Embetsmann og politiker. Foreldre: Bonde, lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh (1800–68; se NBL1, bd. 12) og Ingeborg Marie Bentsen (1809–78). Gift 10.11.1870 med Sophie Arntzen (26.12.1842–19.5.1913), datter av stiftamtmann Karelius August Arntzen (1802–75; se NBL1, bd. 1) og Hanna Maria Gjerdrumine Arntzen (1808–69). Bror av Oluf Rygh (1833–99) og Karl Rygh (1839–1915; se NBL1, bd. 12); far til Per Rygh (1874–1941; se sst.).

Evald Ryghs yrkeskarriere var først og fremst av administrativ art, særlig knyttet til finansiell virksomhet, men han var også i en fase politisk aktiv både i nasjonal og kommunal sammenheng, med tilknytning til Høyre.

Rygh ble student fra Trondheim katedralskole 1858. Han ble cand.jur. 1864 og var fra 1865 ansatt i Finansdepartementet. 1866–67 hadde han stipendium fra et av legatene ved universitetet for å studere statsøkonomi, med studieopphold i Storbritannia og Frankrike, og vendte deretter tilbake til sin stilling i departementet, hvor han fra 1869 var byråsjef og fra 1872 ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef).

1880 ble Rygh tilsatt som borgermester i Kristiania, med overordnet administrativt ansvar for den kommunale virksomhet i byen. Året før hadde han avslått en anmodning om å gå inn i Frederik Stangs regjering, fordi han var uenig i dens politikk i statsrådssaken. Etter 1884 engasjerte han seg sterkere politisk, med tilknytning til den moderate side av Høyre, og gikk 1889 inn i Emil Stangs første regjering som finansminister (1889–91).

Rygh satt som borgermester i Kristiania til 1893, da han ble adm. direktør i Christiania Sparebank, en stilling han beholdt til sin død. Han hadde allerede 1875 blitt innvalgt i hovedstadens formannskap og fungerte i flere perioder som viseordfører og 1892–93 som ordfører i kommunen. Han ble valgt som stortingsuppleant fra Kristiania 1886–88 og 1889–91 og som representant for perioden 1892–94.

Da Emil Stang skulle danne sin annen regjering 1893, var Rygh sterkt ønsket som finansminister og ble utsatt for et sterkt press da han viste seg uvillig til å gå inn. Han holdt fast på sitt avslag, etter Stangs ord “under en vexlende Række uholdbare Paaskud”, av Rygh selv begrunnet ut fra en avgjørende erkjennelse av at han “laa ikke for politisk virksomhed, som han tvertimod saa snart som muligt ønskede at komme ud af”.

Dette ble hans avskjed med direkte politisk aktivitet, og han delte i sine senere år sin arbeidsinnsats mellom stillingen som bankdirektør, som det primære, og deltakelse i en rekke styreverv i ulike organisasjoner og institusjoner med kulturelle og sosiale oppgaver. Han var for eksempel fra 1886 formann i foreningen for opprettelse av Nationaltheatret og fortsatte som formann i teaterets direksjon etter at det var etablert 1899. Han var også sentralt med i arbeidet for å sikre Kristiania kommune et friluftsområde for byens befolkning i området Holmenkollen–Voksenkollen. Han har fått sitt minnesmerke i form av en byste i nærheten av skianlegget ved Holmenkollen. En sidevei til Ankerveien har fått navnet Ryghs vei, og en gate på Ila heter Evald Ryghs gate.

Rygh var i sine yngre år også aktiv som publisist og skrev en rekke artikler i forskjellige publikasjoner, bl.a. hadde han under sitt opphold i Paris 1867 noen artikler i Morgenbladet om fransk politikk og 1868–72 en fast artikkel i samme avis om utenrikske forhold, samt artikler om finansielle og økonomiske spørsmål.

Evald Rygh ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1878 og til kommandør av 1. klasse 1891.

  • Alfabetisk Register til A. Erlandsens Efterretninger om Throndhjems og Tromsø Stifters Geistlighed (anonymt), 1860
  • Statsraaderne Furus og Ryghs Foredrag ved Folkefesten i Skøienlunden den 21de Juni 1891 (sm.m. O. A. Furu), særtrykk av Morgenbl., nr. 394 og 397, 1891
  • Christiania sparebank 1822–1897, 1897
  • Optegnelser fra barne- og ungdomsaarene, i Verdal historielag. Årbok for 1949, 1950
  • Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896

    Etterlatte papirer

  • Brev og opptegnelser i Håndskriftsamlingen, NBO
  • H. Gram: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • NFL, bd. 4, 1896
  • Brev og opptegnelser meddelt av Arne Rygh, i HT, bd. 36, s. 539–547, 1952–53 og bd. 37, s. 49–64, 1954–56
  • O. Dahl: “Høyre og regjeringsdannelsen i 1893”, i HT, nr. 46, 1967, særlig s. 277–278 og 299
  • E. Musum: Verdalsboka. Gards- og slektshistorie, bd. 3, 1930, s. 267–271
  • Bauta med portrettrelieff (granitt og bronse) av Gustav Lærum, 1917; Holmenkollen, Oslo