høyt ideal hos Bøgenæs. Den store populariteten hos leserne skyldes en lett og effektiv fortellestil, et positivt grunnsyn og forfatterens solidaritet med de unge.

Alt i 1930-årene skrev Bøgenæs også bøker for “småpiker”, og på 1940–50-årene kom en hel rekke barnebøker. De kom gjerne i serieform, ved at en hovedfigur ble fulgt opp gjennom 3–4–5 bøker, som f.eks. i de populære bøkene om Flette-Mette (1953–55), en av hennes største boksuksesser med opplag opp i 100 000 eksemplarer.

I 1940- og 1950-årene kom en artikulert motstand til orde mot ungpikelitteraturen som perspektivløs og i verste fall forløyet, og en forfatter som Evi Bøgenæs ble mer eksplisitt plassert i det populærlitterære kretsløpet, utenfor kvalitetslitteraturen. Hennes store og uomtvistelig populære forfatterskap forble uomtalt i oversiktsverk fra 1960- til 1980-årene.

Alle nyutgivelsene av Evi Bøgenæs' bøker, og det faktum at hun var aktiv forfatter til midt i 1970-årene, gjorde forfatterskapet til gjenstand for hard kritikk. Ikke minst etter at en ny, samfunnsorientert ungdomslitteratur erobret markedet fra 1970-årene, og en ny kjønnsrolletenkning for alvor slo igjennom, fremstod Bøgenæs' idealer som forgangne, til tross for at hun forsøkte å fornye seg fra 1960-årene av.

Ikke desto mindre har hun vist seg som den mest markedsmessig levedyktige av alle våre ungpikebokforfattere. Serien Bøgenæs' beste ble lansert 1975, alt året etter at hun hadde levert den siste av i alt 73 titler. Dermed ble svært mange titler gjenopptrykt. Mange ble også oversatt – i Norden, men også utenfor. Først i 1990-årene, med en mer balansert drøfting av populærlitteratur for barn og unge, fikk Bøgenæs' store forfatterskap sin sjangermesssig relevante plassering i barnelitteraturens historie.

  • Bibliografi over alle Evi Bøgenæs' titler for barn og unge i Norsk barnelitteraturhistorie (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 433

    Et utvalg

  • Aldri voksen. Fortelling for unge piker, 1928
  • Det sterkeste. En bok om ungdom, 1931
  • Mens mor er borte. Fortelling for småpiker, 1931
  • Flirt for alvor, 1933
  • Vår i Paris, 1937
  • Kitts egen verden – Kitt – Kitt og Sven, 1940–42
  • Toves hemmelighet, 1943
  • Tove går i dekning, 1946
  • Tove arbeider videre, 1947
  • Vi skal aldri glemme, 1945
  • På den gale siden, 1948
  • Fest på en hverdag, 1949
  • Flette-Mette-bøkene (Flette-Mette, 1953, Flette-Mette og den lange melkeveien, 1954, Mette uten flette, 1955)
  • Astri fra taterhytta, 1954
  • Til deg, du kjæreste –, 1956
  • Tilgi meg, Fredrik, 1958
  • Juleballet, 1960
  • Tina i det røde hus, 1961
  • Tryllestaven, 1967
  • N. Wesenberg: “Unggjenteboka – i går og i dag”, i SogS nr. 1/1977
  • M. K. Knudsen: Ungpikebøker, ungdomslitteratur og sosialisering, h.oppg. UiO, 1979
  • I. Markeng: “Evi Bøgenæs – forfatterinnen og sorenskriverfrua på Undesløs”, særoppgave trykt i Oppland Arbeiderblad, u.å. (1980–85)
  • B. Christensen: “Til gleden – Evi Bøgenæs' ungpikebøker”, i Norsk litterær årbok 1989
  • A. M. S. Håker: Forsider til Evi Bøgenæs' ungpikebøker 1928–1989. Moter, holdninger og roller, h.oppg. Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, 1990
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, s. 133–135 og s. 221–223

    Fotografiske portretter

  • Portrett (ungdomsbilde) av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Norsk barnelitteraturhistorie, s. 134
  • Portrett av fotograf Paulsberg, u.å., gjengitt i Oppland Arbeiderblad 21.2.1970