Fiolinist og musikkpedagog. Foreldre: Disponent Felix Glaser (1868–1956) og Jenny Rosenbaum (1873–1956). Gift 1) 1929 med pianist Kari Marie Aarvold (4.1.1901–3.10.1972), datter av rettsbetjent Jens Aarvold (1856–1927) og Mimi Kindblad (1876–1968); 2) med fiolinist Anne Christine Brinck-Johnsen (9.7.1941–), datter av sivilingeniør Richard Brinck-Johnsen (1914–2000) og Eva Gladys Baker (1911–98). Far til Liv Glaser (1935–).

Ernst Glaser var i en årrekke en av Norges fremste fiolinister og en elsket pedagog for to generasjoner musikere. Han organiserte og ledet flere ensembler og orkestre og virket som en stor inspirator for musikklivet.

Glaser vokste opp i Tyskland og studerte med R. Müller-Hartmann i Hamburg, Hans Mersmann i Berlin og Karl Andersen i Oslo. I årene 1921–25 var han elev av den ypperlige fiolinisten Carl Flesch i Berlin. Han debuterte i Hamburg 1921 og var ansatt som 2. konsertmester ved Städtisches Orchester i Bremen 1926–28.

Hans nære venn Max Rostal, også Flesch-elev, var 1. konsertmester ved Filharmonisk Selskaps Orkester (FSO) i Oslo fra 1927. Da han ble kalt til musikkhøyskolen i Berlin 1928, der han senere ble professor, foreslo han vennen som etterfølger. Glaser fikk jobben og ble i Norge resten av livet, unntatt tiden i Sverige under den annen verdenskrig, og tilførte FSO kontinuitet ved å bli ved institusjonen til 1969. Senere fikk hans elever Bjarne Larsen, Arne Monn-Iversen og Trond Øyen henholdsvis konsertmester- og 1.-fioliniststillinger i orkesteret.

I tillegg til stillingen som 1. konsertmester i FSO var Glaser også primarius i FSOs strykekvartett 1928–56, der bl.a. Bjarne Brustad var med. Fra 1958 var Glaser 2. konsertmester, og han startet FSOs meget populære kammerorkester, som han ledet til 1963. Ved siden av de musikalske evnene var Glaser svært språkmektig, og han var alltid orkesterets tolk når utenlandske solister og forbindelser var på besøk. 1969 sluttet han for å overta stillingen som rektor ved Musikkonservatoriet i Bergen.

Glaser presenterte seg høsten 1928 med glansnummeret Sibelius' fiolinkonsert, og hvert år etter dette var han solist i en fiolinkonsert. Han urfremførte en rekke norske verker, bl.a. fiolinkonserter av Finn Arnestad, Klaus Egge, Olav Kielland og Fartein Valen, og Bjarne Brustads rapsodi for fiolin og orkester, alle i Oslo og med FSO. Under verdensmusikkfesten i Amsterdam 1948 høstet han stor ros fra så vel komponisten som kritikerne for fremføringen av solistpartiet i Valens verk.

Han var også solist andre steder i Norge og i tallrike opptredener utenlands, bl.a. i Sverige, Danmark, Tyskland og Israel. Da Glaser ved 175-årsjubileet for Musikselskabet Harmoniens orkester under krigen skulle være solist på Ole Bulls fiolin ved en konsert i Bergen, demonstrerte nazipøbel mot ham. Det brøt ut slåsskamp mellom utsendt unghird på den ene siden og publikum og musikere på den andre, og blodet fløt da dirigenten Harald Heide ropte “Spell Ja, vi elsker, for faen” inn i tumultene. Da stilte hirden seg opp med armen i været, og Glaser kunne bli hjulpet ut bakveien.

Etter at Glaser 1969 hadde overtatt rektorstillingen ved Musikkonservatoriet i Bergen (nå Griegakademiet), og virket der til 1971, ble han utnevnt til musikksjef i Ålesund, hvor han foruten å lede musikkskolen dirigerte Ålesund Symfoniorkester. Hans arbeid her førte til en betydelig oppblomstring av byens musikkliv. Glaser brant for undervisningen, men var også sterkt engasjert i arbeidet med amatørorkestre. 1966–68 arbeidet han som instruktør og dirigent ved flere amatørorkestre i Sverige og Norge. Han dirigerte også Nord-Norsk Symfoniorkester på flere konserter under Festspillene i Harstad. 1976–77 underviste han i fiolin og kammermusikk ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Glaser var medlem av styret og programrådet i FSO og styremedlem i foreningen Ny Musikk.

  • Artikler i Dagbl. 8.3.1952, 31.10.1953, 6.11.1953 og 1.2.1957
  • H. Huldt-Nystrøm: Fra munkekor til symfoniorkester, 1969
  • biografi i CML, bd. 3, 1979
  • Oslo filharmonien 75 år, 1919–1994, 1994
  • artikler i Aftenp. 10.1.1970, 12.8.1999 og 18.9.1999
  • Tegning av Gösta Hammarlund, 1952; gjengitt i Dagbl. 8.3.1952
  • Fotografier gjengitt i Aftenp. 4.11.1953, 9.9.1969 og 10.1.1976