Statistiker. Foreldre: Professor Georg Johan Sverdrup (1885–1951; se NBL1, bd. 15) og Gunvor Petrea Gregusson (f. 1887). Ugift. Sønnesønn av Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845–99); brorsønn av Jakob Sverdrup (1881–1938; se NBL1, bd. 15).

Erling Sverdrup var professor i forsikringsmatematikk med matematisk statistikk ved Universitetet i Oslo (UiO) 1953–84, han bygde opp statistikk som nytt fag og profesjon i Norge, og han la aktuarutdanningen opp mot det nye statistikkfaget.

Han var født i Bergen, der faren den gang var lektor. 1928 flyttet familien til Aker (nå Oslo), og Erling tok examen artium på reallinjen på Riis skole 1935.

Som aktuarstudent deltok Sverdrup vinteren 1939–40 i et kurs i chifferteknikk som Generalstaben arrangerte ved UiO. Han ble knyttet til Forsvarets Overkommando 9. april 1940. Da Nord-Norge måtte oppgis, ble Sverdrup sendt via Tokyo til Washington, der han ble chiffersjef, bare 23 år gammel. Senere kom han til London, og da Finnmark ble frigjort 1944, ble han sendt dit som leder for chifferstaben. En kort periode etter krigen var Sverdrup med kapteins grad sjef for forsvarets sentrale chifferkontor.

Som ferdig aktuar høsten 1945 ble Sverdrup assistent for Ragnar Frisch ved Sosialøkonomisk institutt. Fra 1948 var han den eneste ansatte ved Forsikringsteknisk seminar. Sverdrup ville bli universitetsmann og avslo 1949 et fristende tilbud fra Statistisk Sentralbyrå om å bli statistisk konsulent direkte under den nye direktøren Peter Jakob Bjerve.

Som Rockefeller-stipendiat besøkte Sverdrup 1949–50 ledende miljøer innen matematisk statistikk i USA. Her studerte han faget i sin beslutningsteoretiske utforming, slik det var utviklet av Jerzy Neyman og Abraham Wald. Dette ledet til doktorgrad 1952. Året etter ble han professor i forsikringsmatematikk med matematisk statistikk ved Matematisk institutt, UiO. Etter at han ble pensjonert 1984, var Sverdrup seniorstipendiat under NAVF i tre år.

I doktorarbeidet og artikler som fulgte, bidrog Sverdrup til teorien for optimalitet av statistiske metoder. Som teoretiker gikk han ut fra at den statistiske metoden utarbeides før data foreligger. Ut fra faglig skjønn skulle forskeren utarbeide en modell for det aktuelle eksperiment, for å beregne sannsynlighetsfordelingen til avviket mellom den konklusjon en metode vil lede til og sannheten. Oppgaven er så å finne den metoden som gir minst mulig feil, statistisk sett. Sverdrups viktigste oppdagelse er at modeller av eksponensiell type er komplette, og at det derfor finnes optimale metoder innen denne sentrale modellklassen.

Sverdrup forsket i raptuser, som han sa. I en senere raptus tok han for seg det problem at forskeren gjerne vil ha svar på mange forskjellige spørsmål og gjerne skulle kontrollere sannsynlighetsfordelingen for de ulike feilene sett under ett. I visse tilfeller vil forskeren teste en vid klasse hypoteser, kanskje i prinsippet uendelig mange. Sverdrups forslag var først å gjøre en omforent klareringstest for å se om det kunne være grunnlag for å gå videre med enkelttestene. En annen raptus innen studiet av livsløp stimulerte den senere sterke norske og skandinaviske tradisjonen innen dette feltet, som er så viktig for medisin og demografi.

Det er som universitetslærer Sverdrup har satt dypest spor. Han moderniserte aktuarutdanningen, og sammen med Olav Reiersøl etablerte han et studium i matematisk statistikk, med hovedfag fra 1956. Sverdrup underviste etter egne kompendier. 1964 ble de til en lærebok i to bind, Lov og tilfeldighet, som to år senere kom i engelsk oversettelse. Med sine forelesninger, der han søkte å dramatisere de fundamentale prinsippene, og med sin bok preget Sverdrup det nye statistikkfaget. Han så statistikeren primært som en teoretiker som klargjør begrepene og utvikler metodikk for den enkelte anvendelse. Hans statistiker har ingen glupende appetitt på tall, men nærmer seg dem med sky forsiktighet, som han sa. Profesjonen av norske statistikere har nytt godt av den faglige entusiasmen og den teoretiske dannelsen Sverdrup gav.

Som i sitt fag kunne Sverdrup heller ikke i administrative eller politiske spørsmål gå med på lettvinte løsninger. Dette brakte ham ofte i mindretall, og han måtte skrive mange dissenser.

Sverdrup var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1954, av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap fra 1981 og av Institute of Mathematical Statistics. Han var også æresmedlem av Den Norske Aktuarforening og av Norsk Statistisk Forening.

  • Weight functions and minmax procedures in the theory of statistical inference, dr.avh., Archiv for matematikk og naturvitenskap, bd. 51, nr. 7, 1952
  • Similarity, unbiasedness, minimaxibility and admissibility of statistical test procedures, i Skandinavisk Aktuarietidskrift (Uppsala) 1953, s. 64–86
  • Lov og tilfeldighet, 2 bd. 1964, (revidert utg. av bd. 1, 1973, eng. overs. Laws and chance variation, Amsterdam 1967)
  • Estimates and test procedures in connection with stochastic models for deaths, recoveries and transfers between different states of health, i Skandinavisk Aktuarietidskrift, 1965, s. 184–211
  • The present state of the decision theory and Neyman-Pearson theory, i Review of the International Statistical Institute (Haag) 1966, s. 309–333
  • Tests without power, i Scandinavian journal of statistics (Stockholm) 1975, s. 158–160
  • K. Færden: Den Norske Aktuarforening i 50 år, 1954
  • Stud. 1935, 1960
  • HEH, flere utg.
  • R. Nordberg (red.): Twelve contributions to a tradition in statistics and actuarial science. Festschrift to Erling Sverdrup, Stockholm 1989
  • Ø. Borgan og A. Høyland: nekrolog over Erling Sverdrup, i Aftenp. 11.4.1994
  • T. Schweder: “Minnetale over professor Dr.Philos. Erling Sverdrup”, i DNVA Årbok 1994, 1995
  • E. Falk, G. Harbitz jr., H. Haugland og A. Aamodt: Den Norske Aktuarforening 100 år, 2004