Filmregissør. Foreldre: Maskinreparatør Edvard Wilhelm Isaksen (1918–2000) og servitør Sylvia Anfrid Oline Opdahl (1921–). Gift 1985 med filmprodusent Peter Bøe (7.3.1950–), sønn av byråsjef Peter Rosendal Bøe (1919–99) og avdelingsdirektør Else Torgersen (1919–2002); ekteskapet oppløst 1999.

Eva Isaksen er en av norsk films mest særmerkte regissører, opptatt av samtidstematikk og tydelig inspirert av fransk og italiensk film.

Eva Isaksen tilbrakte de første barneårene i Finnmark og vokste senere opp på Jeløya ved Moss. Allerede som 8-åring skrev hun teaterstykker for ungene i gaten, som hun instruerte selv. 21 år gammel laget hun sin første kortfilm, en såkalt “Mossekrim” på Super-8. Egentlig hadde hun tenkt å bli skuespiller. Hun forsøkte seg også ved et par anledninger, bl.a. som tysk hore i en italiensk C-film, men valgte altså arbeidet bak kamera.

Samtidig som Isaksen studerte fransk og teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, arbeidet hun som praktikant i Fjernsynsteatret. 1978–80 gikk hun på filmlinjen ved Distriktshøgskolen i Volda, og hun fullførte sin cand.mag.-eksamen 1982. I Volda studerte hun sammen med filmkunstneren Eva Dahr. Det utviklet seg et interessefellesskap mellom dem som resulterte i nærmere samarbeid. Et fransk kulturstipend gjorde det mulig å reise til Paris, der de også fikk anledning til å lage en kortfilm sammen. I Norge kom de i kontakt med Studie-avdelingen ved Norsk Film A/S og utviklet bl.a. manuskriptet til novellefilmen Du er ikke alene, som ble produsert 1983 med støtte fra Kortfilm-utvalget og vist i NRK Fjernsynet.

Eva Isaksen var regiassistent og script under innspillingen av mange norske filmer, bl.a. Galskap, Sweetwater, Dykket, Landstrykere, og Buicken, før hun 1985 laget sin første helaftens spillefilm, Brennende blomster, sammen med Eva Dahr. Det er en oppvekstskildring fra Oslo etter manus av Lars Saabye Christensen. 1990 opplevde hun sitt store gjennombrudd med Døden på Oslo S, en kriminalfilm basert på en av Ingvar Ambjørnsens romaner om Pelle og Proffen. Filmen fikk glimrende anmeldelser og ble en stor publikumssuksess. Isaksen mottok både Amanda-prisen og Kritikerprisen for sitt finstemte regiarbeid.

Med to års mellomrom regisserte hun Det perfekte mord, bygd på Jan Kjærstads roman Homo falsus og Over stork og stein, en komedie om barnløshet. Hun bidrog også til episodefilmen 1996: Pust på meg! med episoden Hører du månen? Året etter fulgte thrilleren Cellofan – med døden til følge. For NRK har hun laget suksesseriene Nini – den stille uke og Sejer – se deg ikke tilbake, basert på en kriminalroman av Karin Fossum. fjernsynsserien Sejer (1999–2003) med Bjørn Sundquist som politimann, og komedien Mors Elling (2004) etter Ingvar Ambjørnsens roman Fugledansen.

Eva Isaksen har et spenstig grep på kriminalsjangeren, tydelig inspirert av fransk og italiensk film. Hun har ellers i perioder undervist på TV-linjen ved Høgskolen på Lillehammer og Teaterhøgskolen.

  • Du er ikke alene (sm.m. Eva Dahr), 1983
  • Brennende blomster (sm.m. Eva Dahr), 1985
  • Døden på Oslo S, 1990
  • Det perfekte mord, 1992
  • Hører du månen?, 1997
  • Cellofan – med døden til følge, 1998
  • Sejer – se deg ikke tilbake (fjernsynsserie), 2000
  • Nini – den stille uke (fjernsynsserie), 2001
  • TFL,1991
  • HEH 1994
  • SNL,bd. 7, 1997
  • Norsk Filminstitutt