Ballettpedagog og danser. Foreldre: Restauratør Hartwig Julius Hansen (1865–1938) og Therese Kristine Torsnes (1872–1936). Navneendring til Haalke ca. 1922. Søster til Hjalmar Haalke (1894–1964).

Eva Haalke var en av Norges fremste ballettpedagoger og utdannet en rekke dyktige solodansere.

Hun ble født i Trondheim, men familien flyttet til Kristiania da hun var ganske liten. Som 9-åring begynte hun med ballettundervisning hos Love Krohn, som drev mellomkrigstidens fremste klassiske ballettskole i Norge. Både her og hos Alfhild Grimsgaard, som hun kom til senere, fikk elevene ofte anledning til å delta i opptredener ved de profesjonelle teatrene. Som ung gjorde hun seg bemerket som danser ved teatrene i Oslo, Bergen og Trondheim i en lang rekke operetter og operaforestillinger. 1936 satte hun også opp en egen danseaften i Casino sammen med Vera Grimsgaard. Hun representerte Norge i Concours International de Danse i Brussel 1939.

Eva Haalke begynte å undervise allerede mens hun var i 20-årene, og under okkupasjonen, da mulighetene for å opptre var sterkt begrenset, overtok hun ansvaret for en ballettskole i Tønsberg. Det viste seg raskt at hun hadde et godt lag med elevene.

Etter krigen hadde Eva Haalke igjen noen år som utøvende danser i Stockholm og Oslo. Men 1947 reiste hun til London for videre studier hos Vera Volkova. Dette ble et vendepunkt, fordi hun her møtte Vaganova-teknikken, som representerte en grundig fornyelse av den russiske klassiske ballettradisjonen. Eva Haalke beskrev møtet med denne teknikken nærmest som å starte på nytt som danser, ekstra krevende i og med at hun nå var godt voksen. Men hun ble raskt så dyktig at hun i perioder overtok undervisningen. Hadde de britiske myndighetene innvilget arbeidstillatelse, ville trolig Eva Haalke ha forsvunnet videre ut i verden som danser. Men heldigvis for norsk ballett gikk det ikke slik.

Tilbake i Oslo startet Eva Haalke sin egen skole 1950. Hun var sterkt ønsket som danser og pedagog i den nyopprettede Ny Norsk Ballett (forløperen for Nasjonalballetten), men takket nei til dette for å konsentrere seg om sin egen undervisning. Og hun drev sin skole ufortrødent til langt over normal pensjonsalder. Hele tiden var hun en ambisiøs og stedig formidler av Vaganova-teknikken. Et annet av hennes viktige prinsipper har vært at barn bør begynne tidlig, slik at teknikken kan innstuderes så grundig at den til slutt blir som en refleks. Da først blir man fri nok til å kunne tilføre dansen pasjon og personlig uttrykk. Hennes elever beretter om lærerens enestående evne til å få frem ønsket om å yte maksimalt, fordi man føler man står overfor en stor kunstner.

Fra Eva Haalkes ballettskole kom bl.a. følgende dyktige dansere som ble solister i Nasjonalballetten i 1970- og 1980-årene: Bjørg Pahle, Willi Simensen, Vibeke Gurholt og Guri Pahle Glad. Men den største fjæren i hatten var trolig at Espen Giljane, påtroppende sjef for Nasjonalballetten fra 2001, som første nordmann noensinne ble tatt opp ved American School of Ballet som 16-åring og to år senere ble medlem av New York City Ballet. Det rangeres som verdens beste og mest krevende kompani, og her slipper man bare inn dersom den grunnleggende undervisningen har vært av beste merke. Dette illustrerer utmerket Eva Haalkes betydning for norsk dansekunst: Hennes skole fostret i en årrekke noen av de ypperste utøverne i faget.

For folk flest er Eva Haalke likevel ukjent. Det kommer dels av hennes personlige beskjedenhet. Dels må det forklares ved at dans er en kunstart som består av en symbiose mellom den synlige og den usynlige del av tradisjonen. Ballett kan kun læres ved mangeårig, direkte formidling fra menneske til menneske. Betydelige pedagoger, som Eva Haalke, er derfor like avgjørende for å skape sceniske resultater som utøvere med “star quality”.

  • T. Simonnæs, A. Graff-Wang og L. Ruud: Søknad om Kongens fortjenstmedalje, utarbeidet 1.12.1983
  • Alt for balletten, portrettprogram i NRK Fjernsynet 1980
  • “Ballettpedagog av 1. klasse”, i Programbladet nr. 16/1980